Plast i matfatet

Kronikk av klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Publisert i Nordlys 25.01.2018

 Plastforsøplingen av havet øker med skremmende hastighet og har også nådd Arktis. Den er en alvorlig trussel mot miljøet og våre muligheter til å leve av havet i fremtiden. Vi må stanse plastforsøplingen av matfatet vårt.

isbjørn
Foto: Hanne M. Ingebrigtsen/ Norsk Polarinstitutt

Nye næringer

Norge er i dag blant verdens største eksportører av sjømat fra fiskerier og oppdrettsvirksomhet. Norge forbindes med kaldt, rent hav og ren natur. Turister kommer hit for å oppleve denne rikdommen med bølgende hav og nordlys. 

Det er et stort potensiale i å utvikle nye næringer basert på levende ressurser fra havet. Det forskes på kommersielt fiske på nye arter og bruk av dyreplankton og tang og tare. Det kan bety økte inntekter og flere arbeidsplasser i nord. 

Skal det marine matfatet vokse, må vi ta bedre vare på det.  Klimaendringene gjør havene varmere og surere. Plast forurenser havet og livet som finnes der.

Det meste synker til bunns 

Fugl, fisk og andre dyr setter seg fast i garn og tauverk. De får skader, kveles eller sulter ihjel. Vi finner plast i magen på hval, i sjøfugl, i torsk og i blåskjell langs norskekysten. 

Vi ser plast i sjøen og langs strendene. Globalt stammer mye av plasten fra dårlig avfallshåndtering. Det vi ser er bare en liten del av problemet. Det meste av plasten i havet synker til bunns. En del ender på strendene og fraktes med havstrømmene.  På 2500 meters dyp i Framstredet i Arktis er det funnet plastposer og annet avfall i like store mengder som i havdypet utenfor Lisboa. Det er funnet plast i magen til nesten 90 prosent av sjøfuglen havhest ved Svalbard og i 20 prosent av snø- og kongekrabber i Barentshavet. 

Mikroplast i nanoplast

Med tiden – det kan ta flere hundre år – blir plasten brutt ned til små partikler, kalt mikro- eller nanoplast. Disse små partiklene kan vi finne igjen i for eksempel skalldyr og dyreplankton som igjen blir mat for større dyr. Vi har ikke kunnskap i dag som sier at plastpartikler i sjømat er farlig for menneskenes helse. Men usikkerheten er høy. EUs organ for matsikkerhet, European Food Safety Authority, er bekymret fordi det er påvist at nanoplast kan passere cellemembraner i dyr. 

Marin forsøpling er et globalt problem, men det er også et lokalt problem. Mesteparten av plasten man finner på strender i Sør-Norge, kommer fra landbaserte kilder som husholdninger, industri, bygg, anlegg og landbruk. Lenger nord øker andelen avfall fra fiskerier og andre sjøbaserte kilder. På Svalbard utgjør sjøbaserte kilder 80 prosent. 

Kartlegging av havbunnen i norske havområder har vist at over halvparten av plasten på havbunnen kommer fra fiskerivirksomhet. 

Nullvisjon

Hva kan så Norge gjøre med det voksende plastproblemet? 

Det må løses både lokalt, nasjonalt og gjennom internasjonalt samarbeid. Det var svært oppmuntrende at FNs Miljøforsamling før jul, etter et norsk initiativ, vedtok en nullvisjon for tilførsel av plast i havet. 

Vi samarbeider også med landene rundt Nordøst-Atlanterhavet om en handlingsplan mot marin forsøpling. Norge er en initiativtaker i Arktisk råds arbeid mot marin forsøpling, og vi har fått det inn på agendaen i miljøsamarbeidet med Russland. 

Vi jobber systematisk med forebygging av marin forsøpling og spredning av mikroplast fra norske kilder. 

Fiskebåter leverer avfall

Flere titalls fiskebåter og åtte havner, herunder Tromsø og Båtsfjord, deltok i fjor i prosjektet «Fishing for Litter». Fiskebåtene som får være med, kan levere inn eierløst avfall de får i fiskeredskapene sine gratis. Vi vil videreføre prosjektet i 2018. Samtidig utreder vi en varig løsning hvor alle fiskere og andre som får opp avfall fra sjøen kan levere dette gratis i havnene. 

Vi vurderer også å innføre en produsentansvarsordning for fiskeri- og oppdrettsnæringen. Det betyr at produsentene og importørene av utstyr til næringen får et ansvar for produktene gjennom hele livsløpet, også når det har blitt avfall. Dette kan for eksempel innebære at de får en plikt til å ta imot garnet når det er utslitt og ødelagt. 

Produsentansvarsordninger finnes i dag også blant annet for flasker og bokser, biler, emballasjeavfall og elektriske og elektroniske produkter. 

Vi vurderer også tiltak for å redusere spredning av mikroplast fra viktige norske kilder som bildekk og kunstgressbaner. 

Opprydding langs kysten

Opprydding av avfall langs kysten er viktig, også for å forebygge nedbrytning til mikroplast. Regjeringen har i 2018 satt av inntil 80 millioner som kan fordeles til støtte til tiltak for opprydning og forebygging. Regjeringen oppretter nå et kompetansesenter for oljevern og marint miljø som skal ha hovedkontor i Svolvær. Senteret skal særlig fokusere på opprydding av marin forsøpling. 

Vi trenger mer kunnskap om konsekvenser og omfang av plastforsøplingen, særlig om mikroplasten. Det er langt frem før vi har løst problemet, men det internasjonale engasjementet er stort. Bedre avfallshåndtering og forebygging i folkerike utviklingsland med høyt plastforbruk kan gi store resultater. Økt oppmerksomhet fra frivillige organisasjoner, næringsliv og myndigheter, og økt vilje til handling både nasjonalt og internasjonalt, viser at vi er på rett vei.

Til toppen