Landmaktutredningen: Møtte referansegruppen

Forsvarssjefen har opprettet en referansegruppe til støtte for arbeidet med landmaktutredningen. Denne uken møtte representanter fra industri, politi, sivile etater og samfunn til orientering og diskusjon om utredningen.

De åtte representantene i referansegruppen hadde tirsdag 31. januar sitt første møte med forsvarssjefen, sjef forsvarsstab og utredningsleder Brandvik. Formålet med møtene er å skaffe et bredest mulig beslutningsgrunnlag i arbeidsprosessen.

Geir Håvøy, Kongsberg Gruppen, Cecilie Daae, DSB, Morten Brandtzæg, NAMMO, Aril Brandvik, Landmaktutvalgets arbeidsgruppe, Haakon Bruun-Hanssen, forsvarssjef, Erik Gustavson, sjef Forsvarsstaben, Ketil Olsen, sjef MMB, John-Mikal Størdal, FFI, Kjetil Nilsen, NSM, Odd Reidar Humlegård, politidirektør, Are Thomasgard, Landsrådet for Heimevernet.
Geir Håvøy, Kongsberg Gruppen, Cecilie Daae, DSB, Morten Brandtzæg, NAMMO, Aril Brandvik, Landmaktutvalgets arbeidsgruppe, Haakon Bruun-Hanssen, forsvarssjef, Erik Gustavson, sjef Forsvarsstaben, Ketil Olsen, sjef MMB, John-Mikal Størdal, FFI, Kjetil Nilsen, NSM, Odd Reidar Humlegård, politidirektør, Are Thomasgard, Landsrådet for Heimevernet. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Viktig å forstå hverandres kapasiteter

Referansegruppen ble orientert om det sikkerhetspolitiske bakteppet, bakgrunnen for arbeidet, mandat og prosess, samt en gjennomgang av de utfordringene landmakten står overfor. De ulike konseptuelle alternativene som vurderes i utredningen ble gjennomgått og forklart, og det ble lagt til rette for diskusjoner rundt grunnlaget for utredningen.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård var engasjert i de militærfaglige vurderingene rundt de ulike alternativene.

– Det er interessant å få innsikt i Forsvaret sine betraktninger rundt disse problemstillingene. Vi får god bakgrunnsinformasjon gjennom orienteringene. Det er viktig for å forstå totalforsvarets kapasiteter og utfordringer i tiden fremover, også for oss, sier Humlegård.

– Vi jobber jo nært med Forsvaret i mange sammenhenger, og vårt samarbeid med Heimevernet er for eksempel viktig i en totalforsvarssammenheng. I utredningen av landmakt ser vi også på grensesnitt mellom roller, både i fredstid, sivile kriser og militære situasjoner.

Videreutvikling av totalforsvarskonseptet

Direktør for Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB), Cecilie Daae, vil bidra med flere dimensjoner i arbeidet med landmaktutredningen.

– Det er viktig å se på videreutvikling av totalforsvarskonseptet. Vi må belyse hva sivilsamfunnet trenger av Forsvaret i hele krisespekteret fra fred til krig. Men også motsatt, for tosidigheten her er viktig, sier Daae, og tilføyer at hun også vil bringe inn kunnskap om hvilke systemer vi har innenfor samfunnssikkerhet og beredskap på sivil side.

Leder av rådgivningsorganet Landsrådet for Heimevernet, Are Tomasgard, understreker viktigheten av å bringe inn kunnskap til Forsvaret om hvordan det sivile samfunnet fungerer.

– Kunnskapsdeling er viktig. For eksempel med tanke på opinionspåvirkning som kan skje i en tidlig fase i et langt hendelsesforløp, før det skjer noe alvorlig, og før våpen kommer inn i bildet. Da er det viktig å kjenne til hvordan sivilsamfunnet fungerer, sier Tomasgard.

Natoperspektivet

Viseadmiral Ketil Olsen er sjef for Militærmisjonen i Brussel. Han jobber for tiden med brennaktuelle tema, som representant i Militærkomiteen i Nato.

– Natoperspektivet på dette er at vi er sammen om alt vi gjør, noe som både fordrer enighet om hvilken vei vi går politisk, og hvordan vi samarbeider på militær side. Sett fra militærkomitéen så gjelder det å finne felles løsninger, på tross av indre spenninger innad i alliansen, sier Olsen.

Denne uken møtte representanter fra industri, politi, sivile etater og samfunn til orientering og diskusjon om landmaktsutredningen.
Denne uken møtte representanter fra industri, politi, sivile etater og samfunn til orientering og diskusjon om landmaktsutredningen. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Hvordan er betydningen av landmakt i Nato?

– Nato utplasserer i disse dager styrker i Baltikum, ikke så store at de utgjør en trussel, men slik at de utgjør en synlighet. Det er noe alliansen har besluttet at vi skal gjøre. Så landmakten, det å ha føtter på bakken, er viktig for Nato fordi det er et klart signal. I tillegg gir det god felles øving og trening, når vi er mange nasjoner sammen, understreker Olsen.

På det neste møtet med referansegruppen som skal finne sted i mars, vil referansegruppen gå enda dypere inn i problemstillingene, og de vil gi innspill til arbeidet sett fra sitt ståsted. Etter hvert skal det diskuteres ulike organisasjons- og bemanningsalternativer, samt kostnadsvurderinger rundt de ulike løsningene.

Deltakerne i referansegruppen:

  • Morten Brandtzæg, konsernsjef NAMMO
  • Cecilie Daae, direktør DSB
  • Odd Reidar Humlegård, politidirektør
  • Geir Håøy, konsernsjef Kongsberg Gruppen
  • Kjetil Nilsen, direktør NSM
  • Ketil Olsen, viseadmiral/sjef MMB
  • John-Mikal Størdal, administrerende direktør FFI
  • Are Tomasgard, leder av Landsrådet for Heimevernet

Fakta om referansegruppen:

  • Forsvarssjefen har opprettet en referansegruppe til støtte for arbeidet med landmaktutredningen. Gruppen er satt sammen for å kunne belyse teknologiske, samfunnsmessige og internasjonale utviklingstrekk med relevans for den videre utviklingen av landets landmilitære kapasiteter. Samt endringer i risikobildet, sammen med tverrsektorielle muligheter og utfordringer.
  • Referansegruppen skal støtte landmaktutredningen ved å holdes løpende orientert om arbeidet, og vil kunne være en sparringspartner for forsvarssjefen og utredningsleder. Formålet er å gi råd for å bidra til et bredest mulig beslutningsgrunnlag.

 Les mer på Forsvarets sider om landmakten: https://forsvaret.no/landmakt