Historisk arkiv

Ekstern kvalitetssikrer har levert sin vurdering av fullskalaprosjektet for fangst og lagring av CO₂

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Atkins og Oslo Economics har i dag levert den andre kvalitetssikringsrapporten (KS2) om CO2-fangst og -lagringsprosjektet. Rapporten vurderer det tekniske underlaget samt kostnadsanslag og usikkerhet i prosjektet. Den inneholder også en vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet og statens kostnader og risiko.

- Jeg er glad for at en ny, viktig del av beslutningsunderlaget for CO2-håndteringsprosjektet er ferdig. Jeg vil nå sette meg inn i resultatene og vurderingene fra rapporten. Den vil inngå i beslutningsgrunnlaget vi arbeider med. Jeg har ikke konkludert på anbefalingene og vurderingene som er gjort av kvalitetssikrer. Vi jobber fortsatt med å ferdigstille alle delene av grunnlaget for beslutningen vi skal ta, slik at regjeringen kan ta stilling til prosjektet i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, sier olje- og energiminister Tina Bru.

Regjeringen har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. Norcem og Fortum Oslo Varme har gjennomført forprosjektstudier av CO₂-fangst fra sine anlegg. Equinor, Shell og Total har fullført sin forprosjektstudie av transport og lagring av CO₂. Underlaget har blitt kvalitetssikret av ekstern kvalitetssikrer i tråd med statens ordning med kvalitetssikring av store offentlige prosjekter.

I rapporten fra ekstern kvalitetssikrer presenteres også hovedprinsippene i avtalene som Olje- og energidepartementet har forhandlet fram med de ulike industriaktørene i prosjektet. Dersom prosjektet gjennomføres vil staten dekke om lag 80 prosent av kostnadene og industrien om lag 20 prosent.

- Jeg vil takke industriaktørene for gode og konstruktive forhandlinger. Vi har funnet gode løsninger på problemstillinger som ingen andre har løst før oss. Jeg vil ta med meg forhandlingsresultatet i arbeidet med investeringsbeslutningen, sier Bru.

Rapporten fra ekstern kvalitetssikrer kan leses her. Tidligere kvalitetssikringer av prosjektet finner du her og her.

Noen hovedkonklusjoner fra rapporten:

  • Samlede investeringer for prosjektet forventes å ligge mellom 12,9 og 17,1 milliarder kroner, avhengig av om det besluttes å investere i ett eller to fangstanlegg. Tilhørende driftskostnader for ti års drift vil ligge mellom 5,7 og 8,0 milliarder kroner. Samlet er dermed kvalitetssikrers kostnadsanslag på mellom 18,6 og 25,1 milliarder kroner. Statens andel av disse kostnadene er mellom 14,6 og 20,4 mrd. kroner.
  • Kvalitetssikrer uttaler at tiltaket er modnet gjennom forprosjektfasen og fremstår som tilstrekkelig dokumentert og gjennomførbart, men med rest-usikkerhet i en del prosesser. Det arbeides systematisk med alle disse gjenstående prosessene.
  • Tiltaket vurderes som kostbart, med forventet kostnad på 25 milliarder 2021-kroner samlet for investering og drift i ti år av to fangstanlegg, transport med tre skip og lager med to brønner, inkludert eventuelle avviklingskostnader. Statens andel av kostnadene er betydelig.
  • Det forhold som vil ha størst betydning for om det vil komme etterfølgende CO₂-håndteringsanlegg er hvordan kostnaden for utslipp av CO₂ (kvotepris eller nasjonal avgift) står i forhold til CO₂-håndteringskostnaden. Prosjektet kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt, gitt en ambisiøs klimapolitikk som gir CO₂-priser som er om lag ti ganger så høye som dagens kvotepriser. Det er stor usikkerhet på nyttesiden, og tiltaket kan derfor også vise seg å være betydelig ulønnsomt. Tredjeparts-finansiering er nødvendig for å sikre etterfølgende anlegg.
  • Det kan ifølge kvalitetssikrer være best å realisere ett fangstprosjekt i stedet for to, fordi det gir større lagervolum tilgjengelig for andre fangstprosjekter, og fordi det reduserer kostnaden uten at læringseffektene nødvendigvis blir mye lavere. Etter kvalitetssikrers vurdering synes Norcems fangstanlegg å være å foretrekke fremfor Fortum Oslo Varmes, primært grunnet lavere livsløpskostnad.
  • Planer for styring og organisering vurderes i hovedsak å være hensiktsmessige, men noe umodne på statens side. Aktørene har omfattende erfaring med store investeringsprosjekter. Prosjektet vil kunne være krevende å styre, særlig ved behov for endringer.