Mer finansiell åpenhet

Innlegg i DN

Regjeringen har i løpet av 2015 sørget for økt åpenhet om ressursbruk og resultater i statlige virksomheter, og vi etablerer et nytt aksjeeierregister.

I DN 3/9 hevder Guro Slettemark, Joachim Nahem og Liv Freihow at det er en mangel på åpenhet og innsyn i forvaltningen. Som finansminister er jeg opptatt av åpenhet omkring hvordan vi forvalter skattebetalernes penger. Som Margaret Thatcher sa: «There is no such thing as public money; there is only taxpayers’ money».

Statlige virksomheter har i liten grad rapportert hva de har brukt skattebetalernes penger på. Det har vi gjort noe med. I mai i år publiserte alle statlige virksomheter for første gang egne årsrapporter med årsregnskap. En ny, felles struktur gjør det enkelt å orientere seg i disse rapportene, og det blir lettere å sammenlikne på tvers. Rapportene publiseres både på virksomhetens nettsider og hos overordnet departement.

Direktoratet for økonomistyring (DFØ) holdt i mai i år kurs for journalister med tema «slik graver du i årsrapportene». Det er mitt håp at det graves dypt; dette er viktig informasjon som må løftes fram.

Også for staten som helhet er det viktig å gjøre mer data om bruken av pengene bedre tilgjengelig for flere brukere. Det gjelder grunnleggende rettsstatsverdier som informasjons- og ytringsfrihet, demokratisk deltakelse, tilliten til det offentlige og allmennhetens kontroll med forvaltningen.

Dette er et av nøkkelgrepene i Open Government Partnership som Slettemark, Nahem og Freihow viser til, og hvor Norge deltar aktivt.

Lettere tilgjengelig informasjon
DFØ har publisert løpende regnskapstall for staten hver måned siden 2010. I løpet av de siste to årene har forvaltningen tatt i bruk en ny kontoplan. Dette gjør at regnskapsinformasjonen som er nå tilgjengelig er langt mer detaljert enn det vi har publisert til nå. DFØ vil fra og med november-regnskapet 2015 legge ut disse tallene i maskinlesbart format på sine hjemmesider, slik at de fritt kan brukes av journalister og andre interesserte. 

Fra andre land vet vi imidlertid at dette ikke er nok. Det er krevende å bruke rådata. Informasjonen må også presenteres i en slik form at brukeren opplever den som relevant for egne valg og egen innsikt på områder som hun er opptatt av.

Finansdepartementet og DFØ arbeider derfor nå med en egen løsning for publisering av informasjon fra statsregnskapet. Dette vil gi både journalister og vanlige borgere mulighet til å søke i regnskapet og sammenlikne mellom virksomheter. Det vil etter hvert bli mulig å ta ut tidsseriedata, og data skal være tilgjengelig i maskinlesbar form for analyseformål. Vi har hatt en god dialog med pressens organisasjoner i løpet av dette arbeidet, og har mottatt verdifulle innspill.

Åpent aksjonærregister
Jeg ønsker åpenhet også om eierskap i næringslivet. Vi trenger derfor et nytt aksjeeierregister. Skatteetatens aksjonærregister er en database som er laget for å sikre korrekt beskatning av aksjonærer, og er ikke egnet som et innsynsregister. I tillegg er det viktig å ivareta skattyternes rettigheter, så vi må finne balansen mellom åpenhet og personvern.

For å skape større åpenhet må vi derfor opprette et nytt aksjeeierregister hvor aksjeeieropplysninger blir gjort tilgjengelige. I dette arbeidet vil vi ta med oss innspill fra Tax Justice Network, og vi sender et forslag på høring allerede i høst. Det arbeides mot at registerløsningen på sikt også skal tilfredsstille internasjonale krav om å gjøre informasjon om såkalt egentlig eier tilgjengelig - det vil si personer som kan utøve kontrollerende innflytelse over et selskap, uten nødvendigvis å være aksjonær.

Regjeringen ønsker en åpen forvaltning hvor skattebetalerne skal kunne kikke oss i kortene og se hvordan vi bruker pengene deres, og vi ønsker åpenhet i næringslivet. Vi sitter ikke og venter på at journalister skal be om innsyn, men arbeider aktivt for å gjøre informasjonen tilgjengelig.