Økt norsk matproduksjon og styrket økonomi i landbruket

• Les statens tilbud 2026 (PDF)

Den internasjonale situasjonen med krigsutbrudd i Midtøsten bringer inn ny kostnadsvekst og usikkerhet og den videre utviklingen er uforutsigbar. I samsvar med «Regjeringens plan for Norge» viderefører nå regjeringen innsatsen for å styrke selvforsyningen av mat og fortsetter å gi forutsigbarhet for inntektsmuligheter i jordbruket. Med statens tilbud øker bevilgningen til jordbruksavtalen fra 16,9 milliarder kroner i 2021 til 33 milliarder kroner i 2027, det vil si med 94 prosent i løpende kroner.

– Staten legger i dag frem et tilbud som svarer godt på kravet fra jordbruket. Tilbudet prioriterer økte inntektsmuligheter og selvforsyning. I tillegg vektlegges klimatilpasning, natur, klima, miljø og bedret såkornberedskap. Økologisk produksjon, samordning ved svangerskap og fødsel, investeringer og Nord-Norge er også tydelig prioritert, sier statens forhandlingsleder Nils Øyvind Bergset.

Staten stimulerer til økt produksjon av produkter som det er etterspørsel etter i markedet. På frukt, grønt og økologisk har staten gått lenger enn jordbrukets krav. Staten forsterker også økonomien til de beitebaserte produksjonene sau og ammeku.

Økte inntektsmuligheter

Statens tilbud har en økonomisk ramme på 3,2 milliarder kroner. Av dette foreslås en økning i bevilgningen over statsbudsjettet på 2,84 milliarder kroner. Staten foreslår videre en økning i jordbruksavtalens målpriser innenfor en ramme på 183 millioner kroner i gjennomsnitt 4,1 prosent.

– Stortinget har satt vilkår for jamstillingsmålet. Hensynet til produktivitetsvekst, markedsinntekter, konkurransekraft og markedsbalanse må styrkes som grunnlag for god måloppnåelse i jordbrukspolitikken. Disse utfordringene vil staten ha oppmerksomhet på i oppgjøret, sier Bergset.

Med prognosene for inntekts- og kostnadsvekst som staten legger til grunn, vil rammen for oppgjøret bli om lag 490 millioner kroner lavere enn jordbrukets krav. Det gir tilsvarende lavere behov for økte overføringer i oppgjøret, med den samme økningen i inntektsmuligheter. Bakgrunnen for dette er at staten legger til grunn at prisene på varer uten målpris vil øke mer enn det jordbruket har forutsatt, i tillegg til noe lavere salg av gjødsel.

Viktig grep på velferd

Regjeringen vil fjerne all samordning ved svangerskap og fødsel. Dette er et viktig grep for unge bønder. Det innebærer at bønder som får barn kan få ytelser fra NAV samtidig som de får støtte gjennom velferdsordningene for å leie inn arbeidshjelp på gården uten avkortning. I dag trekkes inntekter bonden har utenfor gården fra når tilskuddet beregnes. Dette har vært et viktig krav fra jordbrukets side over år og nå foreslår staten å fjerne all samordning ved svangerskap og fødsel. Endringen vil gjelde for alle typer inntekt, inkludert ytelser for næringsinntekt.

Økt selvforsyning

I en tid med økt uro, prisvekst og mer usikre leveranser, er stabil matforsyning og god beredskap avgjørende. Regjeringen prioriterer derfor økt selvforsyning høyt. Årets tilbud har derfor som mål å bidra til å forbedre og øke produksjonen av frukt, grønt, korn og grovfôrproduksjon. Samtidig skal den høye norskandelen av kjøtt, egg og melk opprettholdes. Tilbudet har en bred satsing på kornsektoren for å bygge opp under selvforsyningsmålene, og staten inviterer jordbruket til å diskutere en rekke sentrale spørsmål på kornområdet.

Natur, miljø og klima

Regjeringen mener at det er nødvendig å intensivere arbeidet med å oppnå målbare reduksjoner i klimagassutslippene og økt opptak. Tilbudet legger til rette for en bærekraftig omstilling av jordbruket til et lavutslippssamfunn, samtidig som øvrige politiske mål for jordbruket tas hensyn til. Gjennom satsing på blant annet drenering og hydrotekninske tiltak blir jordbruket bedre rustet til å møte klimaendringene.

– Jordbruksavtalen har over flere år blitt dreid i en mer klima- og miljøvennlig retning gjennom styrking av de målrettede natur-, miljø- og klimaordningene. Tilbudet fortsetter i denne retningen og har en sterk prioritering innenfor disse områdene, sier statens forhandlingsleder Nils Øyvind Bergset.

I tilbudet settes det av 12,1 milliarder kroner til ordninger med natur-, miljø- eller klimaeffekt i 2027. Dette er drøyt 1,2 milliarder kroner mer enn det som ble avsatt for 2026. Oppfølging av intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket, helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden, helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket og gjødselregelverket er også prioritert.

Økologisk

Interessen og etterspørselen etter økologiske produkter øker. Det gir gode muligheter for økt norsk produksjon. Stortinget har vedtatt et mål om at 10 prosent av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032. Regjeringen har i tillegg lagt frem en oppdatert nasjonalt strategi for økologisk jordbruk.

Derfor legges det i tilbudet opp til et løft på økologisk produksjon med økte pristilskudd for melk, frukt, grønnsaker, poteter og korn. Tilbudet går lengre enn jordbrukets krav.

Investeringer

Landbrukets utviklingsfond omfatter virkemidler innen nærings- og kunnskaps­utvikling og klima- og miljøtiltak. For 2027 foreslås en økning i bevilgningen til fondet, på til sammen 507 millioner kroner.

Statens forhandlingsutvalg har prioritert å øke invest­erings­­­virkemidlene med 140 millioner kroner for å imøtekomme dyrevelferdskrav, særlig løsdriftskravet for små og mellom­store melkebruk som trer i kraft fra 2034. Videre er de målrettede virkemidlene med klima- og miljøeffekt prioritert høyt.

Styrking av jordbruket i Nord-Norge

Det er viktig for totalberedskapen i landet å sikre matproduksjon, matindustri og bosetting i Nord-Norge. I årets tilbud styrkes utmarks- og beitenæringene og andre tilskudd som direkte bidrar til å bedre produsentøkonomien. Videre prioriterer staten en vesentlig økning i investeringsvirkemidler. I tillegg videreføres satsingen på bærekraftig matproduksjon i nord og frakttilskuddet til slakt økes.

Hva betyr tilbudet for forbrukerne

Det er nå svært få varer som har målpris. Bare poteter, matkorn, noe grønnsaker og frukt. Jordbruksavtalen vil derfor ha liten påvirkning på matvareprisene. For en husholdning vil dette kunne utgjøre om lag 560 kroner per år.