Vårt Land, 30. mai 2016

Integrering – en nasjonal dugnad

Integrering er en toveis prosess. Bare når vi klarer å behandle hverandre som individer med egne ressurser, tanker og følelser, vil vi oppnå ekte integrering.

De fleste av oss har flyttet i løpet av livet og opplevd hva det vil si å være ny på et sted. Da er det viktig at vi føler oss integrert og inkludert i våre nye lokalsamfunn. Det gjelder også for flyktningene som nå kommer til Norge for å bli en del av det norske samfunnet. Frivilligheten har lenge tatt et ansvar for inkludering og integrering av de som flytter til et sted der de ikke kjenner noen fra før. De frivillige venter ikke på at staten eller kommunen skal be dem gjøre noe. De tar tak og sørger for inkluderingsaktiviteter som er tilpasset akkurat deres lokalsamfunn.

For det er ikke utelukkende politiske beslutninger og offentlige bevilgninger og ordninger som sikrer integrering. Integrering handler om å finne fellesnevnerne som binder oss sammen i hverdagen. I lokalsamfunnene har kunst, idrett og frivillighet en nøkkelrolle. Regjeringen samarbeider derfor med Kommunesektorens Organisasjon (KS) om kompetansebygging og spredning av gode eksempler på samarbeid mellom kommuner og frivilligheten.

I dag har KS og Frivillighet Norge, med støtte fra Kulturdepartementet, invitert kommuner, organisasjoner og andre interesserte til en nasjonal erfaringsutveksling på konferansen "Frivilligheten – veien til et inkluderende lokalsamfunn". Arrangørene har allerede gått ut til alle landets kommuner med gode råd til hvordan kommunene kan samarbeide med frivillige lag og foreninger for å skape et lokalsamfunn som fremmer integrering.

Frivillighet og hverdagsintegrering har et eget kapittel i Integreringsmeldingen som regjeringen la frem 11. mai. Kulturlivet, idretten og frivilligheten åpner dører, river ned murer og bygger broer. Vi må invitere folk med, organisere aktiviteter, dele opplevelser og bli kjent. Alt dette må skje der folk bor.

I begynnelsen av mai var jeg på Furuset i Oslo for å besøke Sajandan Rutthira, som mange husker som årets ildsjel under Idrettsgallaen på Lillehammer. Han bruker store deler av fritiden sin på ulike aktiviteter for barn, og utvikling av lederskap i bydelen sin. Jeg har møtt ham flere ganger etter gallaen på Lillehammer, jeg blir glad av å se den kraften han går inn i frivilligheten med. Vi trenger mange flere som han når vi skal lykkes med integreringen.

Lokale aktiviteter er nøkkelen til inkludering enten den nyinnflyttede kommer fra Syria, Somalia eller et sted i Norge. De som allerede bor i en kommune vet hva som finnes og hva som fungerer der de bor, og mange har lyst til å bidra til at nye innbyggere finner seg godt til rette. Dette må vi ta vare på.

For best mulig å få hjelp av frivillige krefter vil regjeringen også videreutvikle frivilligsentralene som møteplass og samhandlingsarena for lokal frivillighet. Vi har i dag 420 frivilligsentraler fordelt på 250 kommuner. Dette er et lavterskeltilbud med et mangfold av aktiviteter som bidrar til integrering der folk bor og skal bosettes. Det er ikke er nødvendig å melde seg på eller binde seg til å delta permanent. Pådriverne for aktivitetene er ofte innvandrere selv. Aktivitetene spenner fra leksehjelp og språkchat til selvhjelpsgrupper og internasjonale kvinnegrupper. Det arrangeres sykurs, parkdager og filmkvelder. Mange av frivillighetssentralene er åpne hver dag, også i helgene.

Regjeringen vil også legge til rette for kulturinstitusjoner og aktiviteter som bidrar til økt inkludering i kunst- og kulturlivet.Lokale idrettslag, bibliotek, sceneinstitusjoner, museer og andre kulturinstitusjoner er viktige møteplasser, som kan gi nyankomne innvandrere mulighet til deltakelse både som publikum og utøvere. Kunst, kultur og idrett er arenaer der mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer kan møte hverandre i felles opplevelser og aktiviteter.

Integrering handler om å forene krefter og bygge videre på det som allerede er i gang. Løfte fram i lyset de gode eksemplene slik at andre lar seg inspirere.

For de som venter på bosetting kan deltakelse i idrett, kunst og kultur være et viktig avbrekk i en vanskelig hverdag. Jeg vil rose de frivillige organisasjonene og kulturinstitusjonene som samarbeider om å gi et kulturtilbud til mennesker i mottak. For det er nettopp gjennom å gjøre det de er best på – nemlig drive med idrett, musikk, dans og teater at idrettslagene, korene, korpsene og kulturlivet blir integreringsarenaer der alle stiller med sine ressurser med et felles mål om å gjøre noe meningsfylt sammen.

Også i integreringsarbeidet har Norge mye til felles med våre nordiske naboer. Under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017 vil Kulturdepartementet derfor sette i gang en satsing for å styrke det nordiske samarbeidet på området med vekt på deling og utveksling av kunnskap, ideer og erfaringer mellom de nordiske landene om hvordan kulturlivet og frivilligheten kan bidra til integrering.

Integrering er en toveis prosess. Bare når vi klarer å behandle hverandre som individer med egne ressurser, tanker og følelser, vil vi oppnå ekte integrering. Sammen må vi være smarte og kreative. Dette er en nasjonal dugnad der alle må være med.