Lanserer nye tiltak mot fiskekrim

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen vil ha kontroll på fisken. Snart skal alle fiskebåter spores og rapportere fangst og alle landinger dokumenteres med automatiserte veiesystemer. Slik skal det bli vanskeligere for uærlige aktører å lure seg unna.

Sjef Økokrim Pål Lønseth (til venstre) og fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.
Sjef Økokrim Pål Lønseth (til venstre) og fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen. Foto: Øyvinn Myge/NFD

– Vi må tenke helt nytt når det gjelder fiskerikontroll. Det må på plass en mer effektiv og smartere ressurskontroll med ny teknologi og nye digitale løsninger for å ta opp kampen mot de som driver urent spill, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

- Ulovlig handel med fisk er kriminalitet som skal bekjempes og straffes. Politiet etablerer en tipsløsning som skal gjøre det lettere for folk å si fra hvis de ser lovbrudd i forbindelse med f.eks. vinterfisket, og jeg håper mange vil bruke det, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Se: tips.politiet.no/fiskekrim

Handlingsplan med fire hovedspor

Ulovlig handel med fisk er lukrativt, men ødeleggende for våre fiskerisamfunn. Fiskerikontrollutvalget dokumenterte i rapporten Fremtidens fiskerikontroll (NOU 2019:21) at det er for lett å stjele av våre felles fiskeressurser. I dag legger fiskeri- og sjømatministeren fram planen for å reformere norsk fiskerikontroll. Planen hviler tungt på utvalgets forslag.

Arbeidet framover fokuseres innen fire hovedområder: Digitalisering og dokumentasjon, en mer effektiv fiskerikontroll, styrking av politiets fiskekrimarbeid og en gjennomgang av reaksjonene ved lovbrudd.

– Skal vi få bukt med kriminaliteten, må vi jobbe langs flere spor. Med dagens systemer og verktøy er det er vanskelig å dokumentere lovbrudd. Framtidens fiskerikontroll krever en stor omlegging av dagens kontrollsystem og måten kontrollmyndigheter og politiet jobber på, sier Ingebrigtsen.

Ny teknologi

De siste årene har Fiskeridirektoratet kontrollert om lag en halv prosent av de totalt 240 000 årlige landingene av fisk.

– Kontroll på kaiene og i mottakene er viktig, men ikke nok. Vi kan ikke basere kontrollen på at offentlig ansatte skal stå og overvåke de næringsdrivende hver gang de losser fisk. I stedet må vi la teknologien dokumentere at alt går rett for seg, sier fiskeri- og sjømatministeren.

Vi må ha systemer som dokumenterer ressursuttaket, og som ikke lar seg manipulere.

– Derfor har jeg nå besluttet at alle fiskefartøy skal spores med den sikre fiskerisporingen VMS, uansett størrelse. I tillegg blir det krav om at alle fiskebåter rapporterer aktiviteten sin elektronisk myndighetene, sier Ingebrigtsen.

Tiltaket er det første trinnet på vei mot et pålitelig dokumentasjonssystem. Det neste trinnet blir nye krav til mottakene. Automatiserte veiesystemer vil være en viktig del av løsningen.

– Her jobber Fiskeridirektoratet og Justervesenet på spreng med å forslag til nye regler, som kommer på høring til våren, sier Ingebrigtsen.                   

Det langsiktige målet er at mer skal automatiseres på sikt, både registrering av fangst på havet og registrering av art og størrelse ved landing. Løsningene for dette må utvikles i samarbeid mellom næringa og forvaltninga. Sjømat Norge og Norges Fiskarlag står nå står klare til å dra i gang et offentlig-privat samarbeid om digital utvikling i fiskerinæringa.

En mer effektiv ressurskontroll
Fiskerikontrollutvalget mente at ressurskontrollen ikke var godt nok organisert med for mange, små enheter, som ikke ga rom for faglig spesialisering og god ressursutnyttelse. Utvalget mente både på salgslagenes rolle og Fiskeridirektoratets organisering burde endres.

– Her trenger vi åpenbart bedre organisering, for å få en effektiv kontroll. Jeg har dialog med Fiskeridirektoratet både om forbedring av deres IKT-systemer, organisering av analysearbeidet og øvrige oppgaver i ressurskontrollen.  Men jeg syns ikke spørsmålet om salgslagenes rolle ble godt nok utredet av utvalget, og har derfor bedt departementet om å sørge for et bedre beslutningsgrunnlag, sier fiskeri- og sjømatministeren.

Styrket satsing mot alvorlig fiskekrim

Et hovedbudskap fra utvalget var behovet for velfungerende tverretatlig samarbeid og ikke minst et styrket samarbeid mellom kontrolletater og politi og påtalemyndighet. Utvalget hadde forslag til organisatoriske endringer i politiet for å imøtekomme dette. Justismyndighetene mente imidlertid i sine høringssvar at utvalgets forslag her ikke var de mest hensiktsmessige. I stedet ønsker justissektoren å styrke sin innsats innenfor de eksisterende strukturene i politiet.

– Jeg har hatt god dialog med Justisdepartementet, politidirektøren og sjefen for Økokrim om disse temaene. Jeg er meget fornøyd med at politidirektøren nå har gitt Økokrim i oppgave å styrke

fiskekrimarbeidet i et nært samarbeid med Fiskeridirektoratet og politidistriktene, sier Ingebrigtsen.

- Vi ønsker også å bygge videre på det som fungerer – og da særlig analysearbeidet som gjøres i Fiskeridirektoratet og fartøysporing i Vardø. Vardø har en unik kompetanse innen fartøysporing som vi vil se på muligheten for å rendyrke gjennom å utvikle et internasjonalt kompetansesenter for fartøysporing, sier fiskeri- og sjømatministeren.

Reaksjonssystemet

Fiskerikontrollutvalget foreslo en gjennomgang av reaksjonsapparatet ved lovbrudd i fiskerinæringen. De mente spørsmålet krevde mer utredning enn de hadde kompetanse og tid til.

– Vi må slå hardt ned på all form for fiskekrim. Jeg mener de som bryter reglene må bli møtt med strenge reaksjoner. Derfor vil det bli satt ned et eget ekspertutvalg, som skal vurdere dagens reaksjons- og straffehjemler, sier fiskeri- og sjømatministeren.

Presentasjonen på lanseringen av de nye tiltakene mot fiskekrim (pdf)

Bilder fra lanseringen av nye tiltak mot fiskekrim (flickr)

 

Oversikt over tiltakene:

Digitalisering og dokumentasjon

  • Etablere et nytt offentlig og privat samarbeid som koordinerer arbeidet med digitale løsninger. Samarbeidet skal bidra til enklere innsamling og bedre bruk av data (OPS Fiskeri)
  • Innføring av rapportering av aktivitets- og posisjonsdata fra alle fartøy (besluttet). 
  • Innføring av automatiserte veiesystemer på fiskemottakene (høres i 2021).
  • Automatisert registrering fra havet (for eksempel automatisere fangstberegningen fra fiskefartøyene, piloter og utviklingsprosjekter gjennom OPS Fiskeri).
  • Rapportering av journal fra fiskemottak (løsninger vurderes i OPS Fiskeri).
  • Elektroniske fraktbrev, sporbarhet fra fjor til bord: tiltak som utredes og utvikles innenfor ramme av OPS Fiskeri.

En mer effektiv fiskerikontroll

  • Forbedre informasjonsforvaltningen og analysearbeidet i Fiskeridirektoratet
  • Forbedre organiseringen av ressurskontrollen.
  • Ytterligere videreutvikle det tverretatlige samarbeidet.
  • Styrke kompetansen, gjennom tilsettinger og kompetanseutvikling.
  • Vurdere salgslagenes rolle.
  • Regelverk som forebygger; røktingskrav, forbud mot mobile kjøp av kongekrabbe, og mulig krav til video på fiskemottak.

Styrket satsing mot alvorlig fiskekrim

  • Styrke analysemiljøet i Økokrim.
  • Styrke samarbeidet mellom politiet og ressurskontrollen
  • Styrke det internasjonale samarbeidet mot fiskerikriminalitet gjennom Blue Justice-satsingen
  • Utvikle et internasjonalt kompetansesenter for fartøysporing, og styrke analyseenheten i Vardø.
  • Dialog med justissektoren om innretning av fiskekrimsatsingen.

Et helhetlig og fleksibelt reaksjonsapparat

  • Ekspertutvalg som skal vurdere dagens reaksjons- og straffehjemler i lovgivningen.