Det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017

Oslo, 17. november 2016

Statsråd Elisabeth Vik Aspakers innledning på seminaret "Norden – en verdensledende, kunnskapsbasert næringsregion?" i regi av Foreningen Norden.

Kjære alle sammen, takk for invitasjonen til å presentere det norske formannskapsprogrammet for 2017.

Formannskapet i Nordisk ministerråd varer i ett år av gangen, og veksler mellom de fem nordiske landene. Det landet som innehar formannskapet utformer et arbeidsprogram for det nordiske samarbeidet gjennom året. Finland har formannskapet i inneværende år, og Norge overtar formelt stafettpinnen 1. januar 2017, men våre forberedelser har pågått store deler av 2016.

Programmet for det norske nordiske formannskapet i 2017 følger tre hovedspor: Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden.

Norden i omstilling: Fordi vi ønsker å utvikle felles konkurransekraft og sikre en sentral plass for Norden i det globale, grønne skiftet. I tillegg vil vi prioritere integreringssamarbeid på et område hvor alle de nordiske land står overfor betydelige utfordringer.

Norden i Europa: Fordi vi ønsker vi å forsterke det europapolitiske samarbeidet. Vi trenger en tydelig nordisk stemme i det europeiske samarbeidet og i regelverksutviklingen for det indre marked som tjener både Europa og Norden.

Norden i verden: Fordi vi vil videreutvikle vårt strategiske partnerskap i utenrikspolitikken. Og fordi vi mener Norden i en omskiftelig og krevende verden har forutsetninger, interesse av og ansvar for å påvirke utviklingen der vi kan for å oppfylle FNs 17 bærekraftsmål – der vår statsminister er utpekt av FNs generalsekretær til å være en pådriver.

Her i dag er det naturlig å fokusere på Norden i omstilling. De neste tiårene vil bli krevende, også for de nordiske landene, men utgangspunktet er godt.

Norden er foregangsregion for velferd og livskvalitet, med høy sysselsetting, tillit i arbeidslivet og en godt utbygd velferdsstat som har vist seg robust i møte med globaliseringen.

Dette gode utgangspunktet skal vi utnytte til å fremme grønn omstilling og konkurransekraft i samspill mellom myndigheter, kunnskapsinstitusjoner og næringsliv i Norden.

For å styrke fremtidig nordisk konkurranseevne vil det være viktig å ligge i front for digitalisering av økonomien.

Målet er samarbeid om utvikling av et velfungerende digitalt indre marked, og at de nordiske land gjennomfører nytt regelverk på en mest mulig harmonisert måte.

Norden bør fortsatt fremstå som eksempel for andre regioner i Europa for nedbygging av grensehindre. Våren 2017 vil vi være vertskap for en nordisk-baltisk ministerkonferanse om digitalisering med fokus på digital integrasjon og regionalt, digitalt entreprenørskap.

Utvikling av delingsøkonomien og sirkulær økonomi er også områder hvor Norden har gode forutsetninger for å engasjere seg.

Norden som kunnskapsøkonomi har mye å vinne på samarbeid for å utløse felles skaperkraft og fremstå som en interessant partner for ledende kunnskapsmiljøer i Europa og globalt.

Relevante områder er digitalisering, robotisering, miljøteknologi, maritim teknologi, energi, smart byutvikling, finansteknologi og helse og helsedata. Her er det viktig at tilgjengelige virkemidler for samarbeid om forskning og innovasjon utnyttes bedre, det være seg nasjonale og regionale midler, EØS-midler, og ikke minst EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020.

Fra norsk side har vi lansert formannskapsprosjekter som vil sette søkelyset på prioriterte deler av det nordiske samarbeidet.

Av konkrete prosjekter, kan jeg nevne styrking av nordiske byers grønne omstilling og konkurransekraft, blå og grønn bioøkonomi, samt helse og helsedata og energisamarbeid.

Formannskapsprosjektene supplerer en rekke pågående aktiviteter i de 10 ministerrådene og i de nordiske institusjonene. Et eksempel er «Nordic Green Growth Research and Innovation Programme» som drives av Nordisk Innovasjon sammen med Nordforsk og Nordisk Energiforskning, med en økonomisk ramme på 73 millioner kroner. Programmet går rett i kjernen av grønn omstilling. Finansiering gjennom Nordisk Investeringsbank bidrar også til å fremme nordiske lavutslippsamfunn.

Videre vil vi ta initiativ til å gjennomføre en strategisk analyse av miljøsektoren med sikte på å utrede potensialet for mer intensivt nordisk samarbeid på klima- og miljøområdet, slik det nå gjøres på energiområdet, og der det skal utarbeides en handlingsplan for oppfølging av Ollila-rapporten etter at denne er fremlagt på nyåret.

Et program for nordisk innovasjons- og næringspolitikk (2018-2021) skal ferdigstilles under det norske formannskapet.

Et nytt samarbeidsprogram for regional utvikling og planlegging (2017-2020) med utvikling av innovative regionale næringsmiljø iverksettes.

Norge følger også opp Finlands satsing på integreringssamarbeid. Sentralt er kunnskap om praksis på integreringsområdet. Dette er et nytt område for tettere samarbeid mellom de nordiske landene, og vi arrangerer flere konferanser om dette tema neste år.

Vellykket integrering er en økonomisk, politisk og sosial nødvendighet. Det er også et medmenneskelig ansvar. Oppgavene er store, men Norden står i en særstilling når det gjelder mulighetene for å lykkes.

For at det norske formannskapet skal nå sine målsettinger, er det avgjørende med aktivt engasjement i de ti fagministerrådene og i de nordiske institusjonene.

For Norden i omstilling er det også viktig at vi engasjerer våre kunnskapsinstitusjoner, næringsklynger og næringsaktører, regionale myndigheter og ikke minst Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Fra UDs side er vi selvsagt også opptatt av å engasjere våre utenriksstasjoner.

Fra UDs side har vi støttet arbeidet med å få større innsikt i omfanget av økonomisk integrasjon i Norden og jeg ser fram til presentasjonen fra Menon.

Gjennom ambassaden i Stockholm har vi også støttet arbeidet gjennomført av Handelshøyskolen i Stockholm og Handelshøyskolen BI om utarbeidelsen av rapporten Innovative Nordics som nå er supplert med BI-rapporten 'Et kunnskapsbasert Norden (2.0)'.

Jeg ser fram til presentasjonen av professor Reve. Jeg håper den vil inspirere til en spennende paneldiskusjon om perspektivene for Norden som verdens mest innovative region. Hvordan kan vi komme videre i arbeidet med å bygge kunnskapsmiljøer, finne hvilke næringer og teknologier vi bør fokusere på, og å styrke vår felles konkurransekraft.

Helt til slutt takk til Foreningen Norden for å forberede dette seminaret, og takk til Handelsskolen BI for at dere åpnet dørene for et så viktig arrangement som dette.

Takk for oppmerksomheten!