OECD: Norge har størst kjønnsforskjeller i fullføring av videregående

I dag fikk det regjeringsutnevnte Stoltenberg-utvalget overlevert to rapporter fra OECD og NIFU. Rapportene er bestilt av utvalget for å skaffe mer kunnskap om kjønnsforskjeller i skolen. Temaet blir også fulgt opp i regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap som kommer høsten 2019.

Rapportene viser blant annet at

• Norge er OECD-landet med største kjønnsforskjeller i fullføring av videregående
• Norske gutter presterer oftere på de laveste nivåene i PISA enn norske jenter, og kjønnsforskjellen i Norge er blant de største i OECD
• Kjønnsforskjellene er størst i lesing, og forskjellene vedvarer
• Lærerne møter oftere guttene med lavere forventninger
• Lærerne vurderer ofte jentenes prestasjoner som høyere enn guttenes
• Guttene sliter oftere med overgangen til skolen
• Forskjeller i skolekarakterer i jentenes favør har vært stabilt på tvers av land siden 1914

Kjønnsforskjellene øker

Rapportene sier lite om hvorfor det er så store forskjeller mellom Norge og andre land. Rapportene viser samtidig at forskjeller i skolekarakterer i jenters favør har vært stabilt på tvers av land siden 1914, men at kjønnsforskjellene i Norge har økt betraktelig over tid i høyere utdanning.

– Det er ikke et problem at jentene gjør det bra, men det er en utfordring at mange gutter blir hengende etter. Utviklingen uroer meg. Samfunnet stiller stadig større krav til kompetanse og utdanning, og framskrivinger viser at det blir stadig færre jobber for ufaglærte og mange mannsdominerte yrker vil være mer utsatte på grunn av automatisering og robotisering. Derfor må vi få flere til å fullføre å bestå, slik at de kan komme ut i jobb, sier kunnskaps- og integreringsministeren.

Sammensatt guttegruppe        
Sanner understreker at guttene er en sammensatt gruppe. I naturfag er det for eksempel flere gutter på de høyeste og laveste nivåene, mens det er flest jenter på de midterste nivåene.

NIFU-rapporten viser også at utsatt skolestart ikke nødvendigvis er en god løsning. Studier viser større frafall i videregående blant guttene som utsatte skolestarten.

– Mye går i riktig retning i skolen. Elevene lærer mer, er mer på skolen og flere fullfører. Men jentene har løftet seg mer over tid. Det er viktig at de som blir hengende etter får hjelp tidlig, og vi må sørge for at skolen er moden nok for å ta imot mangfoldet blant barn. Jeg ser frem til Stoltenberg-utvalgets anbefalinger når disse kommer i februar, sier Sanner.

– Rapporten fra OECD gir en samlet beskrivelse av utviklingen over tid når det gjelder kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanning. Rapporten er et godt grunnlag for utvalgets situasjonsbeskrivelse og bekrefter at dette er en samfunnsutfordring, sier Camilla Stoltenberg, ekspertutvalgets leder.

– Rapporten fra NIFU viser at kunnskapsgrunnlaget er svakt, både når det gjelder årsaker til kjønnsforskjellene og hvilke tiltak som kan motvirke dem. Derfor vil utvalget foreslå styrking av kunnskapsgrunnlaget og systematiske utprøvinger av tiltak, sier Stoltenberg.

Les rapportene her.

Regjeringen er allerede godt i gang med å fornye skolen og styrke barnehagen. Grep som er tatt eller som er i gang:

• En stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap vil bli lagt frem høsten 2019. Den skal blant annet følge opp Nordahl-rapporten og Stoltenbergs rapport som kommer februar 2019. Omfatter barnehage, skole og SFO.
• Fornyelse av alle fagene er i gang. Det kommer nye læreplaner i skolen i 2020, og gi mer praktisk opplæring.
• Innført bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm i barnehagen
• Innført plikt til samarbeid i overgangen mellom barnehage, skole og SFO
• Innført plikt for skolen til å gi intensiv opplæring på 1.-4. trinn med en gang elever blir hengende etter i lesing, skriving eller regning
• Plikt for skolen til flerfaglig samarbeid med andre kommunale tjenester
• Vil gi fylkene et større ansvar for elevene i gruppen 16-24 år som har svake forutsetninger for å fullføre videregående opplæring. Påfyllet av grunnskoleutdanning kan gjøres gjennom forkurs, kombinasjonsklasser, 11. skoleår som legges til videregående skole eller andre former for tilpasset undervisning, herunder i arbeidsliv.
• Innført femårig grunnskolelærerutdanning som har mer fokus på særskilte behov.
• Innført lærernormen i 2018, i 2019 strammes normen inn. Det blir flere lærere i grunnskolen.
• Lærerspesialist-ordningen er foreslått trappet opp, fra 600 i 2018 til 1200 i 2019.
• Innført kompetansekrav for lærere slik at alle elever møter lærere med fordypning i matematikk, norsk og engelsk. Om lag 20 000 lærere har gjennomført videreutdanning, denne høsten har over 7200 lærere fått tilbud om videreutdanning.
• Nytt videreutdanningstilbud i spesialpedagogikk opprettes høsten 2019.