– Det er, og skal være et privilegium å få, og ha, norsk statsborgerskap. Statsborgerregelverket er i dag unødvendig komplisert. Det gjelder særlig botidskrav for ulike grupper, men det er også behov for å forenkle regelverket generelt, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Statsråd Kjersti Stenseng som taler under et kommunmøte om flyktningsituasjonen i Noreg
Foto: Simen Gald / Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Siden statsborgerloven trådte i kraft i 2006 har forvaltningen tatt i bruk nye digitale løsninger, både hel og delvis automatisert saksbehandling. Om lag 30 prosent av sakene behandles i dag ved helautomatisert saksbehandling, men det er potensial for økt digital kontroll av vilkår. Køen av ubehandlede saker er stor, endringene vil kunne bidra til å redusere ventetiden for søkere.

Flere må bo lengre i Norge for å få statsborgerskap

Dagens botidskrav for statsborgerskap er et hinder for økt automatisering av statsborgersakene. Regjeringen foreslår flere endringer i botidskravene og krav om sammenhengende botid for samtlige søkere.

– Det er ikke behov for så mange varianter av botidskravet som vi har i dag. Ved å endre hvordan botiden opparbeides og beregnes gjør vi det enklere å bruke regelverket, og dermed få ned saksbehandlingstiden. I noen tilfeller vil det også gjøre regelverket mer fleksibelt, for eksempel for korte utenlandsreiser, sier Stenseng.

Botidskravet for statsborgerskap bør ikke være kortere enn botidskravet for permanent oppholdstillatelse i utlendingsloven. For de fleste er dette kravet fem år. Regjeringen foreslår å skjerpe botidskravet for statsløse fra tre år til syv år, slik at botidskravet for statsløse og flyktninger blir likt. For statsløse som er født i Norge eller som har kommet til Norge som barn, foreslås det et krav om fem års botid.

Dette er forslagene fra Arbeiderparti-regjeringen:

  • Botidskravet foreslås endret fra et krav om opphold i åtte av de siste elleve årene til et krav om 8 års sammenhengende botid i Norge.
  • Kravet til botid for søkere som er gift, partnere eller samboer med norsk statsborger med felles bopel endres fra minst fem års botid i Norge og totalt minst syv år med opphold og/eller ekteskapstid, til seks års sammenhengende botid i Norge. Bestemmelsen vil gjelde søkere som har vært gift, partnere eller samboer med norsk statsborger, og hatt felles bopel med denne, de siste to årene.
  • Botiden for statsløse søkere foreslås hevet fra tre til syv år, slik at kravet til botid for statsløse og flyktninger blir likt.
  • Kravet til ferdigheter i norsk muntlig for statsløse heves fra nivå A2 til B1 (gjelder søkere mellom 18 og 67 år), som en følge av at kravet til botid heves.
  • Statsløse søkere som har kommet til Norge før fylte 18 år, vil ha krav om fem års botid, i likhet med andre søkere som har ankommet Norge før fylte 18 år.
  • Vilkårene som kan stilles for statsløse søkere som er født i Norge lovfestes i en ny paragraf som stiller krav om fem års botid. Det vil som hovedregel stilles krav om lovlig opphold, men det vil gjelde et unntak fra kravet for statsløse som er født i Norge og har syv års sammenhengende botid eller mer
  • Kravet til botid for etter søknad å beholde statsborgerskap som eller ville gått tapt på grunn av fravær fra Norge, foreslås skjerpet til minst ett års botid i Norge. I dag er dette en konkret skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak.
  • Statsborgerloven skal ikke gjelde for Svalbard. Det innebærer at opphold på Svalbard ikke lenger vil gi botid ved søknad om norsk statsborgerskap