Vi kan utrydde ekstrem fattigdom

Kronikk i VG, 12. januar 2014

- Den globale, ekstreme fattigdommen er redusert fra 43 prosent i 1990 til 21 prosent i 2010. Det viser at gjennom målrettet samarbeid og ambisiøse mål er det mulig å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, skriver utenriksminister Børge Brende.

Tusenårsmålene fra FN-toppmøtet i 2000 er en av verdensorganisasjonens største suksesser. De har bidratt til å mobilisere politisk støtte, penger og partnerskap for store fremskritt i sosial og økonomisk utvikling. 700 millioner mennesker er løftet ut av ekstrem fattigdom. Andelen kvinner som dør i barsel, er nesten halvert. Det samme er antallet barn uten skolegang.

Men det gjenstår mye arbeid. Over én milliard mennesker lever fortsatt i ekstrem fattigdom, og mer enn 50 millioner barn får ikke utdanning.

Norske prioriteringer
Norge vil intensivere innsatsen for å oppnå Tusenårsmålene i de vel 700 dagene som gjenstår. Utdanning, særlig for jenter, og andre mål som barne- og mødrehelse, likestilling og arbeidet mot underernæring, må være prioriterte områder. Statsminister Erna Solberg leder FNs generalsekretærs pådrivergruppe for Tusenårsmålene og har dermed en sentral rolle i sluttspurten.

Samtidig vil vi ha høye ambisjoner i FN-prosessen med å utforme nye utviklingsmål etter 2015, der menneskerettigheter, demokrati og miljø er bærebjelker. Hovedmålet er å utrydde all ekstrem fattigdom innen 2030. For å få det til må verden enes om konkrete målsettinger og mobilisere tilstrekkelig vilje og ressurser. Fra norsk side vil vi i utgangspunktet særlig prioritere fem områder:

  1. Utdanning: Sikre at alle barn får gå i grunnskole og lære å lese, skrive og regne. Mer vekt på at både jenter og gutter får ta videregående utdanning.
  2. Global helse: Videreføring av mål for mødre- og barnehelse, malaria og hiv/aids, og nye universelle mål for livsstilssykdommer som vil være relevante for alle land, også vårt eget.
  3. Godt styresett: Demokrati og deltagelse for det sivile samfunn i politisk liv, åpenhet og forutsigbarhet for næringslivets investeringer, handel og økonomisk vekst.
  4. Likestilling og kvinners rettigheter: Fjerne vold mot kvinner, hindre barne-ekteskap og bekjempe diskriminering innen politikk og økonomi.
  5. Bærekraftig energi: Sikre energitilgang for alle, fordobling av andelen fornybar energi og økt energieffektivitet globalt.

Vil ha innspill
De nye utviklingsmålene etter 2015 må omfatte flere områder som Tusenårsmålene ikke har med. Sentralt vil være tilgang til rent vann, matsikkerhet, god naturressursforvaltning, hensyn til mennesker med funksjonshemming og andre sårbare grupper.          

Det er nå etablert et «Etter 2015-prosjekt» i Utenriksdepartementet for å sikre best mulig samordning nasjonalt og strategisk alliansebygging internasjonalt. Vi vil lytte til innspill i møter med det sivile samfunn og næringsliv her hjemme, og ta med innspillene i det arbeidet som skal munne ut i nye utviklingsmål på FN-toppmøtet høsten 2015.

Hvem skal betale
Mens verden diskuterer nye utviklingsmål, blir spørsmålet om hvordan disse skal finansieres stadig mer påtrengende. Offisiell utviklingsbistand er blitt gradvis redusert i mange land de siste årene som følge av finanskrisen. Samtidig har private investeringer i utviklingsland økt, nasjonalt næringsliv i mange land er sterkere og store beløp kommer inn fra diaspora-miljøer. Mange utviklingsland opplever dessuten sterk økonomisk vekst.

Dette gir grunnlag for at utviklingslandene i større grad kan ta styringen og generere inntekter til å nå sine egne utviklingsmål. Nøkkelen ligger i sterke institusjoner, godt styresett og et lovverk som ivaretar landenes egne interesser. Vi må arbeide for å begrense ulovlige kapitalstrømmer og skatteparadiser. Utviklingsland går glipp av større beløp gjennom skatteunndragelser, korrupsjon og kriminalitet enn den samlede globale bistanden.  Landenes egen evne til å sikre seg inntekter er avgjørende for bærekraftig økonomisk vekst.

Norge vil opprettholde et høyt nivå på bistanden. Det er viktig for den politiske forhandlingsprosessen, for direkte fattigdomsbekjempelse, og som katalysator for investeringer og partnerskap med privat sektor.

Ambisiøst men mulig
Vi har sett hvor viktig Tusenårsmålene har vært for verdens utvikling og våre egne bistandsprioriteringer. Den globale ekstreme fattigdommen er redusert fra 43 prosent i 1990 til 21 prosent i 2010. Det viser at gjennom målrettet samarbeid og ambisiøse mål er det mulig å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030.