Ny rapport om foreldretvister i domstolene

I fjor kom det inn 2657 foreldretvister i norske tingretter. Foreldretvistsaker er saker som omhandler foreldreansvar, hvor barnet skal bo, og samvær. Foreldretvistene utgjorde totalt 16 prosent av alle saker som kom inn for domstolene i 2014. Det er en svak økning av antall tvister i perioden 2009-2014. I 7 av 10 foreldretvister etter barneloven inngås det forlik.

Flere kompetansetiltak er gjennomført i domstolene, og domstolene har utviklet egne rutiner for denne typen saker. Barn blir hørt i foreldretvistsakene, og de blir orientert om utfallet av saken. Det er utfordringer knyttet til ulik praksis for håndteringen av slike saker i domstolene. Det viser en ny kartlegging utført av Oxford Research på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet.

- Jeg er glad for at vi nå har fått denne rapporten. Den gir et godt faktagrunnlag blant annet til utredningen om særdomstoler. Vi vil nå gå gjennom funnene og se hvordan rapporten kan følges opp, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP).

Nesten alle tingrettene som svarte på kartleggingsundersøkelsen har utviklet rutiner for behandling av foreldretvistsaker. Av de domstolene som har utviklet egne rutiner har drøye halvparten nedfelt rutinene skriftlig.

Kartleggingen viser noe variasjon i hvem som behandler foreldretvistsaker i de ulike domstolene. I mange av domstolene er det egen fagansvarlig eller faggrupper for barnelovssaker. Dette gjelder hovedsakelig de større domstolene. I domstolene hvor barnelovssakene blir behandlet av et utvalg dommere, er det hovedsakelig kompetanse og interesse for sakene som bestemmer hvilke dommere som behandler dem.

Kompetansetiltak

Kartleggingen viser at tingrettene har gjennomført flere kompetansetiltak om foreldretvistsaker de siste tre årene. Domstoladministrasjonen har igangsatt flere ulike kompetansetiltak. Det er først og fremst behov for ytterligere kompetanseutvikling om foreldretvistsaker der det er bekymring for barnets omsorgssituasjon. Det er også behov for kompetanseheving og kvalitets­sikring av de sakkyndiges kompetanse i disse sakene.

Barn blir hørt

Barn blir hørt i foreldretvistsakene. Når, med hvem og hvordan samtalen med barna blir gjennomført varierer. Hvor ofte dommerne selv snakker med barna, varierer mellom dommerne og etter det konkrete saksforløpet. I en del tilfeller vil dommer og sakkyndig snakke med barnet sammen. Hovedgrunnen til at det oftest er den sakkyndige som gjennomfører samtalen, er praktiske grunner og særlig kompetanse om samtaler med mindre barn. Hvis dommeren selv snakker med barnet, er barnet gjerne noe eldre. Mange foreldre orienterer barn om utfallet av saken ved forlik. Ved dom er det oftest den som hørte barnet som orienterer. Det vil i de fleste tilfeller være den sakkyndige.

Mekling før stevning

Kartleggingen viser at det er delte meninger mellom dommere og advokater om det har vært gjort tilstrekkelig mekling i forkant av stevning. Dommerne er mindre fornøyd med meklingen enn advokater. Både dommere og sakkyndige mener at flere saker kunne vært løst ved familievernkontorene og dermed ikke gått til retten, og ønsker styrket kompetanse hos familievernkontorene for å løse saker der. Svar fra alle gruppene som er intervjuet trekker fram muligheten til å sende partene tilbake til familievernkontor for fortsatt mekling som en positiv ordning.

Rapporten har videre funnet at:

  • I overkant av 10 prosent av sakene kommer tilbake senere som gjentatte søksmål. De fleste av disse sakene kjennetegnes av høyt konfliktnivå mellom foreldrene.
  • I omlag 34 prosent av foreldretvistsakene er det påstander om bekymring for barnets omsorgs­situasjon på grunn av vold, psykiatri, rus eller overgrep.
  • I omlag 10 prosent av foreldretvistsakene er det en parallell sak i fylkesnemnda etter barnevernloven, mens det i cirka 5 prosent av foreldretvistsakene er en parallell sak etter barnevernloven i tingretten.

Les rapporten «Domstolbehandlingen av foreldretvister»