Norads nye prinsipper for sivilt samfunn

Utviklingsminister Nikolai Astrups innledning om Norads nye prinsipper for sivilt samfunn.

Innledning 

  • Takk til Norads direktør for introduksjonen.
  • Det er en glede å være her på lanseringen av de nye prinsippene for Norads støtte til sivilt samfunn. 
  • Det har vært en god og inkluderende prosess i regi av Norad, og det er nok mange i dette huset som har bidratt i arbeidet. Men interessen strekker seg også utenfor disse veggene – ikke minst har det vært spennende for meg å følge prosessen. 
  • Det har vært viktig for meg å ta del i denne prosessen. Jeg tror det er viktig at alle vi som jobber med utviklingspolitikk til daglig føler litt eierskap til prinsippene. De blir et viktig element i vårt arbeid. 
  • Jeg ser også frem til å følge prinsippene videre, og bidra til at dette ikke er et dokument som bare blir lagt i en skuff.
  • Jeg håper at prinsippene også blir viktige i praksis. At de blir et fundament, en referanse og en støtte for sivilsamfunnets arbeid fremover. 
  • Jeg skal ikke gå i dybden av prinsippene i min innledning, det overlater jeg til Norads kompetente medarbeidere.
  • Jeg skal heller benytte anledningen til å si noe overordnet om den utrolig viktige rollen som sivilsamfunnet spiller i Norges totale utviklingsinnsats. 

Sivilsamfunnet forvalter store penger

  • Over 20 prosent av norsk bistand kanaliseres direkte gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner.
  • Det tilsvarer rundt 7 milliarder kroner hvert år, og nesten 35 milliarder kroner – altså et helt bistandsbudsjett – over de fem siste årene. 
  • Det er ikke tvil om at vi snakker om store summer! 
  • Ikke helt unaturlig at vi også har store forventninger til resultatene av denne innsatsen.
  • Målet med de nye prinsippene er at sivilsamfunnet skal kunne bidra til å oppnå enda bedre resultater.  

Dagens rammevilkår og nye muligheter, bærekraftsmålene  

  • De syv prinsippene er ikke tatt ut av løse luften. De er et resultat av at vi har tatt innover oss
    • de realiteter vi står overfor
    • og de rammevilkår vi arbeider innenfor
  • Aldri før har utviklingspolitikken hengt tettere sammen med utenrikspolitikken enn den gjør i dag.
  • Det gir i det hele tatt liten mening å snakke om utviklingspolitikk som noe som er helt isolert fra andre politikkområder.
  • Vår utviklingsinnsats i verden er selvsagt ikke uavhengig av det som skjer rundt oss. Verdens klima, handel, investeringer, skatteparadiser, sikkerhet, helse og utdanning – ALT henger sammen! 
  • Dette er også kjernen i 2030-agendaen og bærekraftsmålene. 
  • Bærekraftsmålene omfatter alle land, og berører alle deler av samfunnet. Også sivilsamfunnet.
  • Derfor må 2030-agendaens kjerne også være styrende for støtten som kanaliseres gjennom sivilt samfunn. 
  • De syv nye prinsippene er et nødvendig grep for å integrere fullt ut dette nye rammeverket og denne nye virkeligheten. 
  • 2030-agendaen med bærekraftsmålene gir et bedre utgangspunkt for utvikling enn det vi har hatt tidligere.
  • Gjennom strategiske partnerskap skal verden blant annet jobbe for å
    • utrydde fattigdom, feilernæring og sult
    • sikre god helse og utdanning til alle,
    • og redusere klimaendringer og ulikhet i verden.
  • Det er en ny tilnærming til utvikling. De er et brudd med den tradisjonelle tankegangen om at utvikling først og fremst handler om bistand. Skal bærekraftsmålene nås, kreves det
    • nasjonal innsats,
    • bredt samarbeid
    • og reelle partnerskap.
  • De syv prinsippene som lanseres her i dag, gjenspeiler nettopp dette. Det er jeg glad for.

Sivilsamfunnets rolle 

  • Som jeg sa innledningsvis: Sivilsamfunnet forvalter mye penger. Men sivilsamfunnet har en mye større og viktigere rolle enn det.
  • Sivilsamfunnet er
    • Et verdifullt supplement til multilateralt samarbeid.
    • Et viktig korrektiv til myndighetene.
    • Helt avgjørende for at hjelpen skal komme frem til dem den er ment for.
    • En drivkraft for at befolkningen i utviklingsland skal engasjere seg og delta i samfunnet.
    • Og en vesentlig del av mange partnerskap mellom myndigheter, næringsliv og sivilt samfunn.
  • Sivilt samfunn har en nøkkelrolle i arbeidet for
    • fred og forsoning,
    • menneskerettigheter,
    • og demokrati
  • Sivilt samfunn får frem sann informasjon om det som faktisk skjer i samfunnet. Sannheten om den virkeligheten de mest ressurssvake lever i. 
  • Dessverre ser vi at handlingsrommet for sivilt samfunn blir mindre i mange land. Flere steder blir menneskerettighetsforkjempere og representanter fra sivilsamfunnet utsatt for forfølgelse og angrep.
  • Det er uakseptabelt. Og derfor må vi fortsette vårt arbeid for demokrati, åpenhet og grunnleggende menneskerettigheter. Og ikke minst bekjempe voldelige angrep mot sivilsamfunnsledere og menneskerettighetsforkjempere.

Til slutt

  • Vi lever i en utfordrende virkelighet. Den endrer seg raskt. Jeg håper at de syv prinsippene som legges frem her i dag, får en sentral rolle i den virkeligheten vi lever og arbeider i.
  • Samtidig må dette være et levende dokument i den forstand at vi må utvikle det over tid, tilpasse innholdet til den virkeligheten som til enhver tid gjelder. Alternativet er at det blir lagt i en skuff.
  • Takk for den innsatsen som er lagt ned for å utvikle de nye prinsippene, og lykke til med oppfølgingen!
  • Nå gleder jeg meg til å høre litt om hvilke tanker dere gjør dere her i Norad. Så er jeg dessverre nødt til å gå videre til andre gjøremål om ikke så altfor lenge – men dette blir nok ikke siste gang vi snakker om dette!
  • Takk for meg.