Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Næringslivet spiller en nøkkelrolle i å skape bærekraftige samfunn

Statssekretær Marianne Hagens innledning under lanseringen av Global Compact Nettverk Norge - med stiftende generalforsamling mandag 15. oktober.

Takk for muligheten til å bidra på lanseringen av FNs Global Compact Nettverk Norge, og gratulerer så mye med nettverket!

Da Kofi Annan tok initiativ til opprettelsen av FNs Global Compact, sa han: «Fremtidsrettede selskaper trenger ikke vente på myndighetenes regulereringer for å gjøre det som er riktig». Over 150 norske bedrifter har per i dag signert på at de vil følge Global Compacts ti prinsipper. Dette er en tydelig bekreftelse på at FNs bærekraftmål og Global Compact-prinsippene er høyt prioritert i norsk næringsliv.  

Privatsektor som driver av velferdsstater og for å nå bærekraftsmålene

Denne regjeringen er opptatt av næringslivets betydning for verdiskapning og utvikling. Det som er jobb nummer 1 hjemme er også jobb nummer 1 ute – å skape arbeidsplasser. Mennesker over alt trenger en jobb å gå til som skaper trygghet, fremtidstro og muligheter for dem selv og deres familie.

Norsk næringsliv kan bidra med investeringer, innovasjon, kunnskapsoverføring og jobbskaping. Et godt samarbeid med næringslivet er derfor helt essensielt hvis vi skal komme i mål med 2030-agendaen.

Da Kofi Annan inviterte privat næringsliv og det sivile samfunn til å samarbeide med FN for å finne løsninger på verdens utfordringer, var dette kontroversielt i flere kretser. I dag er det ingen som stiller spørsmål ved behovet for skape arbeidsplasser i utviklingsland. En sterk privat sektor er avgjørende for at land i Asia og Afrika også skal kunne yte velferdstjenester til sin befolkning. Privat sektor finansierer offentlig sektor, der som her.

I dag er mer enn 9500 bedrifter fra mer enn 160 land med i FNs Global Compact.

UNGP 1) og regjeringens forventninger til privat næringsliv

Når norsk næringsliv tar skrittet ut i verden, forventer vi av dem at de oppfører seg skikkelig, tar klimahensyn og følger FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

Norge har vært en pådriver for å få på plass FNs veiledende prinsipper, og vi var blant de første landene som utarbeidet vår egen nasjonal handlingsplan allerede i 2015. Vi har også bidratt aktivt til OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Norge har en tydelig lederrolle i dette arbeidet internasjonalt.

Regjeringen er opptatt av at norsk næringsliv følger de miljø- og helsestandarder som gjelder i landene de operer i. Det er viktig at norske selskaper viser aktsomhet og kartlegger risiko på menneskerettighetsområdet. Dette gjelder spesielt for selskaper som opererer i krevende markeder, der miljø, transparens eller menneskerettighetshensyn ikke nødvendigvis står høyt på agendaen.

Vi er overbevist om at det er en konkurransefordel for norsk næringsliv å opptre ansvarlig. Det er ikke en motsetning mellom samfunnsansvar og det å tjene penger. Ansvarlige bedrifter er mer lønnsomme på sikt, sier Idar Kreutzer.

Stadig flere investorer og kunder er opptatt av at bedrifter synliggjør hva de gjør for å fremme bærekraft og samfunnsansvar. Avsløringer om korrupsjon, barnearbeid eller uverdige arbeidsforhold fører til sviktende inntekter, tapte investeringer, og ikke minst tap av omdømme.

Dette er ikke enkelt, men regjeringen vil være en aktiv medspiller for at norsk næringsliv skal kunne lykkes med dette. Vi ønsker å være en god samarbeidspartner i et krevende terreng.

Etableringen av dette nettverket er en god mulighet for å dele erfaringer, og å hjelpe og støtte hverandre. Norske selskaper har et godt omdømme internasjonalt, og det må vi fortsatt ta vare på.

Det at næringslivet forplikter seg til FNs Global Compact-prinsipper er særlig viktig i en tid der verden står overfor en rekke utfordringer med både natur- og klimaendringer, og en kraftig befolkningsvekst.

FNs klimapanel la i forrige uke frem sin rapport. Dette er ikke lystig lesning. Rapporten viser at natur- og klimaendringene allerede i dag utgjør en trussel for utvikling og fattigdomsbekjempelse. Derfor har regjeringen en aktiv miljøpolitikk, og den gir resultater.

Norge har hatt det laveste utslippet siden 1995. Vi skal fortsette denne utviklingen med:

    • Satsing på klimavennlig transport
    • Satsing på klimateknologi
    • Økt klimarettet bistand
    • Satsing mot plast i havet
    • Grønnere avgifter i transport

Norge kan ikke løse klimautfordringene alene. Vi trenger et internasjonalt løft for å snu utviklingen hvis vi skal ha noen mulighet til å nå 1,5-gradersmålet.

Rapporten viser at det vil være vanskelig å nå dette målet. Samtidig vet vi at det vil ha alvorlige konsekvenser å la det være. I form av ekstremvær, tørke, flom og havnivåstigning.

Samtidig vokser verdens befolkning kraftig. FN estimerer at vi kommer til å være 9,8 milliarder mennesker i 2050 og elleve milliarder i 2100. Dette krever at vi må finne nye løsninger innenfor områder som energi, mat, trygghet for liv og helse, og utdanning.

Her ser vi utfordringer, men også store muligheter. Det må skapes flere millioner jobber hvert eneste år for å møte befolkningsveksten. Vi må arbeide målrettet for å sikre at nye ungdomskull blir til nytte for samfunnene sine, og ikke til belastning. Derfor satser denne regjeringen mye på utdanning i bistandsarbeidet. Ikke minst på yrkes- og fagopplæring som etterspørres av næringslivet.

Gjennom vår utviklingspolitikk bidrar vi også til godt styresett, forutsigbarhet, transparens, rettsbasert og gode rammevilkår for investering og vekst i våre partnerland.

Næringslivet bidrar allerede på flere områder

Over en milliard av verdens befolkning har fortsatt ikke tilgang til strøm og dette behovet vil fortsatt bare øke framover. Ny teknologi har gjort grønn energi billigere, og allerede i dag kommer 90 prosent av investeringen i fornybar energi fra privat sektor. Dette muliggjør økonomisk vekst uten økning i CO2-utslipp, eller andre former for forurensning.

Flere norske selskaper som Statkraft, SNPower og Scatec Solar investerer allerede i fornybar energi i utviklingsland og i fremvoksende markeder. SunErgy er et annet spennende selskap som leverer solenergi til avsidesliggende landsbyer i Kamerun. Leveransene er på kommersielle vilkår med lokale nett og solkraftverk som selskapet eier.

Slike eksempler trenger vi mange flere av for å lykkes med det grønne skiftet. FNs Global Compact må fortsette det gode arbeidet med å øke bedriftens engasjement for å bekjempe klimaendringene, og finne nye klimavennlige teknologier og løsninger.

Norsk næringsliv er godt posisjonert til å møte utfordringene verden står overfor, og til å bidra til å skape bærekraftige samfunn. Dere har lang erfaring, har god kunnskap og teknologi, er innovative og skaper arbeidsplasser.

I tillegg er det viktig at dere tar med dere gode holdninger, profesjonalitet og anstendighet ut. Dette er verdier som betyr mye og som bidrar til reell vekst- og utvikling i landene dere opererer i.

Viktigheten av hav og den blå økonomien

Hav og FNs Global Compacts nyopprettede plattform for bærekraftige havnæringer står på agendaen senere i dag.

Regjeringen, med en meget entusiastisk statsminister i spissen, har en ambisjon om at Norge skal være ledende internasjonalt på hav. Målet for Norges internasjonale havsatsing er et sunt havmiljø og en bærekraftig blå økonomi som verden kan leve av. Vi må fortsatt kunne høste fra sunne og rene hav, slik alle generasjoner før oss har gjort.

Havene er vår største fellesressurs, og havnæringene vil ha en avgjørende rolle for å nå en rekke av FNs bærekraftsmål, som utryddelse av sult, utvikling av ren energi, utryddelse av fattigdom, bedre klima, gode arbeidsmarkeder og økonomisk vekst.

Selv om havet dekker 70 prosent av jordens overflate, kommer kun to prosent av kaloriene vi spiser fra havet. Havet må derfor være en del av løsningen når vi skal brødfø en voksende befolkning. Eksisterende havbransjer må innovere og bli grønnere, og vi må skape et fundament for nye bransjer i den blå økonomien.

Det skjer allerede mye innovasjon i havnæringene. Gode eksempler er maritim næring, vindkraft og bioteknologi. Dette viser at norske bedrifter har evne til å tilpasse seg det grønne og det blå skiftet.

Det er derfor positivt at FNs Global Compact har opprettet en egen plattform for bærekraftige havnæringer «Action Platform on Ocean». Norge var først ute med støtte, og ekstra hyggelig er det at plattformen ledes av Sturla Henriksen. Plattformen skal mobilisere næringslivet til å ta sin del av ansvaret for at bærekraftsmålet for hav blir nådd.

Jeg håper dette initiativet kan bidra til å fremme investering og innovasjon i havnæringene, samt støtte opp om regjeringens arbeid for rene og sunne hav.

Avslutning

Takk igjen for muligheten til å være med på lanseringen av FNs Global Compact nettverk i Norge. Jeg håper nettverket vil bidra til glede og nytte for alle norske bedrifter som vil etablere seg i nye, voksende markeder, og at det vil sørge for at denne utviklingen skjer under FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og Global Compacts ti prinsipper for bærekraftig utvikling.

Vi spiller på samme lag mot samme mål: flere muligheter for verdens befolkning og en mer rettferdig verden.

Takk og lykke til med stiftende generalforsamling!

***

1) United Nations Guiding Principles on Business and Human Rights

Til toppen