Ministermøtet om klima- og miljøsamarbeid i nordområdene:

Store miljøforbedringer flere steder i Barents-regionen

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Utslippene fra fire alvorlige forurensningskilder i russisk del av Barentsregionen er redusert så mye at det har ført til store miljøforbedringer. Kildene ble derfor vedtatt strøket fra lista over såkalte Barents miljø "hot spots" da miljøministre og statssekretærer fra Norge, Sverige, Finland og Russland møttes for å diskutere klima- og miljøsamarbeidet i Barens-regionen 4. og 5. februar.

- Barents-samarbeidet er et vellykket regionalt samarbeid. Barents-landene gjør en viktig felles innsats for å bevare miljøverdiene og løse de største miljøutfordringene i regionen, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Maren Hersleth Holsen. 

Barentsmøte
Nuritdin Inamov fra det russiske ministeriet for naturressurser og miljø (f.h.) sammen med miljø- og klimaminister Kirsta Mikkonen, Finland, miljøminister Isabella Løvin, Sverige, statssekretær i klima- og miljlødepartementet Maren Hersleth Holsen (V) Norge og Länshøvding i Norrbotten, Björn O. Nilsson under ministermøtet i Luleå. Foto: Ingrid Lillehagen, KLD

Under ministermøtet i Luleå, Sverige tok Norge initiativ til å styrke klimasamarbeidet i regionen. Grenseoverskridende samarbeid om verneområder og bevaring av naturmangfold ble også diskutert.

Miljø-hot-spots
En hovedprioritering i samarbeidet, er opprydning i de såkalte miljø “hot spots”. Disse står på Barents-rådets liste over 42 prioriterte konkrete kilder til miljøskadelige utslipp på russisk side i Barentsregionen. På møtet ble fire hot spots strøket fra lista, etter dokumenterte miljøforbedringer.

De fire forurensningskildene som ble strøket etter dokumenterte miljøforbedringer er en treforedlingsbedrift i Koryazhma, sør i Arkhangelsk fylke, treforedlingsbedrifter i Arkhangelsk fylke som kilde til dioksinutslipp, Mondi treforedlingsfabrikk i Komirepublikken, og avløpsrenseanlegget i Petrozavodsk, hovedstaden i Karelia-republikken.

Russland vedtok i 2015 en lov for innføring av beste tilgjengelige teknologier i industrien. Dette betyr at lovgivingen for reduksjon av forurensning i Russland blir mer lik lovgivningen i EU og de nordiske land. Under det svenske formannskapet har miljøarbeidsgruppa gjennomført flere støtteaktiviteter, blant annet gjennom seminarer for bedrifter og myndigheter om det nye lovverket.

Klimasamarbeidet styrkes
På møtet lanserte Maren Hersleth Holsen et nytt norsk initiativ som del av Norges formannskap i Barents-rådet 2019-2021.

  • Under det norske formannskapet i Barentsrådet vil vi fremme kunnskap om klimaendringene og hva omstillingen til et lavutslippssamfunn vil bety for Barentsregionen. Vi inviterer til en konferanse om hvordan regionen kan kutte utslipp og tilpasse seg både klimaendringene og en sterkere klimapolitikk, sier Maren Hersleth Holsen.

På møtet ble også et regionalt nettverk for å utveksle erfaringer om regionale klima- og energistrategier presentert. Nordland, Västerbotten, Norrbotten og Arkhangelsk fylker har så langt deltatt i nettverket, som Sverige har stått i spissen for.

 

Prioriteringer de neste årene

Sammen med Sveriges miljøminister Isabella Lövin, Finlands klima- og miljøminister Krista Mikkonen og avdelingsleder Nuritdin Inamov fra det russiske Naturressursministeriet, vedtok Holsen en ministerdeklarasjon. Den peker ut de viktigste prioriteringene for miljøsamarbeidet under Barents-rådet, som de tre neste årene skal ledes av Finland.

Barents-samarbeidet ble etablert i 1993 som et forum for samarbeid i nordområdene. Et av de viktigste formålene er å sikre bærekraftig utvikling og styrking av stabiliteten i Barentsregionen, som består av de nordligste fylkene i Norge, Sverige, Finland og Nordvest-Russland.

Samarbeidet foregår både på nasjonalt og regionalt nivå og dekker et bredt spekter av områder, som miljøvern, økonomi, vitenskap, teknologi, transport, urbefolkning, kultur og turisme.

Barents-rådets miljøarbeidsgruppe (BEAC Working Group on Environment - WGE)

Miljøsamarbeidet i Barentsregionen startet offisielt med det første møtet mellom miljøvernministrene i Bodø i 1994. Miljøarbeidsgruppen ble etablert i 1999 med formål å utvikle og koordinere miljøvernsamarbeidet i Barentsregionen. Formannskapet i miljøarbeidsgruppen roterer mellom Norge, Sverige, Finland og Russland.