Momenter, anslag og stikkord.
Sjekkes mot fremføringen.


• Velkommen til statssekretær Øverland fra KKD.

• Egne, umiddelbare inntrykk fra dette arbeidsområdet, som er et givende felt og et prioritert felt. Kultur er budbærere. – Som fotografiet av Jan Garbarek på en jazzklubb i Hanoi. Og om noen dager skal jeg åpne Høstutstillingen og det gleder jeg meg til. På samme måte har det vært givende – og en prioritert sak for meg – å åpne Varangerfestivalen i Vadsø for et par uker siden, og jeg var tirsdag kveld i Haugesund og åpnet New Nordic Film under filmfestivalen der. Jeg opplevde nylig også Ungdomssymfonikerne.

• Denne delen av topplederkonferansen skal sette fokus på:

  • målene for virksomheten på kulturfeltet,
  • gi ideer til virkemidler og tiltak,
  • presentere grep som hjemmeapparatet kan ta for å bistå i arbeidet ute, og
  • fremheve at kultursamarbeidet med utlandet og vår rolle, er en del av Kulturløftet: Helheten: Nasjonalt – internasjonalt. Synergier hjemme – ute.
     

• Om Utenriksdept og Kulturdept: Samarbeidet mellom Kulturdepartementet og UD skal i sum styrke den internasjonale dimensjonen i Regjeringens kulturløft.

• En kartlegging av ressurser og planer på dette feltet er nå igangsatt i de to departementer, også i forhold til de store aktører på regionalt og lokalt plan i Norge. Dette arbeidet, med konkrete strategier på egne kunstfaglige og geografisk definerte områder, ser vi for oss avsluttet i løpet av høsten. Slik at de to departementer synliggjør sin felles plattform i samarbeidet med de kunstfaglige organisasjoner i Norge.

• Utenriksstasjonene må merke seg de overordnede målene for kulturpolitikken i Norge, som Øverland kom inn på, og vektleggingen av bl.a. film, musikk og design, og vektleggingen av knutepunktinstitusjonenes betydning.

Innledningsvis: Overordnet målsetting

• Kulturarbeidet viktig, og må være en sentral del av stasjonenes arbeid. Eksempel: Ibsenåret 2006. Internasjonal forankring. Universelle temaer. Utgangspunktet for stort antall arrangementer i utlandet. Samtidig må vi huske på: ”Ibsen går godt av seg selv, og vi ’trenger’ nok Ibsen mer enn han ’trenger’ Utenriksdept eller andre for å profilere seg” Og ”Ibsen ville neppe likt om han ble brukt for å selge norsk laks”.

• Kulturarbeid er omdømmebygging.

• Internasjonalt kultursamarbeid en integrert del av norsk utenrikspolitikk. Og en ressurs i utøvelsen av også andre politikkområder.

• Internasjonalt kultursamarbeid er – som nevnt – en integrert del av Regjeringens kulturløft.

• Kultursamarbeidet hjelper til i dialogen med tjenestelandet. Synliggjør våre holdninger og verdier.

  • Styrker bildet av Norge som en moderne kultur- og kunnskapsnasjon.
  • Styrker det brede engasjement i vårt forhold til omverdenen.
  • Styrker norsk kulturlivs internasjonale nettverk. Gir impulser til Norge.

• Kultursamarbeidet med ’land i sør’: Gjennom utvekslingstiltak og oppbygging av institusjoner for et fritt og variert kulturliv: Fremmer menneskerettighetene generelt og ytringsfriheten spesielt. Kultur som en kanal.

Fire konkrete eksempler:

Litteratur og samfunnsspørsmål:

• Seminaret ”Noras søstre”. Prosjekt sprunget ut av Ibsenåret. Ibsen som utgangspunkt for debatt om likestilling og kjønnsroller i ulike land og kulturer. Å møtes på en slik kultur/politikk-plattform vellykket i Egypt, Kina, Mosambik, India og sist i Israel, der 400 personer møtte fram til fem timers seminar. Nå videre til: Russland, Malawi, Palestina, Ungarn, Brasil og Chile i denne seminarrekken. Nettopp besluttet: Å følge opp Ibsenåret med å sette av 5 millioner kroner til ulike relevante tiltak videre i 2008.

Kultur, nettverksbygging og ytringsfrihet

• Ambassaden i Kabul: En stasjon med særlige utfordringer, også i sitt arbeid med kultur. Har konsentrert seg om støtte til afghanske institusjoner som ruster opp historiske viktige bydeler i Kabul. Og teatret Den Nationale Scene i Bergen samarbeider med nasjonalteatret i Kabul. Utveksling mellom teaterarbeidere. Nå utlyses en dramatikerkonkurranse.
      
Kultur, design og omdømme

• Ambassaden i London: Fokus bl.a. på design. Langsiktig og målbevisst strategi, vært med å bygge opp merkevaren ’100% Norway’, som nå gjenkjennes av britiske aktører innen innovativ design. Arrangementer. Støtte. Nettverksbygging.

Nordområdene. Nasjonalt – internasjonalt

• Et eget prioritert felt og del av selve nordområdestrategien. Styrket med 10 millioner kroner – egen pott (02-midler). Eksempel: Barentsdagene, som startet opp i fjor i Tromsø, i år i Bodø. Når nye målgrupper. Gjennomført en egen ungdomskonferanse i fjor. Folk-til-folk tiltak, øker engasjementet i regionen. Kulturtiltak og også arrangementer innen informasjon og presse, møteplasser og konferanser. Urfolksdimensjonen. Svenske, finske og russiske partnere trukket inn via lokale nettverk. Et eventuelt OL i Tromsø vil ha stort potensiale. Idrett.
 
Noen ord om virkemidler, ressurser og metoder

• De overordnede mål for kultursamarbeidet stiller krav til stor kreativitet ute.

• Stasjonene må ha et aktivt forhold til kulturinstitusjoner i vertslandet. Stasjonene må være relevante samarbeidspartnere, som kan formidle kontakter til fagmiljøer hjemme og ute. Det fordrer kunnskap. Her kan dere lære av hverandre, dele ”lessons learned”.

• Dere må utnytte det avtalebaserte samarbeidet som er mellom departementene og kulturlivets organisasjoner i Norge. Se heftet ”Målsetting og retningslinjer for det utenrikskulturelle arbeid”.

• Dere må utnytte departementets evaluerings- og rapporteringverktøy. Viktig for gjensidig erfaringsutveksling og ressursunyttelse.

• Bruk Norgesportalen, stasjonenes viktigste informasjonskanal. Kulturprofilen på stasjonenes egne hjemmesider er helt sentral.

• Kultursamarbeidet må også synliggjøres på web – på regjeringen.no. Send hjem eksempler.

• Mangel på ressurser er et tilbakevendende tema: Kulturfeltet under denne regjeringen har hatt stor vekst – rundt 40 %.

• Men for stasjoner med små egne kultur- og profileringsbudsjetter vil det fra 2008 bli satt av flere midler fra en pott det kan søkes om prosjektstøtte fra.

• Bruk presse- og besøksreisene godt. Viktig virkemiddel som bygger nettverk og øker kunnskapen om Norge og norske forhold.

• Viktig å koble kultur og næringsliv lokalt.

Noen konklusjoner

• Kultur en sentral plass i norsk utenrikspolitikk. Kunst og kunstnerisk dialog styrker Norges stemmer ute. Tenk nasjonalt (Kulturløftet) – og internasjonalt.

• Vår egen kultur avhengig av bred internasjonal kontaktflate for å vokse og være ankerfeste for egen identitet i en globalisert verden.

• Jeg ønsker fra dere:

  • Enda større aktivitet, for å styrke nettverket til viktige kulturinstitusjoner, flere tiltak for å styrke dialogen mellom disse og norske miljøer.
  • Økt informasjon om norsk kulturliv ute, enda flere presse- og ekspertbesøk, og økt kulturutveksling mellom Norge og vertslandet. Eksempel: Jeg var på filmfestivalen i Haugesund for et par dager siden og så hvordan ambassaden i Roma hadde bistått i å bringe italienske filmfolk dit.
  • Gi kultur en naturlig plass i omdømmeplanene.
  • Suksess i kulturarbeidet ligger ikke i store engangsarrangementer i utlandet, men i ”en jevn strøm” av engasjement, samarbeidsprosjekter, vedvarende kontakt og nettverksbygging, som stimulerer til etterspørsel utenfra.

 

(*) Denne delen av Topplederkonferansen (en årlig samling av alle stasjonssjefer ved norske ambassader og delegasjoner, m.fl.) var åpen for pressen.