Sammen om jobben

Kronikk i Stavanger Aftenblad, 19. juni 2015

Utviklingsland ønsker seg investeringer og en framtid der de ikke er avhengige av bistand. Regjeringen presenterer i dag ny politikk for å bistå utviklingslandene med å skape vekst, sammen med næringslivet, skriver utenriksminister Børge Brende i forbindelse med at stortingsmeldingen om næringsutvikling innen utviklingssamarbeidet ble lagt fram.

Det økonomiske verdensbildet er i endring. I 2010 ble størsteparten av verdens samlede bruttonasjonalprodukt (BNP) for første gang skapt utenfor OECD. De siste 25 årene er andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom mer enn halvert. I alt 700 millioner mennesker har kommet over grensen for ekstrem fattigdom. 2013 anslo Verdensbanken at det var behov for 600 millioner nye arbeidsplasser i løpet av de neste 15 årene. Tilgang til jobber med gode arbeids- og lønnsvilkår er en av de sterkeste drivkreftene i kampen mot fattigdom. Regjeringen legger i dag fram en stortingsmelding om hvordan norsk bistand skal bidra til fattigdomsreduksjon gjennom å legge til rette for private investeringer og jobbskaping. Økt innsats for å bedre rammevilkår for private investeringer i utviklingsland og styrket samarbeid med næringslivet er viktige elementer.

Styrke samspillet

Regjeringen satser på katalytisk bistand, bistand som utløser innsats fra andre, ikke minst fra privat næringsliv. I 1990 utgjorde bistand 63 prosent av alle kapitalstrømmer til lav- og lavere mellominntektsland. I 2013 var denne andelen redusert til 21 prosent. Siktemålet må være at bistand skal bli overflødig. Det kan vi oppnå gjennom å bidra til en inkluderende og bærekraftig vekst som skaper jobber og bidrar til kompetansebygging.

Ulike aktørers fortrinn må utnyttes på en bedre måte enn tidligere. Derfor vil vi styrke samspillet med norsk næringsliv og norske kunnskapsmiljøer på områder der de har særlige forutsetninger for å bidra. I særlig grad gjelder dette energi, IKT, landbruk, fisk/marine ressurser og maritim sektor. På andre områder vil de internasjonale finansinstitusjonene og FN være sentrale samarbeidspartnere.

Nytte og lønnsomhet

Mange norske bedrifter opererer i, eller viser interesse for, markeder i utviklingsland. Dette er til gjensidig nytte både for bedriftene og vertslandet. Vi legger til rette for partnerskap som møter utviklingslandenes behov, samtidig som det må være lønnsomt for de involverte bedriftene. Vi vil øke bruken av innovative finansielle virkemidler som kan bidra til å utløse kapital og innsats fra private aktører, og vil også styrke Norfund om en sentral kanal for støtte til næringsutvikling og investeringer i fornybar energi.

Lokale ringvirkninger

I noen land ser vi at store investeringer, ofte knyttet til petroleum eller annen råvareindustri, ikke gir utslag i velferdsutvikling for folk flest. Økonomien vokser, men de positive ringvirkningene i samfunnet uteblir. Det er behov for å sikre at veksten blir inkluderende. I land med store norske investeringer vil vi derfor samarbeide tettere med næringslivet om tiltak som kan bidra til å øke de lokale ringvirkningene av det norske engasjementet, slik at utviklingseffekten blir større. Utvikling av kvalifisert arbeidskraft lokalt er et slikt tiltak. Derfor satser vi på bedre kvalitet i både yrkesutdanning og høyere utdanning.

Utdanning og forskning gir helt avgjørende bidrag til et velfungerende næringsliv. For at utviklingsland skal kunne hevde seg i den globale konkurransen, trengs kompetanseløft på alle nivåer. På samme måte som næringslivets aktiviteter bidrar til vekst, kan norske kunnskapsmiljøer gi viktige bidrag til økonomisk utvikling gjennom kapasitetsbygging og kompetanseoverføring.

Økt handel skaper vekst

Regjeringen la nylig fram en stortingsmelding om global handel. Også denne meldingen har viktige budskap for næringsutvikling i fattige land. Økt handel er viktig for å skape varig vekst i utviklingsland. Økt handel kan også skape økt sysselsetting og dermed gi flere muligheten til å arbeide seg ut av fattigdommen. Erfaringene viser at markedsadgang alene ikke er tilstrekkelig for de fattigste landene. Disse landene mangler ofte nødvendige forutsetninger når det gjelder handelsprosedyrer, produksjonskapasitet, infrastruktur og markedsføringskompetanse. Mange eksportører har behov for støtte for å bedre produktenes kvalitet slik at de innfrir de standardkrav som gjelder på de enkelte markedene. Økt satsing på handelsrettet utviklingssamarbeid er derfor nødvendig for å virkeliggjøre målet om økt eksport og bedre integrasjon i den globale økonomien.

Demokratiutvikling

Målet for utviklingspolitikken er å bidra til økt demokratisering, realisering av menneskerettighetene og til at mennesker kan arbeide seg varig ut av fattigdommen. Verdiskaping og nye jobber er grunnleggende for å få til dette. Derfor varsler regjeringen nå en kraftig styrking av innsatsen for næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet.