Kjære alle sammen,

Veldig kjekt å se dere. Og veldig kjekt å være her hos Laerdal - en av landets viktigste bedrifter. 

Et selskap som etter min mening, får for lite oppmerksomhet når vi snakker om de fremste selskapene i landet vårt.

Og det sier jeg ikke bare som rogalending.

I en region hvor oljå naturlig nok har tatt opp mye plass og ressurser, har dere gått deres helt egen vei – og vokst dere store langt utover norske landegrenser. 

Det er ikke minst, på grunn av kvaliteten på det som leveres. Som år etter år redder liv over hele verden. 

Og nettopp kvalitet er grunnen til at vi er her i dag: Kvalitet i utdanningen i landet vårt.

Det er gode spørsmål som stilles på denne konferansen. 

For gode venner, vi lever i spesielle tider. 

Og kanskje mer enn noen gang kjenner jeg på hvor meningsfylt det er å jobbe med norsk skole og utdanning til ungene våre.  

I urolige tider, blir noen ting veldig tydelig:

En god skole – en skole som skaper en velinformert, en kompetent og en kunnskapsrik befolkning – er et av våre viktigste vern i tiden som kommer. 

Spesielt når vi ser at sterke krefter lyktes i å splitte folk opp og sette dem opp mot hverandre – også i samfunn som likner på vårt eget.

Derfor må vi sørge for en utdanning med kvalitet i alle ledd.

Som en klok dame sa det: Alt henger sammen med alt.

Mer kvalitet i utdanning er nøkkelen til innovasjon og fortsatt økonomisk vekst for landet vårt.

Det er nøkkelen til et godt helsevesen, til et skapedyktig næringsliv og til et trygt samfunn.

Ikke minst, er det nøkkelen til å utdanne samfunnsbevisste, trygge mennesker, som kan - og ønsker - å bidra inn i fellesskapene våre.

For våre unger vil møte et samfunn hvor ting skjer raskere, enn i den verden vi vokste opp i.

Ungene våre vil møte et Norge i omstilling. Et samfunn hvor vi blir flere og flere eldre. Hvor vi allerede nå mangler folk i de fleste bransjer.

Ungene våre vil møte et høykompetent arbeidsliv. Hvor de må kunne tilegne seg ny og relevant kunnskap gjennom hele livet.

Og de vil møte et høyteknologisk samfunn. Som paradoksalt nok gjør behovet for gode mellommenneskelige ferdigheter større. Hvor spesielt evnen til å samarbeide, tilpasse seg, stå i endring og tåle motgang, kanskje er viktigere enn noen gang.

Den omstillingen Norge nå er – og må – gjennom, er ikke noe nytt for oss. Vi har alltid vært et land i omstilling.

Men dagens verdensutvikling og at vi blir flere eldre her til lands, gjør at både vi politikere og dere i næringslivet må stille oss selv tøffe spørsmål:

Bruker vi ressursene våre smart nok?

Bruker vi kronene våre godt nok?

Og ikke minst, bruker vi folkene våre klokt nok?

Menneskene i landet vårt er og blir Norges viktigste ressurs. 

Og fremover vet vi at flere må inn i helse og omsorg. Vi vet at flere må inn i Forsvaret. Og vi vet at mange skal inn i privat næringsliv, spesielt på teknologifronten.

Men her har vi ikke råd til at folk jobber i andre bedrifter enn de som faktisk er lønnsomme og bidrar til vekst.

Det stiller krav til næringslivet og dere bedrifter. Til utdanningen vår. Og det stiller krav til oss i regjering.

Og vi har derfor satt oss noen helt klare prioriteringer:

Vi må sørge for at de nesten 700 000 som i dag står uten jobb, kommer seg inn i arbeidslivet fremover.

Vi må sørge for at de som allerede er i jobb, får mulighetene til å skaffe seg oppdatert og relevant kompetanse.

Og vi må ikke minst, sørge for å lage verdens beste fellesskole og utdanningsløp for ungene våre. Som forbereder dem for det arbeidslivet og det voksenlivet de skal ut i.

                                                                 *

Men gode venner,

da vi tok over styringen for snart fire år siden, overtok vi en skole med historisk dårlige læringsresultater.

I 2022 – det siste året vi har data fra – hadde aldri flere norske elever vært på de laveste mestringsnivåene. Både i matte, lesing og naturfag.

Samtidig med dette, var motivasjon og trivsel på vei ned. Og fravær og mobbing på vei opp i skolen.

Den utviklingen har vi jobbet steinhardt for å snu.

Men der våre politiske motstandere ofte sier at svaret på bedre resultater, er å dytte flere timer inn i skolen har vi andre løsninger.

Mine unger går nå på skolen med et timeantall som tilsvarer to år mer enn det jeg gjorde. Uten at resultatene - som vi ser - har blitt noe bedre. Heller det motsatte.

Vårt svar er ikke flere timer, men bedre timer. Mer kvalitet i det vi gjør.

Og her har vi satt en tydelig retning:

Mer ro og konsentrasjon inn i skolen.

Mer bok og mindre skjerm.

Mer fokus på at læreren selvfølgelig er sjefen i klasserommet.

Mer fokus på grunnleggende ferdigheter, spesielt lesing.

Og ikke minst, en mer praktisk, variert og aktiv skolehverdag.

For alt henger altså sammen med alt.

Derfor skal vi også starte helt fra ungene våre sine første leveår.

Forskning fra OECD, viser tydelig at land som investerer i barnehager, får en effekt i reduserte sosiale forskjeller i befolkningen på lengre sikt.

Høy barnehagedekning vet vi også gir høyere arbeidsdeltakelse, ikke minst blant kvinner.

Derfor er det ikke tilfeldig at denne regjeringen har gjort maksprisen i barnehagen historisk lav.

Legg til gratis kjernetid på SFO for alle landets 1.- 2.- og 3. klassinger, så sparer en barnefamilie nå nesten 100 000 kroner per unge.

Det sørger for at flere unger får være med i disse avgjørende fellesskap. Og det sørger for at flere foreldre får jobbe og bidra inn i samfunnet. 

Men vi er på ingen måte i mål.

Og jeg er spesielt bekymret over bemanningen og det høye sykefraværet i barnehagen. Som er høyere enn i de fleste andre sektorer.

Det er alvorlig når vi vet at forskning viser direkte sammenheng mellom hvor høyt sykefravær en unge opplever i barnehagen - og læringsresultatene til den samme ungen i 1.-3. klasse.

Alt henger sammen med alt.

Og i regjering jobber vi nå hardt for å sørge for bedre bemanning i barnehagen.

                                                             *

Så gode venner, så er det skolen.

Hvor vi altså har satt en klar retning:

Vi har sørget for mer ro og konsentrasjon i klasserommet.

Mobilen er endelig ute. 96% av alle landets barne- og ungdomsskoler sier de nå har mobilregler.

Elevenes skjermer skal nå ha filter, så forstyrrelser og fristelser blir færre.

Vi har gitt klar beskjed om at læreren selvfølgelig er sjefen i klasserommet. Og gjort konkrete lovendringer, for å gi mer trygghet og økt handlingsrom i jobben.

Vi har vært tydelige på at vi skal stille krav til elevene våre – med omsorg.

At de lærer at stress og press i større grad, er noe de skal takle.

Og at de møter opp og i tide, gjør det de skal - og bidrar til at folk rundt seg har det bra.

Akkurat som de må, i det arbeidslivet de skal ut i.

                                                             *

Grep to – er et grunnleggende løft i grunnleggende ferdigheter.

Spesielt på lesingen.

For lesing er nøkkelen til å gjøre det godt i alle fag.

Og som det poengteres i invitasjonen til denne konferansen:

En forskjell på 1% i voksnes leseferdigheter mellom land kan gi 2,5% forskjell i arbeidsproduktivitet og 1,5% forskjell i BNP per innbygger.

De siste årene har vi tredoblet midlene til skolebibliotekene.

Ikke minst, har vi to år på rad øremerket midler spesifikt til fysiske lærebøker.

Dette er svært uvanlig at staten gjør, men det viser at vi mener alvor.

Balansen mellom skjerm og bok må bli bedre enn vi har i dag.

Spesielt når forskningen er såpass tydelig på at ungers leseforståelse blir betraktelig bedre når de leser lengre tekster på papir enn på skjerm.

                                                               *

For det tredje, så er vi i gang med et av de viktigste løftene i norsk skole på mange år:

En mer praktisk skole, hvor skolehverdagen er mer variert og mer aktiv for ungene våre. 

Skoler over hele landet får nå mer utstyr og bedre lokaler.

Lærerne får flere faglige ressurser til å lage en mer praktisk undervisning.

Og flere lærere får nå mer kompetanse i de praktiske fagene, som kunst og håndverk, musikk og gym. Som vi vet har positiv effekt på også teoretiske fag som matte og norsk.

Alt henger sammen med alt.

For både forskning og lærerne selv, sier at mer praktisk undervisning gir mer motivasjon, som gir mer læring og gir mer trivsel.

                                                              *

Og for det fjerde, så har vi gjort et historisk løft på yrkesfagene.

Fordi vi vet at landet vårt vil kunne mangle 85 000 fagarbeidere innen 10 år. Mange av dem innen helse.

Resultatet er at:

Aldri før har flere søkt på yrkesfag som nå.

Aldri før har flere fullført og fått med seg fagbrevet ut i arbeidslivet.

Aldri før har så mange nyutdannede fagarbeidere kommet seg så raskt ut i jobb.

Og jeg er også veldig glad for å kunne si at det mest populære utdanningsprogrammet i år, er helse- og oppvekstfag.

                                                               *

Kjære alle sammen,

Norge har alltid vært et land i omstilling.

Store endringer i næring, teknologi og demografi har aldri stoppet oss i dette landet fra å kaste oss rundt, tenke nytt og gjøre det som kreves:

10 år før vi fant den første oljå i Nordsjøen, slo en rapport fast at vi aldri kom til å finne petroleum langs norskekysten.

Men på rekordtid ble vi eksperter i en helt ny og fremmed næring.

For 50 år siden var fiskeoppdrett en liten tilleggsnæring for noen få.

I dag produserer vi over halvparten av all atlantisk laks i verden.

Og i norsk næringsliv har vi opp gjennom - hatt uredde selskaper som Laerdal – som startet opp som leketøysprodusent og forlag – og som nå redder liv over hele verden.

Forskning, teknologi og ikke minst, menneskene i landet vårt vil ta oss steder vi ikke kan forestille oss akkurat nå.

Grunnlaget for å klare disse omstillingene ligger i utdanningsløpet til ungene våre.

Jeg kommer alltid til å mene at fellesskolen er – og alltid har vært – Norges største konkurransefortrinn.

Fordi den skaper nødvendig tillit til hverandre, på tvers av alle forskjellene mellom oss. Fordi den speiler det brede lag i det samfunnet ungene våre faktisk skal ut i.

Tenk dere selv – de fleste her i dette rommet, er et produkt av fellesskolen.

Den gjør Norge til Norge.

Samtidig som fellesskolen alltid har vært med å forberede ungene våre på et arbeidsliv i omstilling.

Til et voksenliv hvor vi bidrar.

Og til et samfunnsliv som trenger folk som tenker nytt, som jobber hardt og som står godt i endring.

Takk for meg.