Minnetale prinsesse Astrid

Deres Majesteter,

Deres Kongelige Høyheter,

Kjære familie og venner.

 

I dag tar vi avskjed med et kjært medlem av den norske kongefamilien,

Og et kjært menneske for mange her i landet.

 

Prinsesse Astrid, fru Ferner, levde et langt liv.

I nasjonens tjeneste, og i norsk offentlighet.

 

Hun var datter av kronprins Olav og kronprinsesse Märtha.

Da hun mistet moren sin, trådte hun fram og påtok seg et stort ansvar.

Som ung kvinne ble hun nasjonens førstedame.

 

Prinsesse Astrid tjente fire konger:

Sin bestefar kong Haakon,

Sin far kong Olav,

Sin bror kong Harald,

Og – i sine siste dager – sin nevø kong Haakon.

Knapt noen har levd mer med – og mer opp til – våre kongers valgspråk:

«Alt for Norge».

 

Da jeg ble statsråd tidlig på 1990-tallet, ble jeg kjent med en prinsesse med sterk personlighet, klare meninger, skarpe replikker og masse humor og varme.

 

Prinsesse Astrid og jeg snakket om alt fra internasjonal politikk til norsk hverdagsliv.

Hun fortalte levende om flukten i 1940,

til Sverige, videre til Petsamo i Nord-Finland og med båt til Amerika.

Det var virkelighetens «Atlantic crossing».

Og starten på et begivenhetsrikt og mangfoldig liv.

 

Men vårt favoritt-tema var:

Russefeiringen i 1950.

Hun var russ.

Og russepresidenten det året var Thorvald Stoltenberg.

Den gangen var det å være russepresident en betydelig posisjon i det norske samfunnet.

I hvert fall ifølge presidenten selv.

 

Thorvald fikk i oppdrag å legge til rette for kongelig russefeiring.

Han fortalte med stolthet og innlevelse om besøk på Skaugum og Hankø, der de kongelige var med på å legge rammene for en feiring som skulle balansere festlighet med etikette.

Thorvald mente de fant den helt perfekte balansen.

Heldigvis var prinsessen helt enig.

 

Det å inngå ekteskap er en alvorlig og viktig beslutning.

Slik er det for oss alle, men det er litt ekstra komplisert som kongelig.

 

Prinsesse Astrid ønsket å gifte seg med Johan Martin Ferner.

Han var fraskilt, og det ble en omstridt og offentlig sak.

Prinsessen sto opp for den hun elsket, og kjærligheten seiret til slutt.

De to ble gift i 1961.

 

Slik gikk hun foran for andre kongelige i valg av ektefelle.

 

Sammen fikk de fikk fem barn:

Cathrine,

Benedikte,

Alexander,

Elisabeth,

Og Carl-Christian.

 

En gang jeg la ut om regjeringens pensjonsreform, i det vide og det brede, avbrøt prinsesse Astrid meg og sa:

«Jeg har gitt mitt bidrag til finansieringen av fremtidens pensjoner, så dette trenger nok ikke jeg å høre mer om.»

 

Hun var så stolt av dere, og så glad for alle barnebarn og oldebarn.

 

Prinsesse Astrid var kong Haralds storesøster.

Han var hennes lillebror. 

Og lillebror er man hele livet.

Hun var der da han ble født,

Hun var der da han døde.

Astrid passet på Harald.

 

På vegne av regjeringen vil jeg takke for innsatsen i tjeneste for Norge.

 

Vi minnes prinsesse Astrid, fru Ferner, i dyp takknemlighet.