God morgen alle sammen.

Takk for invitasjonen. Veldig hyggelig å få komme hit til Kristiansand.

Dette er en spennende region hvor det skjer mye bra! Ombruksprosjektet «Kunstsiloen» viser hva som er mulig å få til med godt gjenbruk av eksisterende bygningsmasse.

Det er artig å se at prosjektet høster internasjonale priser!

Kristiansand har også bidratt godt i satsingen på å bygge flere studentboliger.

Med støtte fra Husbanken ble 400 nye studentboliger ferdigstilt i 2025.

Dette har bidratt til å lette presset på leiemarkedet, og prosjektet vant attpåtil årets byggepris! 

Dere har invitert meg til å gi en løypemelding om regjeringa sin boligsatsing.

Det forstår jeg godt.

Boligmarkedet opptar oss alle.

For de fleste av oss er bolig den største investeringen vi gjør gjennom livet.

Et trygt sted å bo legger grunnlaget for fellesskap, utdanning og arbeid.

Boligmarkedet er krevende både når det er høyt press, som i storbyene våre, og når det er liten eller ingen etterspørsel etter boliger, og prisene er lavere enn byggekostnadene.

Over tid har høyere boligpriser, økte leiepriser, økte byggekostnader og lav boligbygging gjort det stadig vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet.

I tillegg har renten ligget høyere enn vi har vært vant til.

Folk opplevde lenge å få dårligere råd.

Og byggenæringen – landets største fastlandsnæring – har blitt hardt rammet med nedgang i aktivitet.

Nå viser konkursstatistikk fra SSB at bildet heldigvis ikke er helt dystert. Fremdeles er antall konkurser i bygg og anlegg ganske stabilt, år for år. Faktisk var det flere konkurser i næringen i 2018 og 2019 enn i de siste årene.

Men samtidig: De siste årene har flere mellomstore og etablerte selskaper gått konkurs. Det gir større ringvirkninger, både i antall ansatte som rammes og det gir ringvirkninger for kunder og leverandører.

Det tar jeg på stort alvor, dagens situasjon er krevende.

Ikke bare for den enkelte ansatte og den enkelte bedrift, men for hele samfunnet.

Vi er helt avhengig av bygg- og anleggsnæringen for å få bygd nye boliger, for å få på plass infrastruktur, for å modernisere bygninger og mye mer. For å bygge landet.

Vi må ha noen klare mål for boligmarkedet. Et viktig mål for oss i regjeringa er at det skal bli enklere å komme inn på boligmarkedet.

Da trenger vi flere boliger.

Jeg regner med at de aller, aller fleste her har fått med seg målet om å komme i gang med 130 000 boliger innen 2030.

Statsministeren lanserte dette målet da Senterpartiet gikk ut av regjeringen for et drøyt år siden, og Arbeiderpartiet etter 23 år igjen fikk ansvaret for boligpolitikken i Kommunaldepartementet.

Nå er det ambisiøse boligmålet også forankret i regjeringa sin Plan for Norge.

Heldigvis ser det ut som bunnen i boligbyggingen er lagt bak oss.

Tall fra SSB viser at det i 2025 ble gitt igangsettingstillatelser til 21 800 boliger, 7 prosent flere enn i 2024.

I de to første månedene i 2026 har det blitt gitt igangsettingstillatelser til nesten 3 400 boliger, 16 prosent flere enn i tilsvarende måneder i fjor.

Så er jeg klar over at det er flere statistikker når det gjelder bygging.

Boligprodusentenes tall viser for tiden en lavere byggetakt enn statistikken jeg refererer til, men vi forholder oss til SSBs tall for igangsettingstillatelser.

Selv om mange liker å tulle med at ingen bor i en igangsettingstillatelse, så er det nå engang det som er de offisielle tallene for boligbygging. Det var det også da de som liker best å tulle med dette, satt i regjering. Og det er det du må ha for å kunne bygge, og det politikken kan levere.

Målet om 130 000 boliger er over en 5-års periode, det vil si at vi trenger 26 000 boliger pr år i snitt. 2025 var første år. Vi ligger dermed foreløpig etter skjema, men jeg har fortsatt god tro på at vi skal nå målet.

Det er særlig tre områder som trenger oppmerksomhet, når vi nå øker boligsatsingen:

For det første: Vi skal legge bedre til rette for boligbygging

Noe av det viktigste vi kan gjøre er å forenkle plan- og byggesaksprosesser.

I dag tar de alt for lang tid!

Vi gjør en rekke grep for at det skal bli raskere og enklere å bygge.

  • Vi har styrket Direktoratet for byggkvalitet, så de kan sette enda mer fart og kraft i forenklingen og digitaliseringen av plan- og byggeprosesser. Her er Direktoratet for byggkvalitet – DiBK – frempå og innovative. De gjør en kjempejobb for å realisere dette raskt.
  • Vi jobber med å endre lover og forskrifter som skal bidra til mer forutsigbar beregning av tidsfrister og at færre byggesøknader har mangler.
  • Vi vurderer også å innføre frister for å øke framdriften når plansaker skal reguleres.
  • Vi har sendt et brev til kommunene, statsforvalterne og andre hvor vi gjør regelverket mer tydelig på flere områder, og der vi oppfordrer kommunene til å ha mindre detaljerte planer.
  • Vi har etablert et innsigelsesprosjekt som skal se på hvordan planprosessene kan bli bedre.
  • Videre skal vi forenkle og modernisere byggteknisk forskrift. Dette har næringen etterlyst en god stund.
    • Vi skal fortsatt bygge gode bygg – med kvalitet.
    • Men vi skal ha de kravene vi trenger, ikke flere.

Jeg opplever at dere er en fremoverlent næring, som også er opptatt av å jobbe effektivt og kutte kostnader. Det er bra! Her ønsker også vi å bidra.

Mange partier prater om det.

Vi arbeider med det.

Vi ønsker også å forstå bedre hvorfor byggekostnadene øker som de gjør. Vi vet at dyrere råvarer er en viktig årsak. Men hvor stor betydning har det hva slags kvalitet boligkjøperne etterspør? Hvilken rolle spiller byggenæringen sine egne valg av løsninger?

Og ikke minst, hvilken rolle spiller kravene fra det offentlige?

Departementet har nettopp lyst ut et oppdrag om å utrede disse temaene.

Et arbeid som jeg håper og tror vil gi oss viktig kunnskap.

Da får vi en mer opplyst debatt, og politiske løsninger med større presisjon.

I 2025 satte vi ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe – med representanter fra NHO byggenæringen og KS – som skulle foreslå tiltak for raskere plan- og byggesaksprosesser.

En rekke av forslagene er allerede fulgt opp.

Vi vurderer fortsatt flere av tiltakene, og jeg vil lansere nye tiltak fortløpende.

Regjeringen satser også på Husbanken. Lånerammen for 2026 er 34 milliarder kroner – 15 milliarder kroner mer enn da vi overtok for litt over fire år siden.

I et historisk perspektiv er lånerammen svært høy.

Gjennom Husbanken bidrar vi til flere boliger som samfunnet trenger, og stimulerer til byggeaktivitet i hele landet.

I 2025 hadde vi også en rekordhøy studentboligbygging, 2 366 nye boenheter fikk utbetalt tilskudd, og 5000 er under bygging.

Mange i næringen har etterlyst en enda sterkere satsing på Husbanken, med økte lånerammer. Dagens økonomiske situasjon er imidlertid uforutsigbar og krevende. Vi lever i en urolig tid. Vi kan ikke bevilge oss ut av alt.

Vi trenger fortsatt trygg styring, ikke minst for å unngå at rentene begynner å stige igjen.

Det andre området vi satser på for å få flere boliger er at vi i større grad skal ta i bruk eksisterende bygg

Vi skal bygge flere boliger. Men det er også viktig å utnytte potensialet i de byggene vi allerede har.

Bedre bruk av bygningsmassen er en nøkkel for å utvikle lokalsamfunn og skaffe gode boliger.

I fjor la vi frem den første nasjonale arkitekturstrategien på 16 år – Rom for kvalitet.

Vi følger opp strategien gjennom blant annet bedre samordning av statlige aktører og virkemidler, utvikling av kompetanse og verktøy som kan gi rom for kvalitet i lokale prosesser.

Nylig gikk startskuddet for Arkitekturprisen for 2026. Prisen er tett koblet til arkitekturstrategien.

Vi ønsker å løfte frem gode prosjekter hvor bygg er transformert til bolig så andre kan bli inspirert.

Rundt om i landet står tusenvis av bygg tomme. Mange bygg brukes ikke på en optimal måte.

Vi ser på hvordan vi kan få bedre bruk og utvikling av eksisterende bygg, og ser blant annet på om Husbanken har gode nok virkemidler.

Vi har også satt i gang et samarbeid mellom Husbanken og DiBK slik at de sammen kan legge til rette for å ta i bruk flere bygg.

Det tredje området er å bidra til et velfungerende leiemarked

Alle skal bo trygt og godt – uavhengig av om de eier eller leier boligen de bor i.

Rundt en fjerdedel av norske husholdninger leier boligen sin, og de fleste av oss er eller har vært innom leiemarkedet i løpet av livet.

Regjeringen har satt i gang mange viktige prosjekter for å sikre et mer velfungerende leiemarked.

Jeg forstår godt at mange her er opptatt av vi skal komme i gang med å bygge flere boliger. Det er et mål jeg deler. Norge har gode statsfinanser.

Men vi kan ikke bruke ubegrenset med penger. Det aller viktigste vi gjør ved siden av å trygge landet er å føre en trygg økonomisk politikk.

Det bidrar også til at det kan bygges flere boliger.

Dette er særlig viktig nå som det har blitt dyrere å bo.

Satsingen på studentboligbygging bidrar også til å lette presset på leiemarkedet.

Det skal være trygt og forutsigbart å leie bolig. Vi holder på med et forslag til ny boligleielov som skal styrke leieres rettigheter, men også ivareta balansen mellom leietaker og utleier.

Vi ser nå at flere næringsdrivende utleiere selger seg ut av utleiemarkedet, og at flere boliger legges ut for korttidsutleie av typen Airbnb.

Vi har regler i plan- og bygningsloven som kan brukes for å regulere og følge opp ulovlig korttidsutleie. Men en rekke kommuner, for eksempel Tromsø, mener disse ikke er tilstrekkelige.

Vi tar utfordringene med korttidsutleie på alvor. Vi vil gi kommunene bedre virkemidler for å kunne slå ned på boliger som i praksis brukes som uregulerte hoteller, såkalte «skyggehoteller», i boligområder.

Rett før påske publiserte vi en ny veileder til kommunene om korttidsleie av boliger.

Veilederen skal hjelpe kommunene til å finne ut om utleien egentlig er næringsvirksomhet, og dermed ulovlig.

Før jeg avslutter har jeg lyst til å understreke noen viktige avklaringer: Regjeringen har mye ansvar, men vi fornyer ikke boligpolitikken alene.

Vi er helt avhengig av et godt samarbeid med kommunene og med byggenæringa.

Næringa bidrar med mange gode innspill og har levert en rekke forslag til forenklinger. Vi spiller på lag.

For å få fart på boligbyggingen, er vi avhengig av at både staten, kommunene og næringen spiller på lag. Et godt lag. Det opplever jeg at vi gjør, og det ønsker jeg at vi fortsetter med

Jeg vil holde tett dialog med byggenæringen og kommunesektoren for å sikre treffsikre tiltak. Sammen skal vi få fart på boligbyggingen igjen.