Hallo alle sammen,

Veldig kjekt å se dere. 

Jeg må si det alltid er litt som å komme hjem når jeg er i Bergen.

Jeg gikk på jussen her i nesten fem år. 

Da bodde jeg i et kollektiv hvor jeg var den heldige vinneren av «rommet» ute i gangen i et kollektiv, som lå i første etasje, mellom to av byens beste utesteder, Hulen og Garage. Noe som betydde at det plutselig kunne komme flyvende kebaber gjennom stuen hvis vi hadde glemt å lukke vinduet på natten.

Ikke minst, regnet det i nesten 100 dager bare i mitt første semester. Det skapte overskrifter i avisene til og med her i byen – som skal litt til, for å si det sånn. 

Men. Til tross for dette – så var det noen fantastiske år i en fantastisk fin by. Så takk for invitasjonen – veldig kjekt å være her.

                                                                     *

Kjære alle sammen,

Kampen om god kompetanse og kampen for riktig kompetanse, er noe av det viktigste vi skal møte sammen som samfunn fremover. 

Allerede nå mangler vi folk i de fleste bransjer.

Det er alvorlig for dere i den enkelte bedrift.

Og det er alvorlig for oss som fellesskap. 

94 prosent av NHOs medlemsbedrifter sier de i en eller annen grad har udekket kompetansebehov, i årets Kompetansebarometer.

Her i Vestland sier 64 prosent at dette gjelder dere. 

Samtidig vet vi at 

vi er et samfunn som om ti år vil vi kunne mangle 85 000 fagarbeidere. 

Vi er et samfunn der færre yngre skal gi omsorg til flere og flere eldre

Og vi er et samfunn med et høykompetent arbeidsliv, som må utdanne folk som kan stå i endringer og tilegne seg ny kunnskap når behovene endrer seg.

Den omstillingen Norge nå er – og må – gjennom, er ikke noe nytt for oss. Vi har alltid vært et land i omstilling. 

Omstillinger som vi i stor grad har klart på grunn av

et skapevillig næringsliv,

ekstremt gode fagarbeidere

og et partssamarbeid bygd på tillit og konstruktive løsninger.

                                                                      *

Det sies at hvis du vil gå raskt, gå alene.

Hvis du vil gå langt, gå sammen. 

Jeg mener vi må klare å gjøre begge deler. Samtidig. 

Vi må gjøre ting her og nå. Og vi må gjøre ting i et langsiktig

Da må vi alle bidra hver for oss. Og vi må alle bidra i fellesskap. 

Verdensutviklingen og demografiske endringer vil gjøre at helse, forsvar og eldreomsorg krever mer og mer av statsbudsjettene våre – og flere av folkene våre fremover.

Det vil bli kamp om kompetanse og arbeidskraft.

Da må vi alle – både vi politikere og næringsliv – våge å stille oss selv tøffe spørsmål:

Bruker vi ressursene våre smart nok? Kronene våre godt nok? Og ikke minst, folkene våre klokt nok?

                                                                    *

Vi i regjering har satt oss noen helt klare prioriteringer: 

Vi må sørge for at de nesten 700 000 som i dag står utenfor arbeidslivet, kommer seg inn i arbeidslivet fremover.

Vi må sørge for at de som allerede er i jobb, får mulighetene til å skaffe seg oppdatert og relevant kompetanse. 

Og vi må ikke minst, sørge for å lage verdens beste fellesskole og utdanningsløp for ungene våre – som forbereder dem for det arbeidslivet og det voksenlivet de skal ut i.

Jeg kommer alltid – alltid – til å mene at fellesskolen er – og alltid har vært – Norges største konkurransefortrinn. 

Fordi den skaper nødvendig tillit til hverandre, på tvers av alle forskjellene mellom oss.

Fordi den speiler det brede lag i det samfunnet ungene våre faktisk skal ut i.

Tenk dere selv – de fleste her i dette rommet, er et produkt av fellesskolen. 

Den gjør Norge til Norge. Samtidig som den alltid har vært med å forberede elevene våre på et samfunn i omstilling.

                                                                       *

Men – da denne regjeringen tok over styringen, overtok vi en skole med historisk dårligere læringsresultater.

Der dramatisk mange elever lå på laveste ferdighetsnivå i flere fag.

Der motivasjon og trivsel var på vei ned, og fravær og mobbing på vei opp.

Den utviklingen har vi jobbet steinhardt for å snu.

Nå er vi i gang med det viktigste løftet i norsk skole på mange år:

En mer praktisk skole, hvor skolehverdagen er mer variert og mer aktiv for elevene våre. 

Skoler over hele landet får nå øremerkede midler mer utstyr og bedre lokaler.

Lærerne får flere faglige ressurser til å lage en mer praktisk undervisning.

Og flere lærere får nå mer kompetanse i de praktiske fagene, som kunst og håndverk, musikk og gym, som vi vet har positiv effekt på også teoretiske fag som matte og norsk. 

En mer praktisk skole gir mer læring, mer motivasjon og mer trivsel.

Og det gir ungene i større grad mulighet til å oppdage talenter de ikke visste de hadde.

Talenter som ofte kan ende i et fagbrev på slutten av skoleløpet.

                                                                       *

Vårt andre hovedgrep, er å få inn mer ro og mer konsentrasjon i klasserommet.

Mobilene er endelige ute.

Elevenes skjermer skal nå ha filter, så forstyrrelser og fristelser blir færre.

Og ikke minst, har vi gitt klar beskjed om at læreren selvfølgelig er sjefen i klasserommet. 

Vi har vært tydelige på at vi skal stille krav til elevene våre – med omsorg.

At vi skal skape en kultur der stress og press er noe de først og fremst skal lære seg å takle.

Og at de møter opp og i tide, gjør det de skal – og bidrar til at folk rundt seg har det bra. 

Akkurat som de må, i det arbeidslivet de skal ut i – og hvor dere skal lede dem.

                                                                       *

For det tredje, gode venner – så har vi gjort et historisk løft på yrkesfagene. 

Bare i år bruker vi nesten èn milliard kroner på at flere ungdom og voksne både fullfører og kvalifiseres til arbeidslivet. 

Det går til flere læreplasser.

Det går til Fagbrev på jobb-ordningen.

Og det går til å sørge for at de som ønsker det, kan ta ett ekstra fagbrev – og de som trenger det, får tid til å fullføre videregående. 

Vi skjerper også kravene om at bedrifter på offentlige kontrakter må bruke lærlinger.

Det er en tydelig retning, gode venner.

Og resultatene er minst like tydelige:

Aldri før har flere søkt på yrkesfag som nå.

Aldri før har flere fullført og fått med seg fagbrevet ut i.

Og aldri før har så mange nyutdannede fagarbeidere kommet seg så raskt ut i jobb. 

Bare her i Vestland søkte hele 61 prosent seg til yrkesfag. Den høyeste andelen som er målt.

Og! Aldri før har flere fått lære hele livet.

De fire siste årene har tallet på de som tar Fagbrev på jobb nesten doblet seg.

Samtidig har vi – på fem år - doblet antall studenter som bygger på sin yrkesfaglige kompetanse på våre 60 fagskoler.

Min statsrådkollega Sigrun Aasland, la nettopp frem en ny stortingsmelding, hvor vi foreslår et stort løft for fagskolene. 

Det betyr mer finansiering.

Det betyr flere karriereveier for fagarbeidere. Så folk hele tiden får mulighet til å holde seg oppdaterte.

Og det betyr mer frihet. På den måten at fagskolene har muligheten til å kaste seg rundt og endre på utdannelsene de tilbyr, når det oppstår behov hos dere i næringslivet. 

                                                                     *

Alle disse rekordresultatene skjer ikke av seg selv. 

Det skjer fordi vi prioriterer. Og setter en tydelig retning. 

Det skjer også fordi vi har et helt avgjørende partssamarbeid i landet vårt. Som vi bruker godt, effektivt og tillitsfullt. 

Og ikke minst, skjer det fordi dere bedrifter gjør en enorm innsats – for og med lærlingene våre. 

Det er hos dere, ungdommene våre blir de dyktige, grundige og effektive fagarbeiderne som har bygget landet vårt generasjon etter generasjon.

Mange av dere driver med nybrottsarbeid. Mange har et nært samarbeid med skolene, kommunen og fylkeskommunen.

På torsdag var jeg i Bømlo på Bremnes Seashore og fikk se på nært holdt det de kaller Bømlomodellen. 

Der får elevene teste seg ute i bedriften, de får praksisnær opplæring og – på Bremnes Seashore – får de være tett på hverdagen i havbruksnæringen.

Vi så jo også nettopp den gode jobben de gjør i Nordhordaland med læreplasser der.

Den modellen er vel også hentet fra Rogaland, tror jeg? Mye bra som kommer derfra, vil jeg si. 

I en tid der det vil bli kamp om kompetansen, er det lurt av dere bedrifter å knytte dere opp mot ungdommene tidlig.

Vise dem hvorfor akkurat deres bransje – deres bedrift - er riktig for dem.

Inspirere og motivere ungdommene våre.

For historisk gode tall til tross – vi er jo ikke i mål.

Fortsatt mister vi for mange før de fullfører og får med seg fag- og svennebrevet.

Fortsatt er det rundt 5800 elever som ikke får læreplass. 

Her må vi jobbe videre. Og vi må gjøre det sammen. 

                                                                    *

Gode venner,

Norge har alltid vært et land i omstilling,

Vi har alltid måttet håndtere endringer i næringer, teknologi og demografi – ofte på kort tid. 

Bare 10 år før vi fant den første oljå i Nordsjøen, kom en rapport som slo fast at der var det ingen olje å hente.

For 50 år siden var oppdrettsfisken en liten tilleggsnæring. I dag produserer vi over halvparten av all atlantisk fisk i verden.

Og hvor mange av oss hadde egentlig hørt om ChatGPT for bare noen få år siden?

Poenget er – det er mye vi ikke vet om fremtiden.

Forskning, teknologi og ikke minst, folkene våre vil ta oss steder vi ikke kan forestille oss akkurat nå.

Men det vi vet, er at en god fellesskole alltid vil være avgjørende.

At vi alltid vil trenge dyktige fagarbeidere.

At vi alltid vil trenge partssamarbeidet, der vi alle tar ansvar.

Og at vi alltid vil trenge norsk næringsliv – vestlandsk næringsliv – på sitt beste – med skapende bedrifter.

Takk for meg.