Mindre forskjeller mellom fylkene i hvordan skolene bidrar til elevenes resultater
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Dato: 10.12.2020
Skolebidragsindikatorene for 2020 viser at det er mindre forskjeller mellom fylkene og skolene, enn tidligere år. - Til tross for den krevende situasjonen ansatte og elever var igjennom våren 2020, er det mange videregående skoler som har vært flinke til å bidra til å få elever til å fullføre og bestå, sier integrerings- og kunnskapsminister Guri Melby (V).
Skolebidragsindikatoren er en analyse utført av Utdanningsdirektoratet, som viser hvor mye den enkelte videregående skole bidrar innen tre områder: De ser på hvor mye skolen bidrar til å bedre elevenes karakterer, hvor mye de bidrar til at elevene fullfører og består, og hvor mye skolen bidrar til å hindre at elever slutter underveis.
- En god skole er den avgjørende bidragsyteren for sosial mobilitet, og legger grunnlaget for hvilke muligheter vi har i livet og til å forfølge drømmer. Da er det viktig at lærerne, rektorer og skoleeiere har verktøy til å vurdere hvor innsatsen skal settes inn. Skolebidragsindikatoren dekker deler av dette bildet, sier Melby.
- Et av flere verktøy
Skolebidragsindikatorene hensyntar elevgrunnlaget. For eksempel kan det vise seg at en skole der mange elever har et dårlig utgangspunkt faktisk bidrar mer i å få elever til å fullføre og bestå, sammenlignet med skoler der mange elever har et bedre utgangspunkt. (se faktaboks).
- Nå er denne indikatoren et av flere verktøy alle som jobber med skolen kan bruke for å kunne si noe om hvilke styrker og utfordringer en skole har, og følge opp skolene på en best mulig måte, sier Melby.
På grunn av avlyste eksamener våren 2020, er det i år ikke gjort noen analyse av hvordan skolene bidrar til elevenes karakterer.
Positiv utvikling over tid
Forskjellene i fylkesbidrag er mindre i 2019-20 enn tidligere år. Noe av endringen skyldes fylkessammenslåingene, men hovedsakelig skyldes det at både fylkene med høyt og fylkene med lavt bidrag har nærmet seg gjennomsnittet.
- Selv om fylkesbidragene varierer noe fra år til år for både studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogrammer er det likevel en tydelig tendens til at fylker med positivt bidrag ett år også har positivt bidrag de andre årene. Dette viser at det jobbes godt på de videregående skolene rundt om i landet. Likevel er det fortsatt en vei å gå, sier Melby.
På studieforberedende har forskjellen mellom fylkene med høyest og lavest bidrag gått ned fra 7 prosentpoeng i 2018-19 til 4 prosentpoeng 2019-20. På yrkesfag har forskjellen gått ned fra 10 prosentpoeng til 6 prosentpoeng.
- Indikatorene alene gir ikke det totale bildet, men hjelper alle som vil utvikle skolen til å bli best mulig. Denne regjeringen er opptatt av å styrke videregående opplæring, og yrkesfagene spesielt, sier Melby og legger til at regjeringen til våren kommer med en reform av videregående skole, som skal gi alle mulighet til å lykkes.
På Utdanningsdirektoratets sider finner du mer om Skolebidragsindikatorene for 2019-20, og se fylkenes bidrag.
- Skolebidragsindikatorene og analysen gjennomføres av Utdanningsdirektoratet, basert på skolenes innrapporteringer.
- Hovedmålet med skolebidragsindikatorene er at de skal bidra til å utfylle den informasjonen som finnes om kvaliteten på opplæringen, slik at skoler og skoleeiere vet hvor de bør sette inn tiltak.
- Utdanningsdirektoratet har sett på resultatene for landets videregående skoler, og beregnet hvordan disse er hvis man tar hensyn til at skolene har elever med ulik bakgrunn og sammensetning. Det er beregnet et landsgjennomsnitt, og skolene er målt mot dette for å se om bidraget til elevenes læring er mer, mindre eller på nivå med landsgjennomsnittet.
- Beregningen ser på tre sider av skolenes bidrag:
1) Karakterpoeng – løfte elever faglig. På grunn av avlyste eksamener våren 2020 er det i år ikke gjort noen analyse av hvordan skolene bidrar til elevenes karakterer.
2) Årsbestått – få elever til å fullføre og bestå
3) Deltakelse – holde på elevene slik at de ikke slutter - Skolebidragsindikatorene gir ingen forklaring på hvorfor bidraget er som det er.De må sees i sammenheng med lokalt kunnskapsgrunnlag og annen tilgjengelig informasjon om skolens tilstand, slik som læringsresultater og læringsmiljø.
- En skolebidragsindikator viser forholdet mellom skolens faktiskeog forventede resultat. Forventet resultat for skolen tilsvarer det faktiske resultatet på landsnivå for elever med de samme forutsetningene som skolens elever. Med samme forutsetning menes at de har samme karaktersnitt fra trinnet under, at de går samme utdanningsprogram og trinn, og har samme kjønn.
- Et eksempel på hvordan bidraget i fullføring er beregnet:
Hvis andelen elever som fullfører og består alle fag på en skole er 74,8 prosent, og andelen som fullfører og består alle fag er 79,9 prosent for alle elever på landsbasis med de samme forutsetningene som skolens elever, blir regnestykket slik: 74,8 - 79,9 = -5,1. Det indikerer at skolens bidrag til å få elevene til å fullføre er 5,1 prosentpoeng under - Om tabellene under: En positiv verdi indikerer at skolen bidrar mer enn landssnittet.En negativ verdi indikerer at skolen bidrar mindre enn landssnittet. En negativ verdi betyr altså ikke at skolen bidrar negativt til elevenes resultater, men at bidraget er mindre enn landssnittet. Skolebidrag er en relativ størrelse, hvor alle skolene måles mot et landssnitt.
Les mer om skolebidragene på Utdanningsdirektoratets sider, og se fylkenes bidrag.
Figur 1. Skolebidrag – Årsbestått for fylker og private skoler for studieforberedende utdanningsprogram, 2019-20.
Figur 2. Skolebidrag – Årsbestått for fylker og private skoler for yrkesfaglige utdanningsprogram, 2019-20.
