Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Likestillingspolitisk redegjørelse 2020

Kultur- og likestillingsministerens redegjørelse for Stortinget.

President,

Likestillingspolitisk redegjørelse 2020 gir en status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer. Redegjørelsen handler om arbeid, utdanning, kultur og temaer som diskriminering, vold, helse og internasjonalt samarbeid.

De siste ukene har endret hverdagen og livene våre. Dette påvirker også likestillingen i Norge. Den 12. mars innførte vi noen av de strengeste tiltakene Norge har opplevd i fredstid. Mange av de områdene jeg skal snakke om i denne redegjørelsen er hardt rammet av korona-pandemien og tiltakene. Det vil ta tid før vi vet hvilken innvirkning tiltakene og effekten av pandemien har for likestilling og mangfold. Redegjørelsen fanger derfor ikke opp konsekvenser som følge av de strenge tiltakene, men jeg vil allikevel se på noen av områdene i lys av koronasitusjonen. Regjeringen har satt i gang en rekke nasjonale tiltak for arbeidslivet, helse og omsorg, kultur, skole og utdanning og internasjonale forhold.

Fremover trenger vi informasjon om hvordan pandemien påvirker likestilling mellom kvinner og menn, situasjonen for personer med nedsatt funksjonevne, for skeive, for minoriteter og ikke minst på voldsfeltet. Jeg er bekymret for konsekvensene stengte skoler og barnehager og karantene- og isolasjonsregler har for dem som utsettes for vold i hjemmet. Forskning for å identifisere effekter på disse områdene kan være aktuelt fremover og nødvendig for å utvikle målrettede mottiltak. Data og statistikk blir derfor viktig for effektiv respons.

President,

Vi har et godt utgangspunkt for å fortsette arbeidet med et likestilt samfunn. Norge er et av verdens mest likestilte land. For tredje år på rad er vi nummer to i verden. Forskjellen mellom kvinner og menn er enda mindre i 2019 enn den var i 2018.

Det er bra.

Regjeringens mål er at alle skal ta del i det likestilte Norge.
Som likestillingsminister vil jeg kjempe for frihet.
For samhold og fellesskap. Og muligheten for å leve frie liv.
Uavhengig av seksuell orientering, kjønn, alder, funksjonsnivå, sosial bakgrunn, etnisitet, religion eller hvor du bor.

President,

Arbeidslivet er helt sentralt for å oppnå likestilling. Vi har derfor styrket aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven. Alle arbeidsgivere skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

De skal:

  • Hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold

Og se på:

  • Rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter, tilrettelegging og mulighet for å kombinere arbeid og familieliv

Alle offentlige og de største private arbeidsgiverne skal også:

  • kartlegge lønnsforhold fordelt etter kjønn
  • og bruken av ufrivillig deltidsarbeid

Dette gjelder også for offentlige myndigheter. Offentlige myndigheter må vurdere likestillingskonsekvenser i alt sitt arbeid. Aktivitets- og redegjørelsesplikten er derfor et viktig verktøy som setter oss i stand til å vurdere likestillingskonsekvenser av tiltakene som gjennomføres i bekjempelsen av korona-pandemien.

President,

Vi er nummer to i verden, men allikevel: Vi må gjøre mer. Alle skal ta del i det likestilte Norge. Vi vet at både kvinner og menn har viktige likestillingsutfordringer. La meg nevne noen av dem.

  • Vi står overfor en global krise som krever raske beslutninger fra nasjonale myndigheter i alle land. I denne situasjonen er det viktig at vi er oppmerksomme på at hjelp og tiltak treffer alle som trenger det, og at ingen faller utenfor. Derfor må vi vurdere likestillingskonsekvensene av de tiltakene vi iverksetter. I tillegg til kjønn er alder, etnisk bakgrunn og funksjonsnedsettelse andre diskrimineringsgrunnlag vi må være oppmerksomme på.
  • Vi skal bekjempe vold i nære relasjoner, denne volden er økende, og mørketallene er høye. Vi vil fortsette arbeidet med å avdekke og forhindre overgrep mot mennesker med funksjonsnedsettelser og andre sårbare voksne
  • Vi skal bidra til å skape et mer mangfoldig kunst- og kulturliv, idrett og frivillighetssektor.
  • Vi skal arbeide for et mindre kjønnsdelt utdanning- og arbeidsliv, det er særlig viktig å få flere menn inn i kvinnedominerte bransjer.
  • Vi skal øke innvandrerkvinners arbeidsdeltakelse fordi inntekt gir økonomisk selvstendighet og bedre integrering i samfunnet.
  • Vi skal arbeide for flere kvinnelige toppledere. Det er i topposisjonene at de økonomiske beslutningene tas, og der må kvinner også være med.
  • Vi skal bekjempe negativ sosial kontroll fordi det begrenser muligheten til å delta i samfunnet gjennom utdanning, arbeid og frivillig engasjement.
  • Vi skal arbeide for å endre kjønnsspesifikke titler til kjønnsnøytrale titler i alle statens virksomheter.
  • Vi skal ha økt oppmerksomhet mot aldersdiskriminering.

Kjønnsdelt arbeidsmarked

President,

Arbeidsmarkedet rammes hardt under korona-pandemien. Verden stenger ned og det påvirker en åpen og eksportrettet økonomi som vår. Oljeprisen har falt dramatisk og tiltak mot pandemien har økonomiske konsekvenser.

Jeg vil kort nevne et par av de flere titalls tiltak på arbeidslivsområdet som er satt i verk for å håndtere koronasituasjonen:

  • lønnskompensasjon til permitterte og som også omfatter studenter,
  • støtte til selvstendig næringsdrivende og frilansere,
  • milliardpakke til gründere og vekstbedrifter.

Arbeidsmarkedet i Norge er kjønnsdelt, og vi vet ennå ikke hvordan krisen vil påvirke dette fremover. Hele 85 prosent av norske arbeidstakere jobber i et yrke som er dominert av enten menn eller kvinner.

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet får konsekvenser for kjønnsforskjeller i lønn, arbeidsforhold, arbeidstid, karriereutvikling og ulikhet. Utdanningsvalg tas ikke i et vakuum. For den enkelte kan forventninger om hva slags utdanning og yrke som passer den enkelte, begrense karrierevalget. På samfunnsnivå har det blant annet konsekvenser for arbeidskraftstilgang.

Fremover er vi avhengig av et mer fleksibelt arbeidsmarked. For eksempel viser framskrivinger fra SSB av arbeidskraftsbehovet i helse- og omsorgssektoren at behovet vil øke. Fortsatt er det få menn som jobber i de største yrkesgruppene, som grunnskolelærer, sykepleier eller helsefagarbeider.

Større endringer krever derfor at menn går inn i utradisjonelle yrker.

President,

Vi ser at de utfordringene som står igjen er tunge å endre og krever økt innsats.

Målet er enkelt: Vi må få flere menn inn i kvinnedominerte yrker og flere kvinner inn i mannsdominerte yrker. Temaer som kvinner og toppledelse og innvandrerkvinners deltakelse i arbeidsliv er også viktige temaer.

Sysselsetting

President,

Koronakrisen har ført til en dramatisk økning i arbeidsledigheten, i første rekke i form av permitteringer, men også antall ordinære ledige har økt. Det er usikkert hva som vil være den videre utviklingen, men det legges til grunn at ledigheten vil avta noe igjen etter hvert som de strenge smitteverntiltakene gradvis lempes på. Så langt har disse tiltakene gitt en større økning i ledigheten blant kvinner enn blant menn. Det må ses i sammenheng med at kvinner er overrepresentert i deler av tjenestesektoren som først ble stengt. Etter hvert har konsekvensene spredd seg til større deler av økonomien, og det har ført til at andelen menn har økt blant de permitterte og forskjellen har blitt mindre.

Nå er det om lag like mange arbeidsledige kvinner og menn, med en ledighetsrate på i overkant av 10 prosent av arbeidsstyrken.

President,

Regjeringens mål er et trygt og fleksibelt arbeidsmarked med høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.

Kvinners høye arbeidsdeltagelse har, sammen med en rekke andre kjennetegn ved den norske arbeidslivsmodellen, bidratt til at Norge gjennom de siste 25 årene har hatt høyere økonomisk vekst, høyere sysselsettingsgrad og lavere arbeidsledighet enn mange andre land.

Norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder deltagelse i arbeid. Fram til pandemien var 75 prosent av kvinner sysselsatte (20-66 år), for menn var tallet 81 prosent (20-66 år).

Yrkesdeltagelsen blant innvandrerkvinner var klart lavere, andelen sysselsatte innvandrerkvinner var 63 prosent og 71 prosent blant mennene (20-66 år). Det er stor variasjon i yrkesdeltagelsen etter hvilket land kvinnene kommer fra. Et veldig positivt trekk er at norskfødte kvinner med innvandrerforeldre i alderen 30-34 år jobber i langt høyere grad enn innvandrerkvinner i samme alder.

Regjeringens mål er å få flere innvandrerkvinner i arbeidslivet. Det er ikke bare god integreringspolitikk, det er også god likestillingspolitikk.

President,

Det er flere årsaker til at yrkesdeltagelsen er lavere for kvinner med innvandrerbakgrunn.

Noe kan skyldes fordommer og stereotypiske oppfatninger, forskjellsbehandling og manglende anerkjennelse av kvalifikasjoner fra arbeidsgivernes side.

Det kan også skyldes mangel på relevant kompetanse hos innvandrerkvinner inkludert manglende norskkunnskap, liten tilgang på jobbrelevante sosiale nettverk, forventninger til jenter og negativ sosial kontroll. Også kulturelle og religiøse barrierer kan hindre deltagelse i arbeidslivet. Kultur skal ikke være et hinder for deltagelse i yrkeslivet.

Regjeringen tar flere grep for å fjerne barrierene og for å flere innvandrerkvinner i arbeidslivet. La meg nevne noen eksempler:

  • Vi reformerer integreringspolitikken.
  • Vi reformerer introduksjonsprogrammet og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.
  • Vi innfører obligatorisk kurs i livsmestring for alle deltakere og kurs i foreldreveiledning for de som deltar i introduksjonsprogrammet som har barn.
  • Vi viderefører Jobbsjansen. I 2020 er det satt av 85,3 millioner kroner til denne ordningen.

President,

I dag er kun 44 prosent av personer som oppgir at de har en funksjonsnedsettelse i arbeid. Det er små forskjeller mellom menn og kvinner. Når det gjelder arbeidstid jobber kvinner med funksjonsnedsettelser betraktelig mer deltid i forhold til menn med funksjonsnedsettelser.

Satsningen på varig tilrettelagt arbeid (VTA) er en av regjeringens viktigste prioriteringer i arbeids- og velferdspolitikken.

Arbeidstid

President,

Flere i heltid er med på å sikre bærekraften i samfunnet vårt.  

Stadig flere kvinner jobber heltid.

Det er store forskjeller i arbeidstid etter bransje. Flest på deltid finner vi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Her er om lag to av tre medarbeidere deltidsansatte (2018 tall).

President,

I arbeidet med å få opp heltidsandelen blant kvinnene har vi tatt viktige grep.

Fra 1. januar skal alle offentlige og de største private arbeidsgiverne kartlegge bruken av ufrivillig deltidsarbeid. Formålet er å fremme en heltidskultur og likestilling i arbeidslivet.

Da vi innførte tredelingen i foreldrepermisjonen var det også med en forventning om at når foreldrene deler omsorgsansvar og fravær fra jobb mer likt, vil også mønsteret i arbeidslivet endre seg over tid. Tallene fra 2019 viser en klar tendens: fedre øker sitt uttak og det betyr også at fedre tok ut en større andel av alle foreldrepengedagene enn tidligere.

Partene samarbeider om en heltidskultur i helse- og omsorgssektoren fordi det er avgjørende for å sikre kvalitet, bedre arbeidsmiljø og tilstrekkelig kompetanse i tjenestene.

Likelønn

President,

Arbeidsgivere har en plikt til å arbeide for likestilling, som også omfatter lønn.

Forskjellen mellom kvinners og menns gjennomsnittslønn har gått ned siden 2018. Nå tjener kvinner 87,6 prosent av menns lønn når vi inkluderer både heltids- og deltidsansatte i 2019.

Den viktigste forklaringen på forskjellen er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, det vil si at kvinner oftere jobber i yrker og bransjer med lavere gjennomsnittslønn enn der mange menn jobber.

Lønnsdiskriminering er forbudt ved lov i Norge. Til tross for dette har det gått sakte med å redusere lønnsforskjellen mellom kvinner og menn. Derfor får nå alle offentlige og de største private arbeidsgiverne en plikt til å gjennomføre lønnskartlegging fordelt etter kjønn. Åpenhet om lønn er grunnleggende for å identifisere lønnsforskjeller og barrierer for likelønn.

Kjønnstradisjonelle utdanningsvalg

 

President,

Kjønnsdelte utdanningsvalg har konsekvenser for arbeidsmarkedet og dette er trender som er vanskelig å snu.

 

President,

To tredjedeler av kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet kan forklares av kjønnsdelte utdanningsvalg. Det vil si at de utdanningsvalgene ungdommer og unge voksne gjør, har store konsekvenser for hvor kjønnsdelt arbeidsmarkedet blir.

Kvinner har i økende grad gått inn i tidligere mannsdominerte og kjønnsbalanserte utdanninger. Dette gjelder for eksempel juss, økonomi og administrasjon og medisin. Samtidig ser vi at vi innenfor for eksempel teknologi er kvinner fortsatt i klart mindretall. Digitaliseringen vil få store konsekvenser for kompetansebehovene framover, og her må kvinnene være med.

Menn har ikke endret studievalg tilsvarende. Derfor er det fortsatt relativt få menn som jobber i de største yrkesgruppene, som grunnskolelærer, sykepleier eller helsefagarbeider. Større endringer krever derfor at menn går inn i utradisjonelle yrker.

Kun hver femte søker til barnehagelærerutdanning og grunnskolelærerutdanning for de yngste barna, er mann. De neste årene kommer Norge til å trenge mange nye lærere, særlig for trinn 1–7. For å få de beste, må vi rekruttere fra hele befolkningen. Da må vi få tak i de mannlige lærertalentene.

En rapport om årsaker til manglende kjønnsbalanse blant lærere i grunnskolen peker på at indre motivasjon, og erfaring med å jobbe med barn, er blant det som motiverer menn til å bli lærere for de yngste i skole og barnehage. Det anbefales å gi gutter erfaring med arbeid med barn, og la unge menn møte rollemodeller som har gjort kjønnsutypiske utdanningsvalg. Regjeringen prøver ut dette nå i et stort prosjekt i regi av Høgskulen på Vestlandet.

President,

Helsefagene er den største utdanningskategorien i landet. Sykepleierstudiet er den klart største helsefaglige utdanningen. Kun 15 prosent av studentene på sykepleierutdanningen er menn.

Neste uke får vi en rapport med anbefalinger om tiltak for å rekruttere flere gutter og menn til helse- og omsorgsutdanninger. Rapporten tyder på at gutter og menn i stor grad forbinder helse- og omsorgsyrker med relativt lav status, problemer knyttet til arbeidsmiljø- og forhold. Nesten halvparten av de spurte guttene på videregående skole og i ungdomsskolen oppfatter at sykepleieryrket er best egnet for kvinner. Mange gutter ser dessuten ut til å ha lite kunnskap om sektoren og hvilke muligheter arbeid innen helse- og omsorgssektoren gir.

I tillegg får vi nå utredet og utviklet et prosjekt etter tilsvarende modell som Jenter og teknologi, for å rekruttere gutter og menn til helse- og omsorgssektoren.                                                                                            

Det er flere yrker som er i front nå under korona-pandemien, men ett skiller seg ut med særlig viktig samfunnskritisk funksjon, nemlig sykepleierne. Jeg håper det vil føre til at flere menn velger dette yrket.

President,

Kun 29 prosent av studentene som søkte teknologi eller realfag som sitt førstevalg på universitet eller høyskole i 2018 var kvinner. Derfor har regjeringen gitt Jenter og teknologi statlig tilskudd siden 2016, i 2020 utgjør tilskuddet 3,5 millioner kroner for å øke andelen jenter i teknologifagene på alle nivåer i utdanningssystemet.

Likestilling i kulturlivet

President,

Kunst- og kulturlivet har en viktig rolle i et velfungerende demokrati. Dette er arenaer som bidrar til fellesskap, inkludering, toleranse og deltakelse i samfunnet. Samtidig vet vi at dette er arenaer der ikke alle opplever at de er inkludert eller representert.

Kulturdepartementet og Kulturrådet har over flere år arbeidet med kulturelt mangfold, særlig gjennom prosjektet Inkluderende kulturliv Norden. Vi viderefører innsatsen. I 2020 har Kulturrådet fått i oppdrag å være nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren.

I 2020 fordeler vi til sammen 24,5 mill. kroner til ulike institusjoner, tiltak og prosjekter på kulturområdet som skal stimulere til mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom

Diskriminering

Alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å bidra og til å delta i fellesskapet.

LHBTIQ

President,

Norge er i front når det gjelder politikk og rettigheter for lhbtiq-personer. Mange lhbtiq-personer møter likevel barrierer som hindrer samfunnsdeltakelse. Vi ser også at mange har negative holdninger til lhbtiq-personer.

Regjeringens nåværende lhbtiq-handlingsplan, Trygghet, mangfold og åpenhet løper ut i år. Det er iverksatt en midtveis- og sluttevaluering av planen. Evalueringen vil være viktig for å vurdere hvilke innsatser vi fremover skal iverksette for å styrke lhbtiq personers levekår og rettigheter,

Før påske la regjeringen fram et forslag til endringer i straffeloven for å styrke transpersoners strafferettslige diskrimineringsvern. Forslaget går ut at «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» skal inngå som diskrimineringsgrunnlag i flere bestemmelser i straffeloven. Videre foreslås det at uttrykket «homofil orientering» erstattes med «seksuell orientering» for å tydeliggjøre at bifile omfattes av det strafferettslige diskrimineringsvernet. Dette er et viktig løft for diskrimineringsvernet.

Mennesker med funksjonsnedsettelse

President,

Vi vet at personer med funksjonsnedsettelse møter barrierer som hindrer full likestilling. Noen fullfører ikke utdanningsløpet, noen får ikke oppfylt sine behov for helsetjenester, noen har problemer med å komme inn i arbeidslivet, og noen deltar ikke i organisasjonsliv og aktiviteter.

I en rapport fra 2016 opplyser 36 prosent av personer med funksjonsnedsettelse at de har blitt utsatt for krenkende ytringer. 4 av 10 som har blitt utsatt for hatytringer sier at de holder seg hjemme, og kvier seg for å dra til bestemte steder. 3 av ti sier at de lar være å uttale seg offentlig. I en annen rapport fra 2019 kommer det frem at det er lite kunnskap om diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, og kun 6 prosent tror at personer med funksjonsnedsettelse utsettes for hatprat. Det er uholdbart. Det er behov for økt bevissthet om problemet.

Vi vet at voksne med funksjonsnedsettelse og utviklingshemming er mer utsatt for vold og overgrep enn andre grupper. Dette gjelder særlig kvinner. TryggEst er en ny og helhetlig modell for håndtering av mistanke om vold og overgrep mot risikoutsatte voksne.  TryggEst er prøvd ut i 12 kommuner. Antallet saker i de kommunene er seksdoblet, og 70 prosent av de utsatte er kvinner. Dette er urovekkende.

Regjeringen lanserte i 2018 en strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Den ble fulgt opp av handlingsplanen Et samfunn for alle – likestilling, demokrati og menneskerettigheter i 2019. Her er det tiltak for å sikre trygghet og sikkerhet, men også på innsatsområdene utdanning, arbeid, helse og omsorg og kultur og fritid. Ambisjonen vår er en helhetlig og samordnet innsats og en effektiv gjennomføring av regjeringens politikk på dette området.

Under korona-epidemien er mange av utfordringene forsterket. Mange er i risikogruppen, de rammes av at behandling og oppfølging av helsetjenesten utsettes eller uteblir, det er utfordringer knyttet til assistanse og BPA, og elever med behov for tilrettelegging får ikke det tilbudet de skal.

Utviklingshemmede

President,

Det har vært en positiv utvikling i levekårene for personer med utviklingshemming siden 1990-tallet. Samtidig er det særlig bekymringsfullt at utviklingen på enkelte felt, som andelen av utviklingshemmede i arbeid, har gått tilbake.

Vi arbeider nå med en stortingsmelding om hvordan utviklingshemmede kan få oppfylt sine menneskerettigheter. Viktige punkter i meldingen er retten til et selvstendig liv, retten til bolig samt retten til utdanning, arbeid, helsetilbud, retten til vern mot utnytting, vold og misbruk, retten til familieliv, retten til kultur-, fritidsaktiviteter og livssynsutøvelse. 

Universell utforming

President,

Universell utforming er nødvendig for personer med funksjonsnedsettelse og letter hverdagen for alle, blant annet for eldre og småbarnsforeldre med barnevogn.

Derfor følger regjeringen opp arbeidet med universell utforming og vil legge fram en ny handlingsplan på området. Den nye planen skal ha virkning fra 2021.

Rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion

President,

Det finnes mennesker som føler frykt for å vise hvilken religiøs eller etnisk tilhørighet de har.

Mennesker som er redde for å uttrykke sine meninger. Rasisme og diskriminering er ødeleggende for samfunnet, og for menneskers liv. 

Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion har tiltak innenfor ni ulike områder som for eksempel debatt og demokrati, utdanning, bolig, arbeid og strafferettskjeden. 

Diskriminering av og hat mot muslimer

President,

Negative holdninger til muslimer er utbredt i vårt samfunn. Faktisk viser forskning at hele 30 prosent av befolkningen har fordommer mot muslimer.

Regjeringen har nå startet arbeidet med en handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. Målet er å forebygge og hindre diskriminering og legge til rette for dialog og meningsutveksling. Regjeringen involverer frivillige, lag og foreninger i arbeidet med planen.

Diskriminering av og hat mot jøder

President,

Det finnes fortsatt utpregede fordommer mot jøder i Norge. "Jøde" er et utbredt skjellsord og noen velger å skjule sin jødiske identitet for å unngå negative sanksjoner. Siden 2000-tallet har jødiske mål vært utsatt for angrep. Jødene i Norge utgjør en kulturell og religiøs minoritet på rundt 1500–2000 personer, og er svært utsatt når antisemittisme kommer til uttrykk.

Regjeringen vil fornye og videreføre Handlingsplanen mot antismeittisme etter 2020, og den jødiske minoriteten involveres i dette arbeidet. 

Aldersdiskriminering

President,

Likestilling og diskriminering berører også eldre. Regjeringen følger opp "Flere år – flere muligheter - strategien for et aldersvennlig Norge" med et program for å bidra til at eldre kan delta i arbeids- og samfunnsliv. Regjeringen har nylig fremmet lov om Eldreombudet for Stortinget og har utnevnt landets første eldreombud som skal starte arbeidet med å fremme eldres interesser på alle samfunnsområder.

Hatefulle ytringer

President,

Vi skal ha et samfunn hvor ytringsfriheten står sterkt og hvor terskelen for å delta i den offentlige debatten er lav. Mange ulike grupper i det norske samfunnet utsettes for hets eller hatefulle ytringer.

Regjeringen har derfor en Strategi mot hatefulle ytringer. Denne gjelder på alle diskrimineringsgrunnlag. I strategien er det mange tiltak på ulike områder.

Regjeringen har også nylig nedsatt en ytringsfrihetskommisjon som skal utrede rammene og forutsetningene for ytringsfriheten på bredt grunnlag. 

Vold og trakassering

President,

Vold og trakassering mot kvinner er en av våre største likestillingsutfordringer. Regjeringens mange målrettede innsatser er med på å forebygge og bekjempe handlinger som begrenser (spesielt) kvinners liv.

President,

For personer som er utsatt for psykisk eller fysisk vold fra partner eller andre i familien, kan koronapandemien oppleves spesielt vanskelig. Smitteverntiltakene, hjemmekarantene og isolasjon kan fort øke konfliktnivået i hjemmet, ofte også knyttet til rusmidler og bekymringer for økonomi og helse. Bortfall av viktig sosialt nettverk og støtte for familien kan forverre situasjonen ytterligere.

Flere av de store sykehusene rundt om i landet forteller at de har undersøkt langt færre barn utsatt for vold og overgrep enn vanlig.

Politiet utarbeider nå ukentlige etterretningsrapporter. Det ble allerede i den første rapport pekt på at det var sannsynlig at forekomsten av fysisk og psykisk vold i nære relasjoner ville øke, spesielt om situasjonen blir langvarig. I sårbare familier er det sannsynlig at problemene forsterkes.

Så langt rapporteres det om en nedgang i antallet anmeldelser til politiet om vold i nære relasjoner sammenliknet med samme periode i 2019. En mulig forklaring kan være at voldutsatte i mindre grad får anledning til å melde fra til politiet eller hjelpeapparatet på egenhånd. Med mindre sosial omgang antas det at også at færre er i stand til å avdekke at voksne blir utsatt for mishandling i nære relasjoner.

For å møte denne situasjonen har politiet iverksatt tiltak av mer proaktiv karakter. Et godt eksempel er det styrkede samarbeidet politidistriktene nå etablerer med kommunene om tiltak for å avhjelpe situasjonen.

Vold i nære relasjoner

President,

Når det gjelder det mer langsiktige innsats på feltet, har vi flere handlingsplaner med omfattende tiltak.

La meg nevne for det første ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner som etter planen skal komme i juni 2020:

I den nye handlingsplanen skal vi videreutvikle arbeidet gjennom forebygging, bistand og beskyttelse, straffeforfølgning, kunnskap og kompetanse. I handlingsplanen vil vi også ha en egen del om vold og overgrep i samiske områder.

Behovet for innsats er stort:

  • Basert på registrerte politianmeldelser og landsomfattende omfangsundersøkelse ser vi en økning i mishandling i familieforhold, voldtekt eller voldtektsforsøk og vold i nære relasjoner.
  • Vi har satt ned et offentlig utvalg som skal se på i hvilken grad og eventuelt på hvilken måte det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparats håndtering i forkant av partnerdrapssakene.
  • Personer med samisk bakgrunn rapporterer om mer voldsutsatthet enn ikke-samiske personer i samme område. I Tysfjord kommune er det for eksempel avdekket et stort omfang av vold og seksuelle overgrep. Politi og hjelpeapparat mangler kompetanse i samisk språk og kultur.

Voldtekt

President,

For det andre,

Voldtekt er et alvorlig likestillingsproblem. Kvinner er oftest utsatt, og de fleste voldtektene utøves av menn. Voldtekt begrenser kvinners frihet og vil kunne begrense livsmestring, utdanning og deltakelse i arbeidslivet. Voldtekt er også et stort folkehelseproblem.

I Handlingsplanen mot voldtekt er det fem innsatsområder med til sammen 33 ulike tiltak. Her prioriteres forebygging, lett tilgjengelig hjelp og tiltak for god etterforskningskvalitet.

Vold og overgrep

President,

Den tredje innsatsen i arbeidet mot vold er opptrappingsplanen mot vold og overgrep.

I den retter vi særlig arbeidet mot de unge.

  • Vi innfører opplæringsmateriell om voldsrelaterte tema i barnehage og skoler på norsk og samiske språk.
  • Vi innfører opplæringsprogrammet SNAKKE som gjør voksne bedre i stand til å avdekke vold.
  • Vi støtter etablering av en lavterskel telefon for foreldre.
  • Vi styrker behandlingstilbudet for personer som står i fare for å utføre seksuelle overgrep og for de som er dømt for seksuelle overgrep.
  • Det etableres blant annet et lavterskeltilbud og helhetlig behandlingstilbud til personer som er redd for å begå seksuelle overgrep mot barn.
  • Vi styrker forskning, både om seksuelle overgrep mot barn, og om krisesentertilbudet.

Negativ sosial kontroll

President,

Den fjerde innsatsen i rekken handler om at alle skal kunne leve frie og selvstendige liv. Negativ sosial kontroll og æresvold er alvorlige inngrep i den enkeltes liv og kan gi store helseutfordringer. Det gjelder ikke minst for de jentene som er utsatt for kjønnslemlestelse.

President,

Litt tilfeldig, men på denne dagen er det nøyaktig 24 år siden jeg ble sammen med Nadia. Det var kjærlighet ved første blikk, i det minste fra min side, men det var en kamp for å få hverandre. Vi tilhørte ikke samme kaste, vi måtte gjemme oss på den andre siden av byen for å møtes, men også der måtte vi være årvåkne. Kjærligheten vår var ikke vår å bestemme, men vi vant frem.

Også i dag opplever mange negativ sosial kontroll. Derfor besluttet regjeringen 17. februar i år å lage en ny handlingsplan om frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, som skal følge opp nåværende handlingsplanen.

Likestilling og selvbestemmelse er viktig. Tvangsekteskap er et overgrep der en frarøves autonomien i sitt eget liv. Det samme kan man si om selve forventningen om ekteskap mange opplever – at det å gifte seg er meningen med tilværelsen. I noen fellesskap kan denne oppfatningen oppleves som en form for sosial kontroll.

Seksuell trakassering

President,

Seksuell trakassering er et omfattende problem for kvinners muligheter i arbeidslivet. De nordiske likestillingsministrene har derfor vedtatt en flerårig forskningssatsing om seksuell trakassering i arbeidslivet i Norden.

Etableringen av et lavterskeltilbud er en viktig milepæl i arbeidet mot seksuell trakassering. Regjeringen vil sikre en effektiv håndheving av saker om seksuell trakassering, og har derfor etablert et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering.

Diskrimineringsnemnda er gitt myndighet til å håndheve saker om seksuell trakassering og til å ilegge oppreisning og erstatning. Likestillings- og diskrimineringsombudets veilednings- og hjelpetilbud er i tillegg styrket, fordi vi ønsker at disse sakene skal løses på lavest mulig nivå.

Helse

President,

Vi er inne i en helt spesiell situasjon. Covid-19 viruset er av Verdens helseorganisasjon erklært som en pandemi. Koronautbruddet skaper også betydelige utfordringer for alle deler av helse- og omsorgstjenesten.

Forskningsrådet og helseregionene utlyste inntil 30 millioner kroner til forskning på koronaviruset, beløpet ble i april økt til 70 mill. kroner etter at Trond Mohn stiftelse og Kreftforeningen ble med på dugnaden. Gjennom nye prioriteringer i Forskningsrådet er det åpnet for ytterligere 30 mill. kroner til offentlig-privat samarbeid.

Kunnskap og forskning om kjønnsforskjeller i helse

President,

Vi trenger mer kunnskap om kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse. Derfor viderefører vi satsing gjennom Norges forskningsråd på flere titalls millioner kroner til denne tematikken.

Vi vil også sette ned et offentlig utvalg om helse i et kjønnsperspektiv.

Psykisk helse

President,

En økende andel unge jenter rapporterer om psykiske plager. Folkehelseinstituttet har fått oppdrag få bedre oversikt over faktorer som påvirker barn og unges psykiske helse og livskvalitet.

Vi skal lansere en handlingsplan for å forebygge selvmord. Menn er overrepresentert på selvmordsstatistikken i alle aldersgrupper bortsett fra blant de aller yngste. Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å utarbeide en kunnskapsoversikt om selvmord blant menn.

Pårørende

President,

Vi vet at kvinner i større grad påtar seg de tyngste omsorgsoppgavene i familien – og at dette er en av årsakene til at kvinner jobber mer deltid enn menn. Regjeringen jobber nå med en egen pårørendestrategi og -handlingsplan som vi tar sikte på å legge frem i 2020.

Næringsliv, ledere og gründerskap

Kjønnsbalanse på toppen

President,

CORE Topplederbarometer kartlegger kjønnsfordelingen i styrer og toppledergrupper i de største selskapene etter omsetning i norsk næringsliv. Et nytt CORE Topplederbarometer er under arbeid. Dette er sentral kunnskap for å følge utviklingen på toppen.

Institutt for samfunnsforskning gjennomfører et forskningsprosjekt som skal gi forslag til å øke andelen kvinnelige toppledere i næringslivet.

Statlig sektor

President,

I statlig sektor har det vært en jevn økning i andelen kvinnelige ledere (toppledere og øvrige ledere) de senere år, fra 45 prosent i 2012 til 54 prosent i 2018. Dersom vi kun ser på toppledernivå i staten i 2019, var andelen kvinnelige ekspedisjonssjefer i departementene 37 prosent, mens det i direktoratene var 48 prosent kvinner som øverste leder.

Selskaper med statlig eierandel

President,

Andelen kvinner blant styreledere i selskapene som omtales i Statens eierberetning 2018 var 43 prosent ved utgangen av mars 2019 mot 36 prosent i mars 2014.

Det er fortsatt en klar mannsdominans i toppledelsen i selskaper der staten er eier. Ved utgangen av 2018 var kvinneandelen blant administrerende direktører 29 prosent. Gjennomsnittlig kvinneandel i selskapenes ledergruppe var 40 prosent.

Kvinnelige gründere

President,

Bare en av tre gründere er kvinner. At færre kvinner starter som gründere betyr at samfunnet ikke lykkes godt nok med å ta hele befolkningen i bruk i innovasjon og verdiskaping.

Derfor lanserte regjeringen en handlingsplan for å få flere kvinnelige gründere med 13 tiltak som skal gjøre det enklere for kvinner å starte egen virksomhet og få den til å vokse.

President,

Vi har en pakke på 5 milliarder kroner til gründere og vekstbedrifter klar i forbindelse med korona-pandemien.

Pakken vil bidra til ny aktivitet i bedriftene og hindre unødvendige permitteringer. De grepene vi nå tar, skal sikre at vi har et bærekraftig og omstillingsdyktig næringsliv også når krisen er over. Innovasjon og gründerskap skal drive økonomien fremover, og skape velferd og vekst i årene som kommer.

Smitteverntiltakene rammer mange kvinner i serviceyrker, herunder kvinner som er innehavere av små bedrifter og de kan tape det de har investert. Dette er problemstillinger vi må ha med oss videre.

Internasjonalt arbeid

Frihet, makt og muligheter

President,

Den globale situasjonen for likestillingsarbeidet er et bilde av motsetninger og paradokser. På den ene siden ser vi en økende motstand i enkelte land og regioner mot kvinners rettigheter, spesielt mot kvinners reproduktive og seksuelle rettigheter. På den andre siden viser andre områder og land at likestilling er på fremmarsj, ved at myndigheter og kvinners egen rettighetskamp målrettet øker kvinners mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med menn. I dette komplekse landskapet legger handlingsplanen Frihet, makt og muligheter rammene for Norges internasjonale innsats på likestillingsfeltet. Planen forlenges ut denne stortingsperioden.

Regjeringen har satt et konkret måltall for bistand til likestillingsformål. Halvparten av all bilateral bistand skal ha likestilling som hoved- eller delmål. Dette vil ventelig gi betydelig bedre resultater av bistanden – for alle.

FNs kvinnekommisjon og Beijing +25

President,

Dette året skulle vært et merkeår for global likestilling. Det er 25 år siden kvinnekonferansen i Beijing i 1995, hvor Beijing-plattformen ble vedtatt. Handlingsplanen fra Beijing inneholder forpliktende målsettinger og tiltak for å styrke kvinners økonomiske, sosiale og politiske rettigheter.

25-års-jubileet skulle markeres under FNs kvinnekommisjon (CSW) i mars. Kvinnekommisjonen ble imidlertid kraftig nedskalert på grunn av korona-pandemien.

Viktige internasjonale likestillingsmøter under Generation Equality Forum har også blitt utsatt til 2021. Vi vet ennå ikke om det blir mulig å markere 20-årsjubileet for Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.

Korona-pandemien og global likestilling

President,

Korona-pandemien kan gi svært alvorlige og langvarige tilbakeslag for kvinners rettigheter og det internasjonale likestillingsarbeidet. Økonomiske nedgangstider og strenge Covid-tiltak kan gå hardt ut over menneskerettighetene, ikke minst jenters og kvinners rettigheter.

Pandemien kan ramme kvinners økonomiske sikkerhet på lang sikt. Kvinner arbeider i større grad i uformell sektor, i deltidsjobber og i lavtlønte yrker og er derfor spesielt utsatt for å havne i fattigdom. Kvinner jobber i frontlinjen i helsevesenet og er derfor særlig utsatt for smitte. Det er også kvinner som har den største omsorgsbyrden i hjemmene.

Økte omsorgsbyrder og økonomisk press kan tvinge jenter til å droppe ut av skolen, med alvorlige personlige og samfunnsmessige konsekvenser på sikt.

FN rapporterer om en stor økning i vold mot kvinner under Covid-19. Mange kvinner og barn lever tettere på voldsutøveren under isolasjon, lockdown og økonomisk utrygghet. Behovet for beskyttelse øker, samtidig som hjelpetjenestene blir mindre tilgjengelige.

Vi vet at uønskede graviditeter, mødredødelighet og skadelige skikker, som barneekteskap, øker i kriser. Pandemien kan få store konsekvenser for kvinners og jenters seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Karantene og nedstengning av helsetjenester har konsekvenser for graviditetsomsorgen, trygge fødsler, prevensjonstilgang, vaksiner og tilgang til trygge aborter.

Norge jobber systematisk og overordnet med å inkludere kjønnsperspektivet i responsen mot viruset globalt. Vi har tett kontakt med sivilsamfunnet, som gjennom sine partnerorganisasjoner kjenner aller best til situasjonen lokalt.

Jenter og utdanning

President,

Utdanning er en hovedprioritet i regjeringens utviklingspolitikk. Utdanning for jenter er blant de viktigste investeringene vi kan gjøre for å fremme bærekraftig utvikling. At jenter går på skole bidrar blant annet til bedre helse for mødre og barn, det bidrar til økonomisk vekst og reduserer antall tidlige ekteskap. Den globale helsekrisen vi nå er inne i har også konsekvenser for jenters utdanning. Erfaringer fra enkeltland under ebolakrisen i 2014 viste at jenter ble mer sårbare for seksuell utnyttelse og vold, tidlig graviditet og tidlig ekteskap når skolene stengte. Det er derfor viktig å opprettholde fokuset på jenters utdanning, og dette vil fortsette å være en hovedprioritet for Regjeringen framover.

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

President,

Jenters og kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv er avgjørende for å oppnå likestilling, og også for å nå bærekraftsmålene. Markeringen av 25-årsjubileet for handlingsprogrammet fra Kairo, i Nairobi i fjor ble en stor seier i arbeidet med å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Norge forpliktet seg til å bidra med over 9,6 milliarder kroner til SRHR de neste 6 årene. I tillegg kommer 1 milliard kroner til beskyttelse mot seksualisert vold og seksuelle og reproduktive helsetjenester i humanitære krisesituasjoner i perioden 2019 - 2021.

Skadelige skikker

President,

Kjønnslemlestelse og barneekteskap er ikke bare grove menneskerettighetsbrudd som får store konsekvenser for de det gjelder. Det påfører også samfunnet store kostnader, og det frarøver jenter og kvinner deres mest grunnleggende rettigheter. I høst lanserte regjeringen en ny internasjonal strategi for arbeidet mot skadelige skikker. De neste fire årene er det satt av 760 millioner kroner på bistandsbudsjettet til dette arbeidet.

Kvinner, fred og sikkerhet

President,

I 2020 er det som nevnt 20 år siden FNs sikkerhetsråd slo fast at kvinner og menn rammes på ulikt vis av krig og konflikt, og at kvinner må delta i freds- og sikkerhetsinnsatsen om vi skal lykkes. Norge vektlegger kvinners rettigheter og deltakelse i bredden av vårt freds- og sikkerhetsengasjement.

President,

Jeg ser fram til å fortsette det viktige internasjonale arbeidet for jenters og kvinners rettigheter, ikke minst i lys av korona-pandemien. Norge er en forkjemper for likestilling internasjonalt. Vi må bruke denne posisjonen til å rette oppmerksomheten på hvordan pandemien rammer jenter og kvinner særlig hardt, og bidra til at tiltak innrettes mot alle. Under og etter pandemien blir det avgjørende å sikre kvinners økonomiske deltakelse for å unngå at de økonomiske tilbakeslagene blir altfor store, og at fattigdomsreduksjonen blir satt for langt tilbake.

Avslutning

President,

La meg tillate meg å være litt personlig avslutningsvis.

Reisen er lang fra en kommunalbolig på Ila til en plass rundt Kongens bord.

Da jeg vokste opp var ikke verdier som likestilling eller full ytringsfrihet noe jeg reflekterte rundt.

Heller ikke da jeg begynte på jusstudiene streifet tanken meg at jeg skulle, eller kunne bli likestillingsminister. Da jeg ble eldre, forsto jeg at det er en åpenbar kobling mellom enkeltmenneskets frihet på den ene siden, og samfunnets utvikling på den andre. For i den friheten ligger også samfunnets muligheter.

Derfor er likestillingskampen en kamp for oss alle sammen.
En kamp for å fjerne terskler og rive barrierer.

Internasjonalt har Norge høy stjerne på likestillingsfeltet. Dette er ikke noe som har kommet av seg selv. Likestillingen er et resultat av flere tiår med arbeid og barrierer som er brutt. Vi har fremdeles flere utfordringer igjen for å oppnå fullstendig likestilling mellom kjønnene. Men hvis en vanskeligstilt, konservativt religiøst oppdratt gutt fra Ila kan bli likestillingsminister for Norge, vet jeg at det er mulig.

At vi faktisk kan lykkes hvis vi har et samfunn hvor mulighetene ligger åpne for alle.

Vi viser vei i arbeidet med å fremme likestilling, og det må vi fortsette å gjøre.

Takk for oppmerksomheten.

 

Til toppen