Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Norges plan for telling av opptak og utslipp fra forvaltet skog i 2021-2025

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Skog og annen arealbruk vil være en del av samarbeidet mellom Norge og EU om oppfyllelse av våre utslippsmål for 2030.

En del av EU sitt regelverk for skog og annen arealbruk er at alle landene må lage en nasjonal bokføringsplan. Norges forslag til plan for hvordan endringer i den forvaltede skogens karbonlager skal telle med i forpliktelsen med EU er nå utformet. Planen inkluderer referansebanen for forvaltet skog for perioden 2021-2025. Norges referansebane er utarbeidet med utgangspunkt i skogforvaltningspraksis i perioden 2000 – 2009, slik EU sitt regelverk krever. Referansebanen gir et gjennomsnittlig årlig opptak av CO2 på ca 25,5 mill tonn CO2 i perioden 2021-2025.. Dette inkluderer lagring av karbon i treprodukter (HWP).

Formelt sett må ikke Norge sende inn planen med referansebanen før etter at avtalen mellom Island, Norge og EU er trådt i kraft. Planen er nå likevel sendt uformelt til EFTAs overvåkningsorgan ESA, for å bidra til at den formelle vurderingen av planen går raskt etter at avtalen er inngått. For å bidra til åpenhet så offentliggjør Norge nå sitt forslag til referansebane.

Definisjoner, metoder og data benyttet for å beregne referansenivået er konsistente med metoder brukt for å estimere utslipp og opptak i Norges utslippsregnskap som rapporteres under FNs klimakonvensjon. Referansebanen følger Parisavtalens prinsipper om transparens, nøyaktighet, konsistens, fullstendighet og sammenlignbarhet.

Bakgrunn:

En avtale med EU om felles oppfyllelse av våre utslippsmål for 2030 vil innebære at EUs klimalovgivning for 2030 også vil gjelde for Norge. Dette inkluderer også regelverket for skog og annen arealbruk. Etter Forordning (EU) nr. 2018/841 skal landene levere en plan for hvordan de vil beregne endringer i opptak og utslipp fra forvaltet skog på basis av en fremoverskuende referansebane. Referansebanen er hovedelementet i planen, og avvik fra referansebanen gir grunnlag for kreditter eller utslipp med hensyn til oppfyllelsen av utslippsmålet for 2030. Referansebanen skal være gjenstand for teknisk vurdering før den vedtas endelig. Vurderingen av Norges referansebane vil gjøres av EFTAs overvåkningsorgan ESA i konsultasjon med eksperter og i samarbeid med EU-kommisjonen.