Historisk arkiv

Ny styringsstruktur for SPU

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Regjeringens forslag til ny organisering av Norges Bank gir for første gang en helhetlig styringsstruktur for både sentralbanken og Statens pensjonsfond utland (SPU). Det er en nødvendig tilpasning til nye behov og styrker styringen med fondet.

Publisert i Finansavisen 11. juni 2019

Verdien av våre felles sparepenger i SPU er i dag på mer enn 9 000 milliarder kroner. Det tilsvarer rundt tre ganger den årlige verdiskapingen i fastlandsøkonomien eller syv statsbudsjett. Fondet er et sentralt element i finanspolitikken, både som sparekonto, finansieringskilde og stabilisator. Det har derfor stor betydning for norsk økonomi at fondet forvaltes på en god og langsiktig måte. Samtidig må vi være forberedt på at det kan oppstå perioder med betydelige fall i verdien. Uansett hvordan pengene investeres vil fondet i stor grad være påvirket av utviklingen ute og verdens finansmarkeder.

Viktig for tilliten

God forvaltning av fondet har også betydning ut over det rent økonomiske. Tap av tillit til selve forvaltningen vil i ytterste konsekvens kunne svekke tilliten til hele det politiske systemet. At fondet og våre felles sparepenger skal forvaltes på en god og ordentlig måte til beste for både dagens og fremtidige generasjoner er en del av samfunnskontrakten i landet vårt.

Nettopp derfor skal vi være forsiktige med å endre en modell som har tjent oss vel. Fondet forvaltes i dag i stor grad som et indeksfond, med lite innslag av aktive investeringsbeslutninger. Modellen gir lave kostnader og høy gjennomsiktighet.

Det mangler ikke på forslag om investeringsmuligheter som kunne bidratt til høyere avkastning. Men forslagene har ofte det til felles at de kommer med en annen og kanskje høyere risiko, og at de vil gjøre forvaltningen mindre gjennomsiktig og øke behovet for aktive investeringsvalg.

Tilliten i det norske samfunnet innebærer at vi tåler at fondet faller i verdi når verdens børser faller og den globale veksten er svak. Det er ikke gitt at denne tilliten vil vedvare dersom fondsverdien faller fordi vi tar for dristige veddemål mot markedet.

Endrede behov

Norges Bank har gjort en god jobb med forvaltningen av fondet. Banken nyter høy tillit i det norske samfunnet, og forvalter fondet innenfor rammen av et bredt samfunnsoppdrag, fastsatt av Finansdepartementet og forankret i Stortinget. Norges Banks formål og øvrige oppgaver gjør at styret i banken har gode forutsetninger for se forvaltningen i en helthetlig sammenheng og forstå fondets betydning for det norske samfunnet.

Selv om modellen har tjent oss vel er det behov for endringer. SPU er nå en langt større og mer krevende del av Norges Banks virksomhet enn da banken på 1990-tallet fikk oppgaven med å forvalte fondet. Hovedstyrets oppgaver spenner i dag svært vidt, fra fastsetting av styringsrenten til beslutninger om å utelukke selskaper i SPU etter et sett etiske kriterier. Det stiller store krav til kompetanse og kapasitet hos hovedstyrets medlemmer, og til ledelsen i Norges Bank. Forslaget til ny sentralbanklov vil innebære at hovedstyret får økt kapasitet til å følge opp kapitalforvaltningen, blant annet ved at det skal opprettes en egen komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Komiteen skal ha ansvar for utøvende og rådgivende myndighet i pengepolitikken. Dermed vil hovedstyrets arbeid, sammensetning og kompetanse i større grad kunne konsentreres om fondsforvaltningen og de øvrige sentralbankoppgavene,

Regjeringen foreslår å lovfeste at lederen for NBIM skal være daglig leder for forvaltningen av SPU. Med lovforslaget vil sentralbanksjefen ikke lenger formelt være både styreleder og daglig leder for fondsforvaltningen. Daglig leder for fondsforvaltningen skal ansettes på åremål. Det gir styret anledning til med jevne mellomrom å vurdere hva slags leder organisasjonen trenger i møte med skiftende utfordringer. Samtidig bidrar det til maktspredning over tid i en virksomhet med stor innflytelse.

Rustet for fremtiden

Da Stortinget behandlet meldingen om ny sentralbanklov i vinter, fikk regjeringen tilslutning fra et bredt flertall til hovedgrepene i lovforslaget. At det er stor enighet rundt disse sentrale spørsmålene på tvers av partigrenser, er en styrke. Vi bygger med dette videre på løsninger som har tjent oss vel for å ivareta våre felles sparepenger, til glede for nordmenn nå og i fremtiden.