Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ny dagligvarelov

Regjeringen sender i dag en ny lov om god handelsskikk på høring. – Målet med loven er ryddigere forhandlinger og mer forutsigbare avtaler. Vi ønsker bedre utvalg i dagligvarebutikkene og lavere priser til forbrukerne, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Det er flere utfordringer i dagligvarebransjen. Den ene er den utfordrende konkurransesituasjonen, med få aktører og omfattende etableringshindringer. Den andre er forretningskulturen i deler av bransjen, der for eksempel uklare kontrakter kan utnyttes til ensidige endringer av forpliktelser.

– Formålet med den nye loven er å redusere konfliktnivået i dagligvarebransjen. For å få det til, skal vi opprette et dagligvaretilsyn som skal håndheve loven. Løsningen må være billig for skattebetalerne, og gjøre det enkelt for bedriftene å følge den nye loven. Dette har vist seg å fungere for eksempel i Storbritannia, sier Røe Isaksen. 

Skal komme forbrukerne til gode

I forslaget legges det opp til at håndhevingen av loven først og fremst skal skje gjennom veiledning og informasjonsarbeid mot bedriftene. Sterkere virkemidler kan tas i bruk dersom dette ikke virker. Dette blir en oppgave for det nye tilsynet som skal håndheve loven.

Lov om god handelsskikk er ikke ment å svekke dagligvarekjedenes forhandlingsmakt. Tøffe forhandlinger der kjedene legger press på leverandørene er viktig for innovasjon og lavere priser. Dette skal komme forbrukerne til gode, sier Røe Isaksen.

Nytt dagligvaretilsyn

Et nytt dagligvaretilsyn skal passe på at dagligvarebransjen overholder den nye loven om god handelsskikk.

Dagligvarebransjen oppfordres til å komme med innspill til hvordan det nye tilsynet bør organiseres. Det nye tilsynet kan samlokaliseres med for eksempel Forbrukertilsynet, Konkurransetilsynet eller et annet statlig organ. Alternativt kan tilsynsfunksjonen legges til et av disse tilsynene eller en annen statlig virksomhet.

I Storbritannia bruker de veiledning og dialog som sitt viktigste virkemiddel for å løse konflikter. Samtidig jobber de med å sikre at utøvelse av forhandlingsmakt skjer på en ryddig måte. Det er vi også veldig opptatt av ved innføring av lov om god handelsskikk i Norge, sier Røe Isaksen.

 

Hovedinnholdet i loven:

  • Loven krever at avtalene som inngås mellom dagligvarekjeder og deres leverandører er skriftlige og fullstendige. En av partene kan ikke gjøre ensidige endringer i en avtale.
  • Loven slår fast at partene i forhandlinger skal gi hverandre den informasjonen som kreves for å skjønne hva avtalen betyr for dem. Dette kan for eksempel være informasjon om grunnlaget for beregning av rabatter.
  • Forretningshemmeligheter som utveksles som ledd i et samarbeid skal ikke kunne benyttes som springbrett for lansering av kopiprodukter.
  • Der en part har gjort en investering i tillit til et samarbeid, skal den andre parten opptre på en måte som ivaretar de berettigede forventningene som lå til grunn for investeringen.
  • Avtaler mellom dagligvarekjeder og leverandører skal inneholde regler om ansvar for håndtering av svinn og reklamasjoner, og om oppsigelser og fjerning av varer fra sortimentet (delisting).
  • Det er forbudt å benytte forretningsmetoder som kan fremkalle alvorlig frykt, for eksempel trusler om utilbørlige represalier eller spredning av usann informasjon.

Lovforslaget er basert på Dagligvarelovutvalgets utredning i 2013. Denne utredningen var på høring i 2013. Fordi det har gått lang tid, og fordi det er gjort en del tekniske endringer i lovforslaget, sender departementet forslaget på en ny forkortet høring. Høringsfristen er 7. juni 2019. Planen er at et endelig lovforslag skal fremmes for Stortinget høsten 2019.

 

 

Til toppen