Næringsministeren varsler en ny tid
Pressemelding | Dato: 27.10.2021 | Nærings- og fiskeridepartementet
Natt til søndag 31. oktober stiller vi klokka én time tilbake og går fra sommertid til normaltid. Næringsministeren sier det nå er tid for vanlige folk.
– Det er gledelig å kunne varsle at det endelig er tid for vanlige folk. Økonomien er på vei opp igjen, koronarestriksjonene er fjernet, så nå kan vi stille vanlige folks ur og sove én time lenger med god samvittighet, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).
Som ansvarlig statsråd for Justervesenet, har næringsministeren full kontroll på nøyaktig tid. Justervesenets atomur passer nemlig på Norges tid, og sørger for sporbarhet til verdens felles tid UTC.
– Som næringsminister ønsker jeg å bidra til økt eksport, vekst i fastlandseksporten, flere arbeidsplasser og kutt i klimagassutslippene. Men jeg tar også ansvaret for Justervesenet og stilling av klokka på største alvor, sier Vestre.
Tid for å klemme
– Bruk den ekstra timen godt, for vi må ta vare på tiden vi har. I motsetning til i fjor høst kan vaksinerte klemme hverandre igjen. Det syns jeg alle bør prioritere, sier Vestre.
Overgang fra sommertid til normaltid er noe folk flest legger merke til i dagliglivet. Justervesenet er opptatt av hvordan tjenester folk flest tar for gitt i dagliglivet er avhengig av svært nøyaktig tid.
– Dette gjelder for eksempel mobilkommunikasjon, styring av kraftnett og banktransaksjoner. Justervesenet har som en viktig oppgave å bidra til å sikre slike tjenester, sier tidssjef i Justervesenet, Harald Hauglin.
Hva skjer i Europa?
Europakommisjonen la i 2018 frem forslag om å avvikle ordningen med å stille klokka frem og tilbake. Nå lurer mange på hva som er status for forslaget. Saken er fremdeles til behandling hos Rådet for den Europeiske Union slik situasjonen har vært en stund.
Komiteen for transport og turisme i Europaparlamentet har bedt Rådet om å få fortgang i sitt arbeid. Så lenge saken ikke er ferdig behandlet vil EU og EØS-land med unntak av Island fortsette å bruke sommertid og normaltid.
Spørsmål og svar om sommertid og normaltid:
Hva skjer i EU? Forslaget er enda ikke vedtatt i EU. Europaparlamentet stemte over forslaget 26. mars 2019 hvor forslaget gikk igjennom. Rådet har foreløpig ikke landet på en posisjon.
Hvem bestemmer over (den offisielle) tiden i Norge? Justervesenet
Hvem er tidsminister i Norge? Næringsminister Jan Christian Vestre har ansvar for Justervesenet.
Hvorfor stiller vi klokka? Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.
Sparer vi strøm ved å stille klokka? Nyere studier viser at vi i dag sparer omtrent ingenting.
Risikerer vi at alle land i Europa får forskjellig tid dersom sommertidsdirektivets oppheves? Svært mange land i EU/EØS-sonen følger tidssonen sentraleuropeisk tid. Når forslaget legger opp til at hvert medlemsland skal velge om de vil videreføre vintertid som normaltid, eller velge sommertid som ny normaltid innebærer dette risiko for økte tidsforskjeller i EU.
Hva er sommertid, vintertid og normaltid? Norsk normaltid (også kalt vintertid) er en time foran den såkalte UTC-tid. UTC står for ”Coordinated Universal Time”, som er en felles, legal tid som gjelder over hele verden. Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, hvor hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt fra kl 02.00 (UTC + 1 time) siste søndag i mars til kl 03.00 (UTC + 2 timer) siste søndag i oktober.
Hvor lenge har Norge hatt sommertid? Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter 1940-45, 1959-1965 og så hvert år siden 1980. (Kilde: https://snl.no/sommertid)
Hva er de gode huskereglene for hvilken vei klokka skal stilles? En god huskeregel kan være at på våren ser man fram til sommeren, og stiller dermed klokken fram. På høsten lengter man tilbake til sommeren, og stiller klokken tilbake. En annen måte å huske på er at vi setter hagemøblene fram før sommeren og tilbake etter sommeren.
Hva gjør nabolandene våre? Sverige, Finland og Danmark har sommertidsordning i dag. Russland og Island har ikke.
Hva er definisjonen av et sekund? Sekundet er definert som varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfinnivåene av grunntilstanden til Cesium 133-atomet.
Hvem fant opp tiden? Rommet og tiden er uløselig sammenvevd i en firedimensjonal 'romtid' som oppstod da universet ble til ved det store smellet for ca. 13,8 milliarder år siden. (Kilde: https://snl.no/big_bang)
Hvem fant opp klokka? De første 'klokkene' ble ikke funnet opp, men var basert på systematisk observasjon av naturlige fenomener som viser tidens gang. Soluret er blant de tidligste astronomiske instrumentene. I et solur utnytter man jordens jevne rotasjon og skyggen fra en sentral stående viser til å lage en urskive som viser tidens gang. Solur fantes i det gamle Egypt og nevnes også flere steder i det gamle testamentet.
Finnes det en «urklokke» som alltid går riktig og hvor står den? Koordinert universaltid (UTC) er ikke basert på én supernøyaktig klokke, men baserer seg på et gjennomsnitt fra signaler fra ca. 500 atomur rundt om i verden. På Justervesenets tidslaboratorium står det 4 atomur som er med i denne ordningen. (Les mer her: https://www.justervesenet.no/maleteknikk/tid-og-frekvens/slik-beregnes-verdens-tid-utc/ )
Hva betyr UTC? UTC står for Universal Time Coordinated, eller koordinert universaltid, på norsk.
Hva er DST? Daylight Saving Time er den amerikanske betegnelsen for sommertid.
Hva er skuddsekund og hvor ofte får vi det? Behovet for skuddsekund kommer av at jorden roterer uregelmessig og gradvis saktere, mens de rundt 500 atomurene som bestemmer UTC går jevnt. Siden nøyaktige observasjoner av jordrotasjonen startet i 1962 har et døgn basert på jordens rotasjon i gjennomsnitt vært mer enn ett tusendels sekund lengre enn nøyaktig 24 timer. Ordningen med skuddsekund startet i 1972 og det er i alt blitt lagt til 37 skuddsekunder, det siste ved årsskiftet mellom 2016 og 2017. Fra 2017 har derimot jorden begynt å rotere gradvis raskere. Siden 2020 har døgnlengden i gjennomsnitt vært kortere enn nøyaktig 24 timer. (Les mer her: https://www.justervesenet.no/maleteknikk/tid-og-frekvens/skuddsekund/)