– Den klare hovedregelen er at man må ha tillatelse for å reise inn i Norge og Schengen-området. Utviklingen på migrasjonsfeltet, senest gjennom erfaringene fra Ceuta i sommer, viser at vi må tenke nytt og sikre at vi har tilstrekkelige verktøy for å forebygge ukontrollert migrasjon, sier Aas-Hansen.

Nye løsninger på innvandringsfeltet

Kvelden før rådsmøtet inviterte Aas-Hansen til en ministermiddag med sine nordiske kollegaer for å drøfte migrasjonsrelaterte tema. Norge leder et nordisk samarbeid som ser på nye løsninger, som muligheten for å etablere et utreisesenter, asylsenter eller en annen ordning i et trygt tredjeland. Siden februar i år har de nordiske ministrene møttes jevnlig for å sikre fremdrift i saken, og under middagen ble det enighet om neste skritt i prosessen.

– Arbeidet med nye løsninger på innvandringsfeltet er høyt prioritert av regjeringen, og vi jobber nå langs flere spor for at Norge skal kunne delta i en ordning. Dette er ikke noe som kommer på plass over natten, men det tette nordiske samarbeidet gjør at vi kan trekke på hverandre og få til raskere fremdrift enn vi hadde klart dersom vi sto alene, sier Aas-Hansen.

Vedtakelsen av den nye returforordningen i rådsmøtet var en avgjørende milepæl i arbeidet. Forordningen åpner blant annet for at medlemsstatene kan utforske og etablere utreisesentre i trygge tredjeland. Som Schengen-medlem vil Norge ta del i returforordningen, og regjeringen jobber allerede med å legge til rette for rask gjennomføring av forordningen i Norge.

Verktøy for å sikre motstandskraft og sikkerhet ved yttergrensene

Erfaringene fra Ceuta-situasjonen i sommer preger den europeiske debatten om migrasjon og grenseforvaltning for tiden. Som en oppfølging av det ekstraordinære ministermøtet i august, la EUs innenrikskommissær Magnus Brunner på tirsdag frem et forslag til en fem-punkts-plan for å styrke motstandskraften og sikkerheten ved yttergrensene. Planen var diskusjonstema både under den nordiske ministermiddagen og i rådsmøtet.

– Som en Schengen-stat med ansvar for en yttergrense på land, har vi erfaring med hvor viktig det er med årvåkenhet og beredskap. Jeg understreket derfor overfor de europeiske justis- og innvandringsministrene at felles situasjonsforståelse og gode systemer for tidlig varsling er avgjørende for at vi skal kunne forebygge og håndtere plutselige og ekstraordinære situasjoner ved grensene på en effektiv måte, sier Aas-Hansen.

Kommisjonens plan trekker blant annet frem styrket samarbeid med partnerland, styrket yttergrensekontroll, bedre overvåking og varslingssystemer, bekjempelse av migrantsmugling og styrket returarbeid som viktige prioriteringer fremover. Noen av tiltakene som skisseres anses å være Schengen-relevante, og vil derfor også kunne få betydning for Norge. Det er ventet at disse tiltakene vil bli inngående drøftet og vurdert i ulike fora den nærmeste tiden.

– Jeg er opptatt av at Norge tar en aktiv rolle i de europeiske diskusjonene om nye løsninger og tiltak for å sikre at vi har tilstrekkelige verktøy for å forebygge ukontrollert migrasjon og bidra til en mer bærekraftig innvandring til Europa, avslutter Aas-Hansen.