Marsipangrevlinger og falske nyheter

Falske nyheter, og meninger pakket inn som fakta, spres i sosiale medier. Vi må sikre at barna våre har kunnskap og dømmekraft slik at de kan skille mellom løgn og fakta på nettet.

Dagens foreldre vokste i stor grad opp med papiraviser, nyheter fra Dagsrevyen og offentlig godkjente skolebøker. Barn og unge i dag leser blogger med sterke meninger, henter nyhetssaker fra mer eller mindre ukjente kilder og deler saker i sosiale medier.

Det kreves mer av barn og unge – og av skolen. Vi må sørge for at barna våre har en grunnmur bygget på kunnskap og kompetanse, så de kan skille mellom ekte og falske nyheter, mellom meninger og fakta. De må vite hvilke kilder de kan stole på, og hvilke de bør være mer kritiske til.

Den enorme veksten i bruken av sosiale medier utfordrer makten. Det rammer tradisjonelle medier, eksperter av ulike slag og oss politikere. Det er i seg selv ikke negativt – vi som har innflytelse, trenger å bli utfordret. Det er en grunn til at diktaturer rundt om i verden gjør sitt beste for å hindre fri tilgang til internett. De frykter at nye medier kan brukes til å samle et folkelig opprør. For det er mye makt i å skrive, mene og dele hva vi vil. Det skal vi verne om. Men det blir problematisk hvis for mye av det som deles – og som millioner av mennesker bygger sin virkelighetsoppfatning på – er løgn, konspirasjonsteorier og direkte feilinformasjon.

Også her hjemme ser vi at det er behov for en mer kritisk holdning. VGs satireside Nasjonens øye har i flere omganger laget en julesak hvor det står at jeg som kunnskapsminister vil sende ut marsipangrevlinger i stedet for marsipangriser til landets skoler. Grunnen skal være at jeg vil unngå å provosere religiøse grupper. Det er en morsom sak som har blitt delt titusenvis av ganger på Facebook. De aller fleste har forstått at dette er satire, men det er også overraskende mange som i kommentarfeltet åpenbart sliter med å skille dette fra ekte nyheter.  

Et langt mer alvorlig tilfelle har rammet Venstreleder Trine Skei-Grande. I en populær Facebook-gruppe har det blitt delt nyhetssaker som er trikset med, slik at Skei-Grande settes i et spesielt dårlig og feil lys. Ingen fortjener to års etterlønn mer enn meg, påstås det at en oppgitt Trine Skei-Grande sa til VG, etter at forslaget om økningen i etterlønn til stortingspolitikere ble stemt ned. Det falske sitatet utløste harmdirrende kommentarer og direkte mobbing fra folk som enten ikke skjønner at nyheten er falsk, eller ikke bryr seg om det. Det har ført til drapstrusler og behov for politibeskyttelse for Skei-Grande.  

Når voksne folk oppfører seg på denne måten er det ikke overraskende at barn og unge tar etter. Digital mobbing er et problem, og vi foreldre har et ansvar for å lære barna sunt nettvett. Barn er ofte på andre sosiale medier enn foreldrene, men det er viktig at vi  følger barna våre inn i den digitale verden. Det gir mulighet til både å fange opp mobbing, og til å ta en samtale om den Lionel Messi-kontoen sønnen følger virkelig er ekte eller ikke.

Skolen har også en viktig rolle i å motkjempe de negative sidene ved sosiale medier. Regjeringen fikk i høst bred støtte for stortingsmeldingen om en fornying av innholdet i skolen. Et samfunn i endring trenger også en skole som tar inn over seg nye utfordringer

Det beste vernet mot falske nyheter er å gi elever god dømmekraft bygget på god faglig kunnskap. De må utvikle et bevisst forhold til hva de leser på nettet, god kildebruk og kildekritikk. Derfor skal refleksjon og kritisk tenkning få en tydeligere plass i læreplanene.

For regjeringen er koblingen mellom skolefag og kritisk tenkning er viktig. Du utvikler ikke dømmekraft i et vakuum. Vi mener derfor at det å lære og utvikle evnen til selvstendig tenking og refleksjon må være en del av fag vi allerede har i skolen. Kan du ikke regne, så sliter du for eksempel med å avsløre juks med statistikk. En styrking av de grunnleggende ferdighetene i skolen er derfor også en styrking av elevenes evne til å ha et bevist forhold til det samfunnet vi er en del av.   

Etisk og kritisk bruk av sosiale medier er blant de digitale ferdighetene alle skal lære. Hittil har det vært for uklart hvilke fag som har hovedansvaret for gi elevene kunnskap om for eksempel personvern, datasikkerhet og kildekritikk. Det skal vi rydde opp i.

Det er selvsagt ikke slik at skolen skal bestemme hvilke personlige holdninger og meninger elevene skal ha. Som den amerikanske senatoren Daniel Patrick Moynihan har sagt: «Alle har rett til sine egne meninger, men ikke til sine egne fakta.» Skolen skal gi elevene den forståelsen de trenger for å kunne ta egne valg. Elevene skal lære å skille mellom hva som er fakta - og hva som er løgn. Skolen skal gi dem verktøyene de trenger for å danne sine egne meninger om alt fra skolepolitikk til innvandringspolitikk. En slik grunnmur er den beste måten å forsikre oss mot et "det er ikke så nøye om det er sant"- samfunn.

 Innlegget sto på trykk i VG 18. januar 2017