I midten av 2026 var det 87 aktive datasentre i Norge. Av disse inngår 49 kommersielle anlegg med en samlet kapasitet på 761 MW i analysen. De øvrige er små anlegg knyttet til virksomheter som ikke har datasentre som hovedaktivitet. Næringen hadde en samlet omsetning på om lag 6,9 milliarder kroner, og en direkte verdiskaping på om lag 3,2 milliarder kroner i 2025. Datasenteroperatørene egne ansatte utgjør om lag 600 årsverk og om lag 1800 årsverk inkludert kunder, leverandører og underleverandører.

Menon har utviklet tre scenarioer for utviklingen frem mot 2035. Dette danner grunnlaget for analysene av fremtidige ringvirkninger, kraftforbruk og kraftpriser. Rapporten sier noe om Norges posisjon i Norden og Europa, regelverksutviklingen i nordiske land og vurderer utviklingen i næringen opp mot datasenterstrategien fra 2025.

Rapporten gir økt kunnskap om datasenternæringen og vil bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag når regjeringen nå jobber med kortsiktige og langsiktige tiltak for mer kontrollert vekst og samfunnsnyttige datasentre.

Kort oppsummert viser rapporten at:

  • Datasenternæringen vokser raskt og øker med det sitt strømforbruk: Datasenternæringen i Norge har gått fra å være preget av små, bedriftsinterne anlegg til å bli et av de største datasentermarkedene i Norden. Strømforbruket til norske datasentre var 3,2 TWh i 2025, noe som utgjør om lag 2,3 prosent av samlet norsk forbruk. Både forbruket og andelen av det samlede kraftforbruket er firedoblet på tre år. Datasentre står for om lag halvparten av de rundt 22 600 MW som har fått reservert kapasitet eller står i kapasitetskø hos Statnett.
  • Næringen hadde verdiskaping på om lag 3,2 milliarder kroner i 2025: Menon beregner at datasentrene som er kartlagt, hadde en samlet omsetning på om lag 6,9 milliarder kroner og en direkte verdiskaping på om lag 3,2 milliarder kroner i 2025. Operatørene alene hadde rundt 600 ansatte. Verdiskapingen her er næringens direkte bidrag til BNP og inkluderer ikke verdiskaping generert fra bruk av datasentertjenester.
  • Inkludert leverandørkjeden førte driften av norske datasentre til over 1 800 årsverk: Driften av datasentre gir også aktivitet hos operatørenes leverandører. Ved anleggene arbeider innleid personell og kundenes egne ansatte. Medregnet disse, førte driften av dagens næring om lag 1 800 årsverk og en verdiskaping på om lag 4,3 milliarder kroner i 2025.
  • Datasentre har høy verdiskaping per ansatt, og lik eller lavere sysselsetting per MW enn kraftintensiv industri: Menon har sett på verdiskaping, produktivitet og sysselsetting. Overordnet skårer datasenternæringen høyere på verdiskaping og produktivitet enn metallindustrien, papirindustrien og kjemisk industri. Sysselsettingen er omtrent på nivå som metallindustrien, men under papirindustrien og kjemisk industri.

  • Anslår mellom 4000 og 9300 årsverk mot 2035: Ringvirkningene av den fremtidige næringen avhenger av hvor mange av planene som blir realisert. Menon har derfor utviklet tre scenarioer for å vurdere ringvirkningene fram mot 2035. Den faktiske utviklingen kan bli både høyere og lavere enn scenarioene viser. I scenarioene øker datasentrenes kraftforbruk til mellom 17 og 37 TWh i 2035. Dette kan gi mellom 16 og 37 milliarder kroner i årlig verdiskaping og mellom 4 000 og 9 300 årsverk. Utbyggingen vil kreve investeringer på mellom 150 og 350 milliarder kroner fram mot 2035.
  • Økt forbruk fra datasentre vil kunne løfte kraftprisene, men nettkapasiteten begrenser veksten i datasenternæringen de nærmeste årene: Veksten i kraftforbruket svekker isolert sett kraftbalansen, alt annet likt. I det høyeste scenarioet blir den negativ, om man ikke lykkes med å øke utbyggingstakten av ny kraftproduksjon. På kort til mellomlang sikt er det nettkapasitet, ikke kraftprisene, som begrenser veksten.
  • Datasenternæringen i Norge preges av høy grad av utenlandsk eierskap: Menon viser til at utenlandske eiere kan knyttes til 94 prosent av verdiskapingen i datasenternæringen i 2025. Flere datasenter har både norske og utenlandske eiere, og verdiskapingen er da fordelt på eierne etter eierandel. Norsk eierskap er mer utbredt blant de mindre selskapene i næringen. Utenlandske eierskap betyr ikke at alle verdier tilfaller utenlandske aktører. Norske ansatte lønnes av verdiskapingen, det betales skatt på både lønn og overskudd, og deler av overskuddet reinvesteres i Norge.