Historisk arkiv

Ny kulturskoletime – nye muligheter

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

- Kulturskoletilbud i skole/SFO gir oss en mulighet til at alle barn skal få sjansen til å uttrykke seg på nye måter, få utvikle sine kunstneriske og kulturelle evner. Jeg håper på et veldig godt samarbeid med dere, for at vi skal få denne kulturskoletimen til å bli en god start. Men også til at vi skal øke ambisjonsnivået vårt på dette området, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen, da hun holdt tale til Norsk kulturskoleråds landsmøte på Hamar fredag 19. oktober 2012.

- Kulturskoletilbud i skole/SFO gir oss en mulighet til at alle barn skal få sjansen til å uttrykke seg på nye måter, få utvikle sine kunstneriske og kulturelle evner. Jeg håper på et veldig godt samarbeid med dere, for at vi skal få denne kulturskoletimen til å bli en god start. Men også til at vi skal øke ambisjonsnivået vårt på dette området, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen, da hun holdt tale til Norsk kulturskoleråds landsmøte på Hamar fredag 19. oktober 2012. 

Kjære landsmøte!

Takk for invitasjonen. Det er hyggelig å være sammen med dere igjen. Det dere og jeg har diskutert er særlig kulturskoletime knyttet til SFO, og diskusjonen har gått ganske høyt innimellom. Nå ligger forslaget i statsbudsjettet for 2013. Jeg vil benytte anledningen i dag til å gå ganske nøye igjennom hvordan vi har tenkt om den nye kulturskoletimen, så vi har det som grunnlag for et godt samarbeid, for å forstå hverandre og snakke sammen for å få dette til.

  • Mitt utgangspunkt er at dette gir kulturskolen en kjempemulighet – et nytt bein å stå på. Men jeg skjønner også at det kan være noen spørsmål og kanskje litt uro om hvordan dette kan organiseres og måter det kan gjøres på. Da er det veldig viktig at vi snakker godt sammen, og at dere fortsetter å gi innspill til meg.
  • Jeg synes egentlig at det er en ganske stor utfordring når det gjelder kultur, estetiske fag i skolen, og kulturskolen med den verdien dette har i seg sjøl– og ikke bare som opplevelsen for å styrke annen type læring.
  • Vi har nå gjennomført et Kunnskapsløft i skolen. Det har vært riktig og viktig med sterkere fokus på hva slags læringsutbytte elevene skal få. Men jeg trur at pendelen i mange sammenhenger har svingt litt for langt ut. Vi har et ganske stort behov for å få justert kursen mot et breiere kunnskapssyn.
  • Det henger sammen med måten vi vurderer kunst og kultur, estetiske fag og de ferdighetene dette innebærer. Det har verdi i seg sjøl, og er ikke bare et middel for å oppnå noe annet. Dette er ferdigheter som gir mulighet for utvikling av andre talenter enn det som står i sentrum når vi snakker om lesing og skriving og regning. Vi støtter opp om dette nå, men det er noe med å samtidig se at arbeid med kunst og kultur gir kompetanse og har egenskaper med stor verdi.
  • Vi vet jo også at etter hvert som man blir god til å lese og skrive handler det også om hva man leser og hvilke opplevelser man får gjennom ulike ferdigheter som står i sentrum i skolen. Og vi vet at det som knyttes til estetiske fag og kunst og kultur, i veldig stor grad kan gi ny innsikt og gjøre at man mestrer på andre måter. Samtidig vet vi at det skolen har å tilby på disse områdene i dag - egentlig er for lite til at unger får utvikle alle sider av seg sjøl.
  • Kulturskolen er utrolig viktig. Den gir et rom for å utvikle talenter, og den enkelte får utvikle sitt talent og sitt uttrykk.
  • Kulturskolen er jo et veldig populært tilbud. Det er noen tilbud som er sånn at jo bedre de er og jo mer du har av dem, jo flere blir interessert. Sånn er historien om kulturskolen.
  • De norske kommunene klarer å gi et stadig større tilbud til stadig flere barn, men ryktet om de gode tilbudene gjør at køene øker. Egentlig er det den beste anerkjennelsen man kan få i forhold til at man gjør en god jobb: en positiv utfordring.
  • På ulike måter har vi prøvd ut hvordan flere kan få delta i kulturskoleaktiviteter.
  • Med stimuleringsmidler fra Kulturløftet II har staten de tre siste årene bidratt til at flere kommuner har utvidet samarbeidet mellom kulturskoler og skolen, både i skoletid og SFO-tid.
  • Flere kommuner har gode erfaringer fra disse prosjektene, og med bruk av kombinerte stillinger. Disse erfaringene håper jeg kommunene vil ha nytte av i sitt arbeid med å utvikle sine kulturskoler og samarbeidet mellom kulturskoler og skole/SFO, sånn som vi nå legger opp til i statsbudsjettet.

 

Budsjettforslaget for 2013

  • Vårt forslag i budsjettet for 2013 fremmes for å sikre at alle elever får et kulturskoletilbud. Ved å gi dette tilbudet i skole og/eller SFO-tid (1.-4. trinn) vil tilbudet bli gratis for elevene.  
  • Bevilgningen fra staten vil innebære kompensasjon tilsvarende en undervisningstime som tildeles kommunen i rammetilskuddet og fordeles etter kostnadsnøkkelen på vanlig måte.
  • I kompensasjonen til skoleeier (kommunene og private skoler) er det lagt til grunn lærerlønn inkludert kompensasjon for lærernes for- og etterarbeid. Det er også lagt inn 15 prosent påslag til administrasjon. Dette gjøres fordi skolen med timetallsutvidelser blir en større virksomhet å lede for rektor. I tillegg vil det kunne medføre økt administrativt merarbeid og reiser for kulturskolene.
    • Uketimen er imidlertid ikke lagt inn i fag- og timefordelingen, og er derfor et frivillig tilbud for elever som ønsker å delta. Det betyr at denne timen, på samme måte som kulturskolens øvrige tilbud, ikke vil få sentralt gitte føringer for utformingen av innholdet.
    • Hva betyr det? Jo, hvis vi hadde lagt inn en musikktime til for eksempel i barneskolen, så betyr det læreplan, kompetansemål og sterk skolestyring av innholdet i denne timen.
    • Det som er målet med denne timen er at det skal være en kulturskoletime sånn som kulturskolen definerer at den skal være. Den inngår ikke i skolens fag og læreplaner. Det ville gitt en langt sterkere styring av hva som skal være innholdet i den timen.
    • Vi har ment at kulturskolen med det mangfoldet som de representerer rundt omkring i kommunene skal gi innhold til denne timen. Vi skal ta høyde for at det kan være stor variasjon i tilbudet elevene får ut fra lokale forhold.
    • Men: Ved å kompensere med lærerlønn legges det til rette for at tilbudet skal kunne fylles med kvalitativt godt innhold.
    • Kommunen som skoleeier for både grunnskole/SFO og kulturskole er ansvarlig for hvordan tilbudet organiseres og gis i den enkelte kommune.
      • Vi vet at dette forslaget kommer til å utløse 245 årsverk på landsbasis. Mange steder vil det være stillinger som er knyttet til kulturskolene fra før og det kan da innebære økte stillingsbrøker eller kanskje helst hele stillinger.
      • Vi vet at dette tilbudet kommer til å skille seg fra det tilbudet kulturskolen gir i dag, som ofte er til små grupper eller en-til-en undervisning. Det vil dette tilbudet ikke være. Det vil ta utgangspunkt i de gruppestørrelsene som er i skolen.
      • Dette tilbudet vil ikke erstatte det tilbudet kulturskolen gir i dag, men kan være en annen introduksjon til det kulturskolen allerede tilbyr.
      • Jeg tror det kan øke interessen for hva man kan oppleve i kulturskolen. Det kan hende køene vokser som et resultat av dette.
      • Det vil bli ulike løsninger og vi vet foreløpig ikke helt hvordan dette vil slå ut.
      • Det vi helt sikkert vet er at dette trengs, og dette må gjøres i et konstruktivt samarbeid fra skoleeier med skoleledere/lærere og kulturskoleledere/lærere i kommunen. Det vil helt sikkert bli utviklet ulike modeller, og kommunene står selvsagt fritt til å utvide tilbudet med egne kommunale midler.

 

  • I Soria Moria-erklæringen har vi sagt at vi ønsker at alle barn skal få et kulturskoletilbud. I dag vet vi at det ikke er alle barn som står i kø som får tilbud. Vi vet at køene ikke forsvant da de øremerkede midlene til kulturskolene ble lagt inn i kommunenes rammer fra 2004. Vi vet at det ble et prishopp med det samme, men etter det har prisene stabilisert seg. Men vi vet også at køene har fortsatt å øke.

 

  • Det viser at interessen for kulturskolen bare har økt og at en stor del av den norske befolkning ikke ser prisen på kulturskoletilbudet som en hindring. Likevel ser vi at ganske mange barn ikke får kulturskoletilbud, eller at ikke alle foreldre ser seg i stand til å finansiere det.

 

Ny kulturskoletime – nye muligheter

  • Dette er den muligheten vi har til å gi et tilbud til alle barn. Det er 60 000 barn hvert år som gjennom dette nye forslaget vil få et tilbud med introduksjon til det kulturskolen kan tilby.

 

  • Alle barn i Norge vil treffes av dette tilbudet på et tidspunkt.

 

  • Det betyr at de som underforbruker kulturskolen i dag - barn som ikke har særlig kulturbevisste foreldre, barn fra familier med dårlig råd, barn med minoritetsbakgrunn - de når vi nå på en helt annen måte enn det kulturskolen så langt har lykkes med.

 

  • Det synes jeg er et veldig viktig mål. Fordi vi har for store klasseskiller når det gjelder hvem som benytter seg av kulturtilbud i Norge i dag.

 

  • Og jeg er helt sikker på at det finnes mange talenter i de delene av befolkningen som i dag underbruker kultur som vi ikke oppdager i dag. De når vi nå på en helt annen måte.

 

Det er kultur til folket – hele folket! 

  • Når vi ser på hvor mange som bruker kulturskolen i dag så er det ca 120 000 – og nå: 60 000 på toppen av det. Det er 50 % økning. Det er en fantastisk mulighet for kulturskolen.

 

  • Det betyr jo at kulturskolen blir et mye viktigere begrep.
    Alle barn og foreldre får dette tilbudet.

 

  • Og det betyr at dere nå har en historisk mulighet til å utfordre deres kommuner til å få til et godt samarbeid mellom skolen og kulturskolen og med frivillig kulturliv i kommunen.

 

  • Når det gjelder de som jobber i kulturskolen i dag – er det altfor mange av dem som jobber i de mest kreative prosentvise stillinger– i forskjellige kommuner.

 

  • Det er en slags kulturnomader som vi sender rundt på ettermiddags- og kveldstid, som har altfor liten mulighet til vanlig arbeidstid, sånn som de fleste andre mennesker har.

 

  • Sånn kan man selvfølgelig holde på hvis man har et brennende engasjement, hvis man er veldig dedikert for det man holder på med. Jeg tror ikke det er bærekraftig for å være 40 år i arbeidslivet – for de fleste.

 

  • Jeg tror derfor denne kulturskoletimen som vi nå gjør gratis, knyttet til skole og SFO, vil gjøre det mulig med
    • flere heltidsstillinger og at
    • flere kan velge å jobbe på dagtid og
    •  flere kompetente mennesker.

 

  • Dette vil gi helt andre muligheter for kulturskolelærere til å leve av jobben de gjør med stabile arbeidsforhold. Så her er det også en kjempemulighet for kulturskolen til å sikre kompetansen videre.

 

Redegjør ytterligere for økonomi og forsøk

  • Vi har allerede gjennomført mange forsøk med stimuleringsmidler fra Kulturløft II. Etter hvert er det mellom 150 og 200 kommuner som har prøvd ut samarbeid mellom skole og kulturskole og fått erfaring blant annet med kombinerte stillinger. De 40 millionene som er tildelt til prosjekter hvert av de tre siste årene vil nå inngå i den nye kulturskoletimen.
  • Det betyr at ordningen med søknadsbaserte prosjekter avvikles.  
  • I 2013-budsjettet er det foreslått å bevilge 73,8 mill. kroner til uketimen. Dette er høsteffekten av tiltaket (fra høsten 2013). Forslaget innebærer en kostnad per år - helårsvirkning - på om lag 180 mill. kroner, men kostnadene for vårhalvåret vil ikke komme før i 2014-budsjettet.
  • Kulturtimen bør være et samarbeid mellom skole/SFO og kulturskolen ved at kulturskolens ressurser kan brukes på skolene. Det øvrige spesialiserte musikk- og kultur­skoletilbudet i kommunen opprettholdes som et kulturelt tilbud med foreldrebetaling.  

 

Se mulighetene for hva dette kan innebære

  • Dette er virkelig en mulighet for kulturskolene til å utvide sin virksomhet.
  • Dere må skape tilslutning og begeistring i egen kommune. Dere må utforme modeller og samarbeid som vil fungere hos dere.
  • Vi vil, fra statens side, bidra med erfaringsdeling og eksempler. Det vil bli gitt vurderinger og anbefalinger fra Utdanningsdirektoratet når resultatene fra gjennomførte prosjekter foreligger. Men noen underveisrapporter har vi fått:

 

Eksempler på hvordan enkelte kommuner har satset

  • Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har hatt ansvar for å følge opp kulturskolene som har fått tilskudd fra stimuleringsmidler som del av kulturløftet II. De har besøkt 12 av kulturskolene som har fått status som nasjonale eksempler.
  • Bergen kulturskole, Nesodden kulturskole og Norsk kulturskoleråd i Møre og Romsdal trekkes frem som prosjekter med gode erfaringer i samarbeid med grunnskolen og SFO.
  • Bergen kulturskole samarbeider med to utvalgte grunnskoler i kommunen. Kulturskolen går inn i grunnskolens kjernetid og tilbyr kunstfaglige prosjekt til 2 trinn i 2 prosjektperioder i løpet av skoleåret. Prosjektperiodene er utviklet av kulturskolelærere og gir elevene mulighet til praktisk utforskning og deltakelse. Kunstuttrykkene som vektlegges er teater, dans, sang og musikk og visuell kunst. Kulturskolen har fått en god dialog med skolen. Dette er et eksempel på et tilbud som ble godt mottatt av skolen.
  • Nesodden kulturskole, som jeg selv har besøkt, har med sitt prosjekt WOW, utviklet en ny samarbeidsmodell mellom grunnskolen og SFO som kan overføres til andre kulturskoler og kommuner. Prosjektet går ut på å gi nye undervisningstilbud i SFO med høy kunstfaglig kvalitet. Prosjektet ble utviklet med fokus på en pilotskole, der kulturskolen bidrar med faglig kompetanse for å utvikle tilbud med vekt på animasjon, musikk, visuell kunst, dans og keramikk. Kulturskolens spisskompetanse innen kunstuttrykkene kombineres med lærerens pedagogiske kompetanse. Tilbudet er gratis, og inkluderer alle elever ved SFO. Dette er veldig bra, og her ser vi i praksis at elevene får utviklet andre sider av seg sjøl enn de vanligvis gjør i skolen. 
  • Norsk kulturskoleråd i Møre og Romsdal har gjennom sitt prosjekt kulturlauget utviklet et samarbeid med 11 kulturskoler om å tilby kunstverksteder i grunnskolens kjernetid. Prosjektet bygger kompetanse omkring metodikk som kreves ved å jobbe verkstedsbasert til forskjell for tradisjonell kulturskoledrift. Målsetting med prosjektet er å stimulere til flere kulturaktive elever, skape større etterspørsel etter opplæring i form av verksteder fra kulturskolen, og utvikle nye samarbeidsmodeller mellom kulturskole og grunnskole. De melder at det er en økonomisk utfordring å videreføre prosjektet. Kanskje vil den nye kulturskoletimen gjøre at de kan utvikle dette arbeidet videre.
  • Dette er noen få eksempler – vi har mange flere: Fra Eidsberg kommune, som har hatt prosjektet "Kultur-SFO i Eidsberg". Eller Larvik, som fikk status som demonstrasjonskulturskole for noen år siden, har etablert ”Kultursfo”, som de har svært gode erfaringer med og ønsker å videreføre. Tiltaket når alle, uavhengig av foresattes sosioøkonomiske situasjon.  Samarbeid på tvers av skoleslag og med frivillig musikkliv har fungert veldig bra, og gitt bedre utnyttelsen av ressurser og kompetanse.  Prosjektet utvides, flere skoler har meldt seg for å etablere et tettere samarbeid med kulturskolen om tilbudet til SFO.

 

Dette viser at vi allerede har flere vellykkede prosjekter å vise til. Det de har til felles er at de når mange barn som ellers ikke ville kommet inn i kulturskolen. Det mener jeg har en stor verdi i seg sjøl – og at de klarer å ha samme tilnærming til kultur og kunst som vi skal ha til alt annet vi driver med som gjelder barn. Ulike mennesker skal ha like muligheter. 

 

Norsk kulturskoleråd

Jeg her sett på visjon, formål og verdier for Norsk kulturskoleråd. Det er så vakkert at jeg gjerne vil sitere det: Visjon: ”Kulturskole for alle” (sitater fra landsmøtepapirene): 

  • Formål: ”Norsk kulturskoleråd er en medlemsorganisasjon for kommuner med kommunale kulturskoler og skal være en drivkraft for å fremme kvalitet i opplæringen innen kunst og kultur for barn, unge og voksne. Rådets politiske og faglige målsettinger er at alle som ønsker det skal få et mangfoldig kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimlig pris.”
  • Verdier: ”Norsk kulturskoleråds virksomhet skal være inkluderende, samhandlende og tradisjonsbærende. Organisasjonen skal arbeide for kvalitet, integritet og anerkjennelse.”

 

  • Det er rett og slett veldig nydelig, et godt verdigrunnlag og ambisiøse målsettinger. Og det er ikke tvil om at dere har en svært omfattende virksomhet. Over 400 kommuner er medlemmer i organisasjonen. Dere har en sentral posisjon og er veldig godt forankret rundt i kommunene. Den posisjonen dere har som sentral aktør og samarbeidspartner og interesseorganisasjon for kulturskolene rundt omkring i kommunene er veldig viktig. Og den nettverksbyggingen og den kompetansebyggingen dere står for er også veldig viktig.

 

Noen utfordringer til dere:

 

  • Hvordan vil dere utvikle og følge opp forventningene til kommunene nå som alle kommuner må forholde seg  offesivt til at man skal få til et samarbeid mellom kulturskolen og skolen/SFO som gjør at denne gratis timen virkelig kan nå frem til alle elevene slik som vi har som målsetting?
  • Da handler det om å få definert nærmere hva det er som skal til for at en kommune med rette kan si:
     ”Vi har en god kulturskole”.
    Det er nå litt flytende. Jeg tror man kan gå litt nærmere på: 
  • Hva er det vi mener med en god kulturskole og et godt kulturskoletilbud?
  • Hva innebærer det å nå fram til alle våre elever med et tilbud?
  • Hva er det vi sier oss fornøyd med når vi sier at nivået på deltakelsen er god?
  • Hvordan er det vi skal sikre kvalitet med rett kompetanse i personalet som jobber i kulturskolen?

 

  • Jeg tror kommunene hadde tålt at man gikk igjennom disse punktene en etter en for å bli vurdert i forhold til det tilbudet de har i dag – ikke bare i forhold til ventelister, men også i forhold til kvalitet. Jeg tror det kan være litt lett når man driver med kulturskoler at man kan se seg blind på ventelister, mens innholdet, kompetansen, kvaliteten på det tilbudet som gis ikke får like mye oppmerksomhet.
  • I det øyeblikket alle ventelistene er borte er det antagelig ikke et så veldig attraktivt tilbud lenger.
  • Har dere foretatt beregninger med den enkelte kommune for å tallfeste hva det vil koste å redusere (eller helt fjerne) ventelistene? 
  • I forrige skoleår ble det registrert 28 269 elever på venteliste. Kan dere hjelpe kommunene til å få dette tallet ned? Alle kommuner bør jo ha ambisjoner om å få dette tallet ned. 
  • Det er nok urealistisk at ventelistene forsvinner helt, og når flere nå blir kjent med kulturskolene gjennom kulturskoletimen kan det jo hende at pågangen øker.  
  • Men jeg vil oppfordre dere til aktivt å kommunisere dette med kommunene. Hva kan gjøres, kanskje noen alternative tilbud? Følg med på ventelistene og sjekk bevegelsene. Det er greit nok med ventelister hvis vi snakker om begrenset tid. De samme navnene bør ikke stå på venteliste over år. 
  • Viktigere enn tallet på ventelistene er det å fremheve hvor mange som får undervisning i kulturskolen, og hva slags tilbud de får.
  • I skoleåret 2011-12 var det 110 432 elever som fikk undervisning i kulturskolen (GSI-tall).
  • Inneværende år har vi ikke tall for enda, men til neste år vil dette tallet stige når tilbud i kulturskole og skole/SFO ses under ett, og dette nye tilbudet kommer på plass.
  • Dette må kommunene nå forberede seg på. Hva skal man nå ha av planer med økte ambisjoner for kulturskolen når det kommer flere barn, og kanskje flere barn som kommer fra hjem som antagelig ikke er storforbrukere av kultur?
  • Hva blir de møtt med når de kommer og ønsker seg et kuturskoletilbud?
  • Dette nye beinet som denne kulturskoletimen innebærer for kulturskolene må brukes nå til å øke ambisjonsnivået generelt sett for kulturskolen.
  • Så mener jeg at man også må forberede seg ved å utvikle en plan for personalet. En del kommuner kan ha utfordringer med å finne kompetente personer som kan ansettes for å bidra med den timen vi nå skal tilby.
  • Men se også de mulighetene man har for at folk som jobber med kunst og kultur kan få hele stillinger som kan utføres på dagtid. Det viktig at man allerede nå går i dialog med de som kan være aktuelle for denne type stillinger.

 

Og så noen utfordringer dere kan tenke på

  • Kulturskolene er forankret i Opplæringsloven og Kunnskapsdepartementet. De har tradisjonelt har vært forankret i skolesektoren i kommunene. Dette er et godt utgangspunkt for å sikre samarbeid om kunst og kulturopplæringen for kommunens elever i og i tilknytning til skoletiden forsterket med kulturskolens tilbud og kompetanse.
  • Det er et bevisst valg at kulturskolevirksomheten ligger i Kunnskapsdepartementet, fordi vi mener det skal være et skoletilbud av høy kvalitet med kompetanse.
  • Selv om kulturskolene er forankret i Opplæringsloven ser vi at kulturskolene i de senere årene i stadig større grad forankres i kultursektoren lokalt. Dette gir noen utfordringer som det er verdt å være oppmerksom på.
  • Regjeringens og KDs politikk er å styrke kulturskolens tilbud, slik at alle elever som ønsker det får del i et tilbud.
  • Vi må sørge for at det blir samarbeidet godt mellom skolevirksomheten og kulturvirksomheten i kommunen.
  • Et annet tiltak er Den kulturelle skolesekken som ikke berøres av denne ordningen. Tilbudet fortsetter som før, men ordningen kan godt ses i sammenheng med tilbudet fra kulturskolen og hvordan det samlede tilbudet for elevene blir.
  • Det er allerede mange eksempler på kommuner som har lagt det kommunale arbeidet med DKS til kulturskolen.
  • Fylkeskommunene kan i større grad bidra med sine tilbud til skolen i et samarbeid via kulturskolene. Dette vil gi Den kulturelle skolesekken en bedre forankring i skolen, og bidra til at kulturskolene får utvidet sitt samarbeid med kunstnere og kunstformidlere slik at skolen får bedre mulighet til å bli et ressurssenter.
  • Lønnsnivået beregnes på samme måte for lærere i kulturskoler og grunnskoler, slik sett er det lagt godt til rette for et samarbeid på tvers av grunnskoler og kulturskoler. Staten har både i meldinger og læreplanverk oppfordret til utvikling av kulturskolene til ressurssentre for grunnskolene og lokalsamfunnet.
  • Et annet viktig grep for å styrke kulturskolene er å inkludere de skolerettede kunst- og kulturorganisasjonenes virksomhet i tilbudene fra kulturskolene. Det gjelder Fellesrådet for kunstfag i skolen med Landslaget drama i skolen, Dans i skolen, Mediepedagogene samt Landslaget for norskundervisning og Samarbeidsforum for estetiske fag med Kunst i skolen, Musikk i skolen og Kunst og design i skolen. Det er mange engasjert og aktive og interesserte miljøer der ute som vil bidra i dette.
  • Vi har oppfordret Norsk kulturskoleråd til å beskrive modeller for god kulturskolevirksomhet i store, middels store og små kommuner som grunnlag for videre arbeid med hvordan kulturskolene og grunnskolene kan utvikles og tilbud kan integreres i skoletiden. Samtidig kan dere jo utvikle en strategi for hvordan disse modellene kan benyttes som inspirasjon og sammenligningsgrunnlag for egne kulturskoler i kommunene. Vi har et mangfoldig land.
  • Det er utarbeidet en intensjonsavtale mellom Norsk kulturskoleråd, Ungdommens kulturmønstring og Den kulturelle skolesekken om et tettere samarbeid. Det er forventninger til at dette kan styrke kulturskolenes posisjon.
  • Vi har nå også sørga for at Utdanningsdirektoratet har tatt med spørsmål om kulturskolen til skoleeiere og skoleledere i Spørring til Skole-Norge høsten 2012. Dette er ganske viktig - fordi svarene fra skoleledere og skoleeiere kan gi verdifull informasjon som grunnlag for det videre arbeidet.
  • Det er kommunene som i veldig stor grad har nøkkelen til hvordan vi skal ta dette videre sammen, og bestemme både omfang og innhold i sine kulturskoler. Det er kommunene som må vise sitt ambisjonsnivå for sine kulturskoler.
  • Vi har større klasseskiller i Norge enn det mange går rundt og tror. Det slår meg når jeg arbeider med skole og utdanning hvordan vi, som kanskje er det landet i verden som lykkes best med å utjevne forskjeller i skolen og generelt sett, likevel ser at det er nær sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og elevenes resultater i skolen.
  • Når det gjelder kunst og kultur er det en åpenbar sammenheng mellom de ungene som får anledning til å uttrykke seg på ulike måter og som har kunst- og kulturinteresserte foreldre og de som ikke har det. Det synes jeg er en stor utfordring for et samfunn som ønsker at alle mennesker skal ha like muligheter.
  • Nå har vi en mulighet til at alle barn – 60 000 barn – kommer hvert år nå til å få et kulturskoletilbud i tilknytning til skolen.
  • Jeg håper at vi kan samarbeide for at kommunenes ambisjoner – når nå alle barn får en introduksjon til hva de ellers kan oppleve i kulturskolen - at kommunenes ambisjoner også øker i forhold til den utfordringen vi har.
  • De som står i kø til kulturskolen er de som har et høyt kulturforbruk fra før. Dette gir oss en mulighet til at alle barn skal få sjansen til å uttrykke seg på nye måter, få utvikle sine kunstneriske og kulturelle evner - til at de skal få flere opplevelser. Disse barna som er overforbrukere av å konsumere, ofte kommersielle tilbud, kan få del i noe som kommer til å utvikle dem som mennesker.
  • Derfor håper jeg på et veldig godt samarbeid med dere, for at vi skal få denne kulturskoletimen til å bli en god start. Men også til at vi skal øke ambisjonsnivået vårt på dette området.
  • Jeg ser også, når vi nå går gjennom Kunnskapsløftet og diskuterer hvordan vi skal utvikle dette framover, at de estetiske fagene i skolen fortjener større oppmerksomhet og i det hele tatt fortjenes det å heise denne dimensjonen ved menneskers liv og barns læring høyere.
  • Med disse ord vil jeg bare satse på at vi kan ta dette videre, og at vi vil lykkes på en sånn måte at barn som ikke har hatt noen andre kulturtilbud enn det de har fått i skoletimen på skolen, faktisk blir introdusert til noe som er utrolig viktig, som kan utvikle dem.

 

Takk skal dere ha! 

Til toppen