En fjerdedel av norske elever i 2. klasse på videregående er demokratisk frakoblet - de har både lav interesse og lav deltakelse i demokratiet. I tillegg har mange betydelige kunnskapshull om tematikken. Det viser en ny forskningsrapport bestilt av Kunnskapsdepartementet.

– Kunnskap om demokrati, og høy deltakelse i demokratiet, er avgjørende for et godt samfunn. Det bygger fellesskap og motstandskraft i befolkningen. Derfor har det vært viktig å kartlegge hvordan ungdommen forholder seg til dette, og hva de faktisk har av kunnskap. Resultatene viser at altfor mange vet altfor lite, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

I tillegg til lav deltakelse og lav interesse for demokratiet, har mange elever store kunnskapshull om politiske institusjoner, maktfordeling og sentrale rettsstatsprinsipper, viser rapporten. Det gjør det vanskelig for elevene å identifisere trusler mot demokratiet og autoritære utviklingstrekk.

Forskerne peker også på et mulig paradoks: mange elever opplever seg selv som kompetente i digitale medier og kritisk tenkning, men bare halvparten svarer riktig på spørsmål om personvern og digitale rettigheter. Elevene bruker i stor grad sosiale medier som nyhetskilde, og en digital og algoritmebasert offentlighet gjør det dermed enda viktigere å tette kunnskapshullene hos elevene.

Skal endre videregående opplæring  

Sammen med Utdanningsdirektoratet har kunnskapsministeren startet et omfattende arbeid med å endre videregående skole.

– Rapporten fra forskerne blir viktig i arbeidet med å utforme framtidens videregående opplæring, men det må gjøres grep allerede nå. Demokrati og medborgerskap er allerede et tverrgående tema i dagens læreplaner. Resultatene tyder imidlertid på at skolene bør bruke mer tid og oppmerksomhet på disse temaene, sier Nordtun.

Mer kunnskap gir mer deltakelse i demokratiet

Forskningen viser at elever som får faglig støtte, møter tydelige faglige forventninger og inngår i trygge diskusjonsfellesskap, har betydelig lavere risiko for å være demokratisk frakoblet. Det er også en sterk sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og det demokratiske kunnskapsnivået i videregående.

– Elevene må ha de grunnleggende ferdighetene på plass for å kunne delta i samfunnsdebatten, sier Nordtun og legger til:

– I en tid med mer uro, mer polarisering og mer desinformasjon, trenger vi at skolen gir elevene noen felles referanser. Det kan vi ikke overlate til de store tek-selskapene og KI. Arbeidet med innholdslister for grunnskolen handler om nettopp dette; Felles sanger, felles litteratur og felles grunnmur. Det er også demokratisk beredskap.  

Mer om funnene i rapporten

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har forskere ved NTNU, sammen med NTNU Samfunnsforskning og Rambøll Consulting Management, gjennomført den første nasjonale kartleggingen av demokratisk kunnskap og kompetanse blant elever i videregående: «Demokomp». Studien bygger på data fra drøyt 3 200 VG2‑elever. Rapporten viser:

  • Sammenlignet med kunnskapsnivå som ble målt da denne aldergruppen gikk i 9. trinn – klasse (ICCS 2022) framstår læringsutbyttet i løpet av disse tre årene som beskjedent.
  • Elevene har god forståelse for grunnleggende prinsipper som ytringsfrihet og forskjellen mellom demokrati og diktatur. Men betydelige kunnskapshull når det gjelder politiske institusjoner, maktfordeling og sentrale rettsstatsprinsipper.
  • Politisk sosialisering i hjemmet har stor betydning, og elever med samfunnsengasjerte foreldre har bedre demokratisk kompetanse.
  • Elever med høyere kunnskapsnivå har sterkere støtte til demokratiske verdier, høyere tillit til institusjoner og bedre evne til å vurdere informasjonskilder.
  • Elever med mer kunnskap har også mindre tillit til sosiale medier og skiller bedre enn de andre mellom mer og mindre troverdige informasjonskilder. Dette beskytter dem i et fragmentert digitalt medielandskap.
  • Nærmere 70 prosent av elevene har det forskerne kaller «god demokratisk beredskap». Det består av to grupper: 30 prosent har både høy interesse og høy demokratisk deltakelse. Samtidig er det en gruppe på nesten 40 prosent som er passive nå og ikke deltar fordi de ikke ser et behov for å gjøre det. Men de har interesse og kan handle dersom det trengs.
  • Forskerne anbefaler blant annet mer konkret kunnskapsinnhold i læreplanen for å styrke den demokratiske beredskapen.
  • De anser ungdoms bruk av sosiale medier som en gjennomgående utfordring, som forsterker hver av de nevnte svakhetene.
  • Elevene rapporterer om klasserom som trygge arenaer for debatt, men diskusjoner er ofte lærerstyrte og i liten grad preget av reell uenighet. Samtidig beskriver lærere og elever tause klasserom, der frykt for sosiale reaksjoner og feiluttalelser skaper selvsensur. Sosiale medier forsterker dette gjennom økt eksponering og risiko for negativ respons, også utenfor.

Om freds- og menneskerettighetssentrene

  • Freds- og menneskerettighetssentrene er også viktige støttespillere for skolene i dette arbeidet. Hvert år besøker over 75.000 skoleelever over hele landet de ni freds- og menneskerettighetssentrene og 22. juli-senteret.
  • Regjeringen lanserte i 2025 en ny, felles strategi for de ni freds- og menneskerettighetssentrene.
  • I den nye strategien er det tydeliggjort at staten forventer at sentrene retter opplærings- og formidlingsarbeid mot barn og unge også fremover. Arbeidet skal styrke deres forståelse av verdien av demokratisk medborgerskap og hvordan bygge demokratisk motstandskraft.
  • Sentrene tilbyr kompetanseheving til lærere og andre skoleansatte rundt tematikk som rasisme, ekstremisme og hatefulle ytringer. Tilbudene handler blant annet om hvordan man kan undervise om - og legge til rette for diskusjoner om disse krevende temaene i klasserommet.