Mastergrad gir gode jobbmuligheter

NIFU har gjennomført Kandidatundersøkelsen 2025 på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Undersøkelsen omfatter kandidater som fullførte mastergraden våren 2025.

– De aller fleste får jobb kort tid etter studiene, og det viser at høyere utdanning lønner seg. Vi ser at ledigheten er langt lavere blant de med høy utdanning enn befolkningen generelt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Resultatene viser at de fleste masterkandidater kommer raskt ut i arbeid, samtidig som situasjonen i arbeidsmarkedet har blitt mer utfordrende. Det har blitt vanskeligere å få den første relevante jobben. Det er noen forskjeller mellom fagområder og regioner.

Noen hovedfunn:

• Over 90 prosent av masterkandidatene var i jobb et halvt år etter endt utdanning.
• Arbeidsledigheten blant nyutdannede masterkandidater har økt fra 6,6 prosent i 2023 til 9,5 prosent i 2025.
• Om lag halvparten av kandidatene oppgir at det har vært vanskeligere enn forventet å finne arbeid som samsvarer med utdanningen.
• Kandidater innen lærerutdanning, helse- og sosialfag og juridiske fag har de beste arbeidsmarkedsutfallene, med rundt 97 prosent i arbeid.
• Arbeidsledigheten er høyest blant kandidater fra natur- og realfag (21 prosent), samfunnsfag (15 prosent) og humanistiske og estetiske fag (15 prosent).
• 85 prosent av masterkandidatene oppgir at de er fornøyde med utdanningen de har tatt, og med lærestedet de har studert ved.

Forskjeller mellom utdanningene

Arbeidsledigheten blant nyutdannede har økt sammenlignet med tidligere undersøkelser. Samtidig er forskjellene mellom utdanningene store. Kandidater innen lærerutdanning, helse- og sosialfag og juridiske fag kommer raskest ut i jobb. Kandidater innen natur- og realfag, samfunnsfag, humanistiske og estetiske fag, teknologiske fag og ingeniørfag har en mer krevende overgang til arbeidslivet.

NIFUs analyser viser også at det er forskjeller innad i fagområder. Innen naturvitenskapelige og teknologiske fag får kandidater fra tekniske ingeniørfag raskere jobb enn kandidater fra disiplinfag som fysikk og kjemi.

– Dette er informasjon som vil være nyttig for oss i det videre arbeidet med realfagsstrategien. Strategien skal blant annet redegjøre for kompetansebehov slik at vi kan sikre bedre samsvar mellom utdanninger og etterspørsel i arbeidslivet, sier Aasland.

Undersøkelsen viser også at mer yrkesrettede utdanninger ofte gir en raskere overgang til relevant arbeid enn disiplinutdanninger gjør.

Arbeidsledigheten varierer også mellom ulike deler av landet. Ledigheten er høyest i Oslo (14 prosent) og lavest i Finnmark (0 prosent), der ingen i utvalget er registrert som arbeidsledige.

Arbeidserfaring gjør det enklere å få jobb

Mange kandidater beskriver sterk konkurranse om stillingene og krav om arbeidserfaring. Undersøkelsen viser at kontakt med arbeidslivet under studiene, og særlig relevant deltidsjobb, har betydning for hvor lett overgangen til arbeidslivet blir. Kandidater fra profesjonsutdanninger som lærer-, helse- og ingeniørutdanninger har ofte mer kontakt med arbeidslivet gjennom studiene enn kandidater fra disiplinutdanninger.

Blant dem som har valgt å studere videre, oppgir 29 prosent at årsaken er vansker med å finne relevant arbeid. I 2023 var tilsvarende andel 11 prosent.

– Vi ser at studenter som jobber ved siden av studiene får verdifull erfaring som gjør det lettere å få jobb senere. Men jeg vil også oppfordre institusjonene til å etablere mer praksis og kontakt med arbeidslivet gjennom studiene, det er vinn-vinn for alle parter, sier Aasland.