En mann i dress med et norsk bordflagg foran seg.
Jørn Groslie, ambassadør til Belgia og nestleder ved Norges delegasjon til EU, representerte Norge i møtet. Foto: Sofie Johannessen Grinde, EU-delegasjonen.

Det var flest rettsakter på områdene mat og dyrefôr, der formålet er å beskytte mennesker og dyr mot farlige stoffer. Det ble også innlemmet rettsakter innenfor blant annet området for finansielle tjenester og transport.

Ferrolegeringer

EUs beskyttelsestiltak på ferrolegeringer ble diskutert i møtet. EØS/EFTA-landene tok blant annet opp hvordan tiltakene påvirker verdikjedene i det indre markedet og at dette må være sentralt i EUs forestående gjennomgang av tiltaket. EØS-avtalen sikrer at saken diskuteres i EØS-komiteen hver tredje måned.

Forberedelser til EØS-rådet

Dagens møte i EØS-komiteen var det siste før EØS-rådet i Brussel 17. november. Der møter utenriksministrene fra EØS/EFTA-landene representanter for Europakommisjonen og EU-formannskapet for å drøfte EØS-samarbeidet og overordnede politiske spørsmål.

EØS-avtalen sikrer like vilkår

EØS-avtalen sikrer at norske bedrifter og borgere har like vilkår og muligheter som bedrifter og borgere fra EUs medlemstater i EUs indre marked.

En forutsetning for Norges deltakelse i det indre marked er at EUs regelverk som berører det indre marked, fortløpende tas inn – innlemmes – i EØS-avtalen. Dette skjer gjennom vedtak i EØS-komiteen, som er sammensatt av representanter for Norge, Island, Liechtenstein og EU. Komiteen møtes normalt åtte ganger i året i Brussel. Norges delegasjon til EU i Brussel representerer Norge i komiteen.

De EØS-relevante rettsaktene som har begynt å gjelde i EU, men som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen, blir en del av det såkalte etterslepet. Etter dagens møte er etterslepet på 583 rettsakter. Ettersom Norge ikke er medlem av EU, vil det alltid være et etterslep, men jo lavere dette tallet er, jo raskere får vi like vilkår og muligheter i det indre marked.