Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen

Forsterket plikt til tidlig innsats

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver:

Elever som blir hengende etter i lesing, regning eller skriving fra 1. til 4. klasse skal få intensiv opplæring med én gang. – 10 000 norske elever går ut av ungdomsskolen hvert år uten å kunne lese og regne godt nok. Tidlig innsats er nøkkelen for å snu denne utviklingen, sier statsminister Erna Solberg.

Illustrasjonsbilde til meldingen
Foto: Bjørn Sæthren, 07 Media AS

Regjeringen legger i dag frem stortingsmeldingen Lærelyst – Tidlig innsats og kvalitet i skolen. Regjeringen vil gi alle skoler en lovpålagt plikt til å gi intensiv opplæring i lesing, skriving og regning til elever i 1. til 4. klasse, dersom de strever. I tillegg vil regjeringen innføre en nedre grense for skolekvalitet.

–  Vi vil gi alle skoler en plikt til å sette inn intensiv opplæring i lesing, skriving og regning når en elev blir hengende etter de andre. Dette skal ikke kreve egne vedtak eller annen form for saksbehandling. Veien til ekstra hjelp og støtte skal bli kortere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Det er skolen og læreren som avgjør når det skal settes inn intensiv opplæring, og hvordan opplæringen skal gis. Forskning viser at intensiv opplæring i små grupper kan bidra til at elever som strever med enkelte ting, lærer svært mye på kort tid.

– Bort fra en "vente og se"-holdning

– En plikt til å gi intensiv opplæring er første steg på veien for å styrke tidlig innsats i skolen. Fra før har vi lagt grunnlaget for dette gjennom en historisk satsing på læreren.  Regjeringen har gjennomført et stort videreutdanningsløft, vi har skjerpet kravene for å komme inn på lærerutdanningen, og vi innfører nå en ny, femårig masterutdanning for alle lærere i grunnskolen, sier kunnskapsministeren.

– Vi må bort fra en "vente og se" – holdning i norsk skole. I dag er det altfor mange elever som strever faglig og sosialt, og som ikke får hjelp tidlig nok. For å hjelpe disse barna må vi ta tak i problemene med én gang de oppstår, understreker statsminister Erna Solberg.

For store forskjeller

I januar i år kom en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at forskjellene mellom de beste og svakeste skolene i landet utgjør mer enn ett skoleår med læring for elevene.

– Alle elever, uavhengig av hvor de bor, har rett til en god skolegang. Derfor ønsker regjeringen å innføre en nedre grense for skolekvalitet, sier kunnskapsministeren.

Den nedre grensen for skolekvalitet skal gjelde både læringsmiljø og hvor mye elevene lærer på skolen. Hvilke kommuner som havner under grensen vil blant annet bli beregnet ut fra andelen elever som oppgir at de blir mobbet eller holdt utenfor, og resultater på nasjonale prøver i lesing og regning.

– Som forelder skal du være trygg på at barnet ditt får god opplæring. Du skal også vite at skolen har et miljø som er trygt og godt for barnet ditt, sier statsministeren.

Hjelp fra skoleeksperter

Kommuner som havner under den nasjonale grensen for skolekvalitet, vil få tilbud om støtte og veiledning. Dette skal blant annet gis av det nasjonale Veilederkorpset.

– Vi kan ikke sitte stille og se på at elever ikke får den opplæringen de skal ha. Derfor skal staten gå tyngre inn i kommuner som har svake resultater over tid, sier Røe Isaksen.

For at en kommune skal havne under grensen for skolekvalitet må kommunens resultater ligge på eller under den nasjonale grensen minst to av de siste tre skoleårene. Regjeringen vil på sikt vurdere å pålegge kommuner med svake resultater å motta støtte og veiledning.

En halv milliard til lokal skoleutvikling

Regjeringen vil fordele ca. 100 millioner kroner til lokal skoleutvikling i 2017. På sikt vil staten støtte skoleutvikling lokalt med opp mot en halv milliard kroner i året. Kommunene og skolene skal selv finne ut hva de trenger av kompetanse for å heve kvaliteten i skolen.

– Hvert år bruker staten store summer på skoleutvikling. Regjeringen ønsker at disse midlene skyves nedover i systemet, slik at kommuner og skoler kan heve kvaliteten i skolen ut fra sine egne behov. Det er de som er nærmest elevene og vet hvor skoen trykker, forklarer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

 – Kunnskapsskolen er regjeringens viktigste prosjekt. En god skole jevner ut sosiale forskjeller og gir like muligheter til alle barn og unge, sier statsminister Erna Solberg.

Nett-tv Pressekonferanse: Ny stortingsmelding om skolen

Se sendingen her

Se sendingen her