Norge med i EUs nye forsvarsprogram

EUs program for europeisk forsvarsindustri (EDIP) ble innlemmet i EØS-avtalen. Det gir norske bedrifter mulighet til å delta i samarbeid som skal styrke europeisk forsvarsindustri og øke produksjonen av forsvarsmateriell.

Norge deltar i EUs Secure Connectivity-program (IRIS²)

EUs program for sikker satellittbasert kommunikasjon (IRIS²) ble innlemmet i EØS-avtalen. Programmet skal gi europeiske land tilgang til sikker myndighetskommunikasjon i fredstid, kriser og konflikter, og gir norske rom- og teknologibedrifter mulighet til å delta i europeiske prosjekter.

Prosedyreforordningen

Den reviderte prosedyreforordningen ble innlemmet i EØS-avtalen. Den gir ESA adgang til å avvise klager som ikke oppfyller fastsatte kriterier, i motsetning til i dag hvor alle klager må behandles. Det kan redusere ressursbruken for norske myndigheter og gi norske bedrifter større forutsigbarhet.

Reviderte utslippsstandarder

Kommisjonsforordningen om reviderte utslippsstandarder (‘benchmarks’) for tildeling av vederlagsfrie kvoter i perioden 2026-2030 ble innlemmet i EØS-avtalen. Forordningen fastsetter utslippsstandarder som skal benyttes for den andre perioden av klimakvotesystemets fase 4. Dette er en del av en større pakke med regelverk under klimakvotedirektivet som bidrar til å avgjøre hvor mange klimakvoter et kvotepliktig anlegg kan få tildelt vederlagsfritt. Rettsakten ble vedtatt av Kommisjonen 26. juni 2026 og publisert i EUs lovtidende 29. juni.

Andre rettsakter

Det er flest rettsakter på områdene kjemikalier og dyrefôr, der formålet er å beskytte mennesker og dyr mot farlige stoffer. På transportområdet ble det det innført nye regler innenfor bakketjenester og sikkerhet på flyplasser, og det ble innlemmet rettsakter som gjelder økodesignkrav til blant annet tørketromler, trådløse ladere og USB-C-kabler. Det ble også innlemmet rettsakter innenfor finans, statistikk, personvern og miljø.

EØS/EFTA-kommentarer

Under møtet presenterte EØS/EFTA-statene tre kommentarer om:

Ferrolegeringer

Konsultasjoner om EUs beskyttelsestiltak på ferrolegeringer ble også gjennomført i dagens møte. Fra EØS/EFTA-statene ble kvoteutnyttelse og virkningen av tiltakene på verdikjedene i det indre marked tatt opp. Les om ferrolegeringer.

EØS-avtalen sikrer like vilkår

EØS-avtalen sikrer at norske bedrifter og borgere har like vilkår og muligheter som bedrifter og borgere fra EUs medlemstater i EUs indre marked.

En forutsetning for Norges deltakelse i det indre marked er at EUs regelverk som berører det indre marked, fortløpende tas inn – innlemmes – i EØS-avtalen. Dette skjer gjennom vedtak i EØS-komiteen, som er sammensatt av representanter for Norge, Island, Liechtenstein og EU. Komiteen møtes normalt åtte ganger i året i Brussel. Norges delegasjon til EU i Brussel representerer Norge i komiteen.

De EØS-relevante rettsaktene som har begynt å gjelde i EU, men som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen, blir en del av det såkalte etterslepet. Etter dagens møte er etterslepet på 568 rettsakter. Ettersom Norge ikke er medlem av EU, vil det alltid være et etterslep, men jo lavere dette tallet er, jo raskere får vi like vilkår og muligheter i det indre marked.