Kjære alle sammen,

Veldig kjekt å se dere. Tusen takk til Ungt Entreprenørskap for invitasjonen. 

Og ikke minst, tusen takk til alle dere, som er her på norgesmesterskap sammen med elevene deres.

Takk for at dere gir dem støtte, gir dem inspirasjon og gir dem kloke råd. I dag og hver eneste dag i resten av skoleåret. 

Gode venner, vi lever i spesielle tider. 

 Og kanskje mer enn noen gang, kjenner jeg på hvor meningsfylt det er å jobbe med norsk skole og ungene våre.

For i urolige tider, blir noen ting veldig tydelig:

En god skole – som bidrar til en informert og kritisk tenkende befolkning – er et våre viktigste vern i tiden som kommer. 

Det er mye vi ikke vet om årene foran oss.

Men noen ting kan vi likevel være ganske sikre på:

Vi vet at elevene våre vil møte et Norge i omstilling. Et samfunn der vi blir færre yrkesaktive som skal forsørge flere og flere eldre.

Vi vet elevene våre vil møte et høykompetent arbeidsliv. Hvor de må kunne tilegne seg ny og relevant kunnskap gjennom hele livet.

Og vi vet elevene våre vil møte et høyteknologisk samfunn. Som paradoksalt nok, gjør behovet for gode mellommenneskelige ferdigheter større og større.

Der spesielt evnen til å samarbeide, tilpasse seg, stå i endring og tåle motgang, kanskje er viktigere enn noen gang. 

                                                                       *

Gode venner,

Entreprenørskap – å lage sin egen bedrift – å starte noe fra scratch – det er lite som gir så god trening i å stå i usikkerhet, i å tenke nytt og i å møte utfordringer som plutselig kastes på deg. 

Som det står i overordnet del av læreplanverket:

«Elever som lærer om og gjennom skapende virksomhet - utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål.» 

Vi som samfunn trenger at ungdommene våre blir gode problemløsere.

 Vi trenger ungdommer som har forretningsteft. Som har kreativitet.

Vi trenger de som kan tenke nytt. Og de som er glad i å jobbe steinhardt.

Mange av disse ungdommene er her i dag – sammen med dere lærere.

Mange av dem kommer til å starte eget firma etter videregående – her er tallene klare. Det er mye takket være dere. 

For gründerskap er sjeldent individuell idrett. 

Det sies at hvis du vil gå raskt,  gå alene.

Hvis du vil gå langt, gå sammen. 

Å starte og drive en bedrift krever mer enn en god idé. Det krever hardt arbeid og det krever godt samarbeid. 

Ikke minst, krever det gode lærere og mentorer som inspirerer, veileder klokt og lager trygge rammer for å prøve og feile. 

Jeg så et klipp for en stund siden, av en av Storbritannias mest kjente pedagoger.

I en TedTalk forteller Sir Ken Robinson om en lærer som underviser en klasse med 6-åringer. 

I løpet av timen legger læreren merke til en elev i dyp konsentrasjon.

Læreren går bort og spør hva hun tegner. Hvor eleven svarer at hun tegner et bilde av Gud. 

«Men ingen vet hvordan Gud ser ut», sier læreren. 

«Det vil de straks få se», svarer jenta.

Unger ikke er redd for å prøve seg frem, sier Robinson.

Når du er seks år, er det ikke så farlig om du tar feil; du bare kjører på. 

Dessverre mister mange av oss denne evnen som voksne, ifølge Robinson.

For om du aldri er forberedt på å kunne ta feil, hvordan skal du kunne finne på noe nytt og originalt?

Derfor skal – og må – norsk skole selvfølgelig være et sted der det er trygt å feile for elevene. Hvor de får være kreative. 

Ikke minst, fordi vi aldri før har hatt bedre utdannede lærere, som kan hjelpe dem å navigere dette.

Jeg er selv gift med en mattelærer med dette som kjepphest:

Det er ikke farlig om du bommer – hverken 1 eller 18 ganger  – så lenge du ikke gir deg – og prøver igjen. 

Med entreprenørskap og bedriftsutvikling i skolen får elevene trygge rammer til å gjøre nettopp dette.

Prøve ut det ukjente – og få ut både skaperglede og utforskertrang. 

Entreprenørskap gir mulighet til å bryte opp oppdraget i delproblemer og jobbe med disse over tid. For så å sette produktene sammen til en større helhet. 

En god match med LK20, med andre ord.

Med ungdomsbedrifter får elevene også kontakt med næringslivet utenfor skolen. 

Det er bra for ungdommene selv. Som får lære av eksterne mentorer og etablere nettverk.

Men det er minst like bra for næringslivet. 

For i en tid der det vil bli kamp om kompetansen fremover, er det lurt av bedrifter å knytte seg opp mot ungdommene tidlig.

Vise dem hvorfor akkurat deres bransje – og kanskje deres bedrift - er riktig for dem.

Inspirere og motivere ungdommene våre.

Her vet jeg det samarbeides smart mange steder. Både i kommuner, på skoler og i lokalt næringsliv.

Og jeg håper dere fortsetter å bruke dagen i dag på å utveksle erfaringer og ideer.

Og sist, men ikke minst, gode venner, så opplever elevene våre fagkunnskap som mer relevant når den kobles til praktiske problemer i ungdomsbedrifter. 

Dette vet vi er viktig. For praktisk læring gir mer motivasjon og mer trivsel, og dermed mer læring.

Men dette må starte tidlig – også før videregående. Praktisk læring må skje gjennom hele skoleløpet – i alle fag.

Som dere sikkert har fått med dere, er vi nå i gang med et av de viktigste løftene i norsk skole på mange år:

En mer praktisk skole, hvor skolehverdagen er mer variert og mer aktiv for elevene våre.  

Noe dere lærere har etterlyst i mange år. 

Det betyr at:

Skoler over hele landet har fått – og skal fortsette å få – mer utstyr og bedre lokaler.

I år får over 300 kommuner midler til å kjøre inn mer praktisk utstyr.

Samtidig har vi en rentekompensasjonsordning, der vi hjelper kommuner å ta deler av regningen når de vil gjøre store investeringer i skolebygg. 

Dere lærere skal også få flere faglige ressurser.

Naturfagssenteret, Matematikksenteret, Lesesenteret og Skrivesenteret får nå store midler til å lage materiell, som skal være til inspirasjon for mer praktisk undervisning. 

 I tillegg, har flere lærere fått mulighet til å få mer kompetanse i de praktiske fagene, som kunst og håndverk, musikk og kroppsøving, som vi vet har positiv effekt på også mer teoretiske fag som matte og norsk.

Bare i fjor ga vi tilbud om videreutdanning i praktisk og estetiske fag til nesten dobbelt så mange lærere som den forrige regjeringen gjorde i løpet av sine fire siste år.

Samtidig gjør vi valgfag tilgjengelig på barneskolen i 5.-7. trinn.

Og vi gjør det obligatorisk å tilby arbeidslivsfag på ungdomsskolen. I dag mangler ca. 30 000 elever muligheten til å velge dette.

Alt dette skal gi rammer for mer læring og motivasjon.

Også så elevene i større grad kan oppdage talenter de ikke visste de hadde.

 Talenter – som vi vet – ofte kan ende i innovasjon og nytenkning.

                                                                     *

Gode venner,

Norge har alltid vært et land i omstilling. 

Vi er en nasjon der folk har kastet seg rundt og tenkt nytt når vi har opplevd raske skifter i både næring, teknologi og demografi. 

Det er lett å glemme at bare ti år før vi fant den første oljå i Nordsjøen, kom en rapport som slo fast at det ikke var noe petroleum å hente langs norskekysten.

For 50 år siden var fiskeoppdrett en liten tilleggsnæring. I dag produserer vi over halvparten av all atlantisk laks i verden.

Og hvor mange av oss hadde egentlig hørt om ChatGPT for bare noen få år siden?

Poenget er: Det er mye vi ikke vet om fremtiden. 

Forskning, teknologi og ikke minst, menneskene i landet vårt vil ta oss steder vi ikke kan forestille oss akkurat nå.

Dagens elever vil jobbe på arbeidsplasser som ikke finnes enda.

Og de vil jobbe i bedrifter de selv skal finne opp.

 Kanskje ser vi et par av dem allerede her på Lillestrøm i dag.

Men det vi vet, er at grunnlaget legges i skolen og utdanningsløpet.

Og vårt mål må være å lage verdens beste utdanningsløp for ungene våre.

Der de får være kreative, utforske og oppleve at det går greit å gjøre feil. 

Det skjer når vi lager en sterk fellesskole. Som er – og har alltid har vært – Norges største konkurransefortrinn.

Fordi den skaper nødvendig tillit til hverandre, på tvers av alle forskjellene mellom oss. 

De fleste her i dette rommet, er et produkt av fellesskolen.

Den gjør Norge til Norge. 

Samtidig som den alltid har vært med å forberede elevene våre på et arbeidsliv i omstilling.

Til et voksenliv hvor vi bidrar.

Og til et samfunnsliv som trenger folk som tenker nytt, som jobber hardt og som står godt i endring.

Takk for meg.