Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ny rapport om mentorordning i høyere utdanning

Kunnskapsdepartementet har mottatt en utredning av mentorordninger fra Universitetet i Bergen. Den viser at det finnes mange måter å organisere mentorordninger på, blant annet etter hvem som er mentor og om fokuset er på inkludering i fagmiljøet eller på arbeidslivstilpasning.

Da Stortinget behandlet Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning, ba Stortinget regjeringen utrede hvordan man trinnvis kan innføre en mentorordning i høyere utdanning. Med utgangspunkt i vedtaket, bestilte Kunnskapsdepartementet en tredelt utredning av mentorordninger fra Universitetet i Bergen med følgende oppdrag:

  1. Å gjøre en kartlegging av mentorordninger internasjonalt
  2. Å oppsummere arbeidet med innføring av mentorordninger ved UiB
  3. Si hvilke erfaringer universitetet har gjort

UiB har nå levert rapporten "Utredning av mentorordning i høyere utdanning". I 2016 vedtok Universitetet i Bergen at alle studenter skal ta del i en faglig mentorordning innen 2019. Gjennomgangen av mentorordninger internasjonalt (og enkelte nordiske ordninger) viser at det finnes en rekke ulike ordninger og at variasjonen blant ordningene er store. Grovt sett kan de likevel deles inn mentorordninger som fokuserer på integrering i fagmiljøet og mentorordninger som fokuserer arbeidslivstilknytning. Mentorer er gjerne vitenskapelig ansatte, masterstudenter for bachelorstudenter eller masterkandidater for masterstudenter.

Mentorordningene ved Universitetet i Bergen er preget av ulik organisering, men felles for alle ordningene er at de ønsker å legge til rette for bedre læring og gjennomføring gjennom integrering i det akademiske fellesskapet.

Les rapporten. 

Til toppen