EU-kommisjonen har denne våren lagt frem flere forslag til endringer i aktsomhetsdirektivet i en såkalt forenklingspakke. Målet er å lette på administrative forpliktelser for næringslivet og styrke europeiske selskapers konkurranseevne.

EUs aktsomhetsdirektiv har mange fellestrekk med den norske åpenhetsloven. Åpenhetsloven har nylig blitt evaluert av Barne- og familiedepartementet. Nå vil Norge dele verdifulle erfaringer fra dette arbeidet med EU.

– Evalueringen har gitt oss god kunnskap om hva som fungerer godt med åpenhetsloven og hva som fungerer mindre godt. Nå som aktsomhetsdirektivet er oppe til ny vurdering i EU, er det viktig at vi deler erfaringene vi har gjort oss med åpenhetsloven så langt. Våre erfaringer kan bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for beslutningstakerne i EU, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.

– Endringene som EU-kommisjonen foreslår skal bidra til et enklere og mer konkurransedyktig regelverk for næringslivet, og vi mener det er viktig å lytte til hvilke erfaringer næringslivet selv har gjort seg med dette arbeidet, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

En rapport om hvordan åpenhetsloven har virket så langt ble ferdigstilt sommeren 2025. Regjeringen deler funnene fra evalueringen gjennom et brev til EU-kommisjonen som er sendt fra barne- og familieminister Lene Vågslid og næringsminister Cecilie Myrseth.

I brevet legger Norge vekt på at aktsomhetsdirektivet bør bygge på de internasjonale prinsippene for ansvarlig næringsliv, som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

Det understrekes også at det er sentralt å bevare en risikobasert tilnærming til aktsomhetsvurderinger – altså at virksomheter prioriterer innsats der risikoen for brudd på menneskerettigheter er størst. Dette har virksomhetene selv løftet frem som en særlig styrke ved åpenhetsloven.