Målet er å få folk tilbake på jobb

Lønnsstøtteordningen løser ikke alle problemer, men den er gjennomførbar og vil hjelpe folk tilbake på jobb. Akkurat nå er det helt avgjørende.

Prøvelsen vi som nasjon har stått i de siste månedene, har krevd mye av oss alle. For meg har den største utfordringen vært å finne gode økonomiske tiltak i en situasjon vi aldri har vært i før. På tegnebrettet er det mange tiltak som ser fine ut, men for regjeringen har det vært viktig å sette opp ordninger som er praktisk mulig å gjennomføre, treffsikre og virker raskt.

I den fasen vi er i nå, er det enda mer krevende å finne de gode løsningene. Av to grunner:

1) Nå som samfunnet gradvis åpnes igjen, tar aktiviteten seg naturlig opp i deler av næringslivet. Samtidig er noen bransjer fortsatt betydelig påvirket av aktivitetsbegrensende smitteverntiltak, som avstandsregler og krav til renhold. Det betyr at behovet for støtte, er veldig varierende.

2) Eksisterende støtteordninger beslaglegger mesteparten av tiden og kapasiteten hos NAV, Skatteetaten og andre vi trenger for å sette eventuelle nye ordninger ut i livet.

Dette er helt grunnleggende utfordringer som vi må ta hensyn til når vi nå skal iverksette tiltak som får folk ut av permittering og tilbake i jobb.

Helt siden mars, har det strømmet på med forslag og innspill til støtteordninger. Det har vært til stor hjelp, og mye av det vi har innført er et resultat av godt samarbeid mellom næringslivet, arbeidstakerne, regjeringen og Stortinget. Da Norge var nedstengt, trengte bedriftene penger - det var liten vits å stimulere bedriftene til å få folk tilbake på jobb når arbeidsplassen var stengt av smittevernhensyn. Nå har dette endret seg. Bedriftene kan åpne igjen. Dermed er tiden inne for å bytte ut akutt nødhjelp for stengte bedrifter, med tiltak som gir bedriftene trygghet til å satse og muskler til å løfte folk ut av ledighetskøen.

Lønnsstøtteordningen skal fungere som en slik kick-start på veien ut av krisen og til lav arbeidsledighet og høyere sysselsetting. Den skal bidra til økt aktivitet.

I praksis betyr det at en bedrift som går dårlig, ikke bør få særlig mer støtte enn en bedrift som går bra. Det virker kanskje urettferdig, men det er nødvendig for at ordningen skal virke etter hensikten; å få flest mulig tilbake i jobb. Samtidig bør vi unngå å gi statlig støtte til bedrifter som allerede klarer seg bra. De vil ta tilbake permitterte uansett.

Økonomiprofessorene Steinar Holden og Ragnar Torvik (DN 2/6/20) mener at lønnsstøtteforslaget fra regjeringen har flere gode elementer, men hevder samtidig ordningen kan være urettferdig for bedrifter som ikke har permittert noen. De frykter også at den kan gjøre bedriftene mer villige til å permittere i fremtiden. Det ville vært en større problemstilling dersom denne ordningen var ment å vare lenge. Men den skal gjelde for to måneder, så i praksis vil det ikke bli et stort problem.  

For regjeringen har det vært avgjørende at lønnstøtteordningen, i likhet med andre tiltak vi har gjennomført, er så enkel som mulig, treffer målet og kan gjennomføres i praksis. Vi vurderte som et alternativ å inkludere lønnskostnader i kompensasjonsordningen, men det ville vært så tidkrevende å gjennomføre at ordningen ville kommet på plass først lenge etter at det var behov for den. I tillegg ville det bundet opp Skatteetaten i måneder og år med oppfølging og kontroll.

Samtidig mener jeg det er viktig å være ærlig på at heller ikke vår modell er perfekt. Vi har jobbet oss gjennom mange problemstillinger og dilemmaer de siste ukene, og vi har lyttet godt til partene i arbeidslivet. Jeg er likevel sikker på at forslaget fra regjeringen vil bidra til at flere bedrifter velger å ta permitterte tilbake til jobb gjennom sommeren, som er det aller viktigste nå.

På sikt vil det viktigste være at privat næringsliv og privat kapital står på egne ben og skaper nye jobber – uten offentlige støtteordninger.