Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Norsk forening for CO2-håndtering

Statssekretær Rikard Gaarder Knutsen holdt dette innlegget for Norsk forening for CO2-håndtering hos Polyteknisk forening i Oslo 5. november 2019.

Sjekkes mot fremføring.

Kjære CCS-venner!

I februar i år, på en av mine første arbeidsdager som statssekretær i Olje- og energidepartementet fikk jeg lov til å være med på åpningen av denne foreningen. Det er veldig hyggelig å være tilbake her i ettermiddag.

Når jeg er rundt og holder innlegg om fangst og lagring av CO₂ holder jeg ofte varianter av det samme innlegget. Det starter med at fangst og lagring av CO₂ er svært viktig for å redusere klimagassutslipp i tråd med de internasjonale målsettingene. Jeg viser til regjeringens brede strategi for dette arbeidet og avslutter med fullskalaprosjektet.

Det kan høres kjedelig ut å holde det samme innlegget igjen og igjen, men det er viktig. For de aller fleste – både i Norge og internasjonalt, er fangst og lagring av CO₂ ukjent og hvordan vi jobber med det er om mulig enda mindre kjent.

Hva fangst og lagring er og hvordan vi jobber med det er budskap som må gjentas igjen og igjen.

I dag, derimot, legger jeg til grunn at dere alle har hørt dette innlegget tidligere. Jeg ønsker derfor å gå litt utenfor det faste manuset.  

Jeg vil dvele ved noen viktige begivenheter i 2019 og hva som ligger foran oss det neste året.

2019 har så langt vært et begivenhetsrikt år for arbeidet med fangst og lagring av CO₂ og går alt som vi håper så blir det ikke noe mindre aktivitet i 2020.

Før jeg går løs på veien foran oss la meg kort peke på noen viktige utviklingstrekk bare de siste månedene.

5. september møttes det som føltes som hele den europeiske CCS-menigheten og noen til her i Oslo. Det var en bra dag for det europeiske arbeidet med fangst og lagring av CO₂ og mange av dere som er her i dag bidro til det.

Northern Lights-prosjektet signerte ikke mindre enn 7 samarbeidsavtaler med europeiske partnere. Det er gledelig og bidrar til at man kan tro på at samarbeid på kryss av landegrenser er mulig.

Men fram til oktober i år har det ikke vært lov å transportere CO₂ over landegrenser for offshore lagring. Det klarte vi omsider å endre på. Partene til Londonprotokollen ble fredag 11. oktober enige om å tillate midlertidig bruk av endringen til protokollen fra 2009 som tillater eksport av CO₂ for lagringsformål.

Vedtaket er et internasjonalt gjennombrudd for fangst, transport og lagring av CO₂ på tvers av landegrenser og vil også kunne føre til raskere utvikling av fangst og lagring av CO₂ som klimatiltak.

Forslaget ble fremmet av Nederland og Norge, og Storbritannia sluttet seg til i oktober. Under partsmøtet fikk forslaget bred støtte blant partene.

Hva har så skjedd med arbeidet med fullskalaprosjektet her hjemme?

For regjeringen er det viktig med et best mulig beslutningsunderlag for fullskalaprosjektet. For å oppnå det ble det tidligere i år klart at Equinor, Shell og Total hadde behov for å bore en undersøkelsesbrønn i Johansenformasjonen. Vi kom fram til en kostnadsdeling med selskapene på denne brønnen som viser at begge parter ønsker at dette prosjektet nå kommer fram til bevilgningsbeslutning.

I forrige uke leverte Norcem og Fortum Oslo Varme sine forprosjektstudier til Gassnova. Gratulerer til begge to!

Dette markerer en ny viktig milepæl i planleggingsarbeid med fullskalaprosjektet. Jeg vet det er lagt ned mye arbeid fra begge prosjekter og jeg er spent på å få høre mer om resultatene i studiene.

Equinor, Shell og Total har også begynt å levere inn sine rapporter til Gassnova.

I sum betyr dette at en begynner å få inn underlaget som det skal fattes bevilgningsbeslutning basert på. Det er inspirerende – og ganske spennende!

Det er mye hardt arbeid som gjenstår.

Dersom alt går som vi håper så vil regjeringen invitere Stortinget til å fatte beslutning om eventuell støtte til investering og drift i et fullskalaprosjekt for fangst og lagring av CO₂ i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021.

Ett år kan virke som mye tid, men la det ikke være noen tvil om det: Dette er en stram tidsplan! Regjeringen holder derfor fast ved at investeringsbeslutning kommer i 2020/2021.

Skal vi klare å holde tidsplanen mot høsten 2020 er vi avhengig av at alt underlag kommer som planlagt, at alle prosesser går mer eller mindre smertefritt og ikke minst godt vær.

Det er faktisk sant. Vi er avhengig av godt vær! Som tidligere nevnt vil Equinor, Shell og Total som en del av det gjenstående arbeidet med forprosjektet bore en brønn i Johansenformasjonen. Utstyret er allerede produsert, brønnrammen står på havbunnen og man venter nå på at riggen skal komme på plass.

Fremdriftsplanen har ikke mer fleksibilitet enn at vi er avhengige av at dette arbeidet starter omtrent som planlagt og da er vi igjen avhengig av nettopp godt vær.

Det er flere andre viktige prosesser som også gjenstår. Olje- og energidepartementet forhandler fortsatt med Norcem, Fortum Oslo Varme og Equinor, Shell og Total om støtte til eventuell investering og drift av prosjektet.

Dette er viktige forhandlinger for alle involverte. Regjeringen har vært tydelige på at det vil være krevende å finansiere dette prosjektet uten betydelig finansiering fra andre kilder.

Det er derfor en forutsetning at industriaktørene er med å tar sin del av kostnadene og risikoen i prosjektet.

Når alt underlaget har kommet inn skal prosjektet kvalitetssikres av våre eksterne kvalitetssikrere. Dette er en viktig del av underlaget til regjeringen.

Ekstern kvalitetssikrer skal vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet i prosjektet og de skal vurdere usikkerheten i kostnadsanslagene.

I parallell må eventuell statsstøtte til investering og drift notifiseres til ESA og Equinor, Shell og Total skal levere en plan for utbygging og drift av CO₂-lager som departementet skal behandle etter CO₂-lagringsforskriften.

Først når alt underlaget er klart kan regjeringen fatte sin beslutning om hva en vil anbefale Stortinget. Regjeringens budsjettprosess kan kanskje virke som en svart boks for noen. Det er har jeg respekt for, men denne følger samme prosedyre hvert år, og det er full åpenhet om prosessen.

Regjeringen behandler budsjettet for 2021 første gang på en regjeringskonferanse i mars 2020. Mye av informasjonen om prosjektet må være på plass da. Neste gang regjeringen behandler budsjettet er på augustkonferansen i 2020. Her legger regjeringen siste hånd på budsjettet.

Budsjettet for 2021 legges så fram for Stortinget i oktober neste år og endelig vedtak kommer i desember om et drøyt år.

Hva vil regjeringen vurdere ved bevilgningsbeslutning?

Ved beslutning vil regjeringen vurdere resultatene fra forprosjekteringsfasen, herunder kostnadsutvikling, risiko, læringseffektene opp mot ressursbruk og om et prosjekt i Norge vil være et effektivt bidrag i den samlede globale klimainnsatsen.

Ett av hovedmålene med prosjektet er å bidra med læring og kostnadsreduksjoner for etterfølgende prosjekter. Det oppnår vi bare hvis det kommer noen prosjekter etter.

Så kommer vi ikke unna at kostnadene vil være viktig for regjeringen. Hva som er dyrt og ikke er et relativt spørsmål, men det er ingen tvil om at et fullskalaprosjekt vil være kapitalintensivt og oppta en god andel av handlingsrommet i statsbudsjettene fremover.  

Regjeringen har vært opptatt av å legge stein på stein i planleggingen av dette prosjektet. Vi nærmer oss nå slutten av planleggingsfasen, men også de siste steinene må legges forsiktig på plass.

Takk for oppmerksomheten!

 

Til toppen