Historisk arkiv

Ny e-lov bidrar til et tryggere Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Dette innlegget av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen om den nye etterretningstjenesteloven som ble vedtatt av Stortinget har stått på trykk i flere aviser i juni 2020.

Sjef Etterretningstjenesten generalløytnant Morten Haga Lunde under fremmleggelsen av Fokus 2020 sammen med forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
Sjef Etterretningstjenesten generalløytnant Morten Haga Lunde under fremmleggelsen av Fokus 2020 sammen med forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Nå er den nye etterretningstjenesteloven vedtatt i Stortinget. Det er jeg glad for. Den nye loven gjør E-tjenesten i stand til å følge den teknologiske utviklingen. Vi vil oppdage flere av truslene som er rettet mot oss fra utlandet, og vi blir bedre i stand til å motvirke dem.

Den nye etterretningstjenesteloven vil gi oss bedre etterretning. Vi blir bedre sikret mot digitale trusler, men også andre trusler som kan oppdages i det digitale rom, som spionasje, sabotasje, hacking og terrorisme.

Etterretning er en grunnstein for Norges forsvar og sikkerhet. Vi trenger etterretning for å kunne treffe riktige beslutninger til rett tid. I dag har vi ikke tilstrekkelig tilgang til informasjon i det digitale rom. Vi er i stor grad avhengige av å motta informasjon fra andre land. Samarbeid med andre land er viktig for Norge, men det er også nødvendig å styrke vår nasjonale etterretningsevne.

Den nye e-loven vil avløse den gjeldende loven, som er fra 1998. Det er spesielt tre utviklingstrekk som gjør at det er behov for en ny lov.

For det første ser vi et nytt alvor i våre sikkerhetspolitiske omgivelser. Verden er mer ustabil og usikker enn på lenge. For det andre har den rettslige utviklingen vært betydelig, særlig på områder som personvern og menneskerettigheter. For det tredje har den teknologiske utviklingen vært formidabel gjennom disse tjue årene.

Denne loven har vært utredet over flere år. Den har vært på høring, og hovedinntrykket er at de fleste ser behovet for den nye loven og ønsker den velkommen. Samtidig har flere kommet med kritiske merknader og forslag til forbedringer. Åpen debatt er demokratiets styrke. Kritikken har gjort forslaget bedre. Vi har lyttet til høringsinstansene, og følger opp mange av forslagene de har kommet med. Det har gjort loven klarere og styrket mulighetene for kontroll.

Jeg har respekt for at noen prinsipielt er imot det inngrepet i personvernet som innhenting av data i bulk innebærer. Men jeg er trygg på at loven er nødvendig i et demokratisk samfunn, og i tråd med grunnleggende prinsipper og verdier i en rettsstat.

Det er mye med E-tjenesten som må holdes hemmelig. Men med denne loven viser vi åpenhet om det vi kan være åpne om.

E-tjenesten arbeider for å sikre Norge og de frihetene, rettighetene og verdiene vi setter høyt. Med denne loven legger vi til rette for dette viktige arbeidet.