Om brexit og norske interesser

Oslo, 7. mars 2017

Statssekretær Elsbeth Tronstads innlegg på møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars - der myndighetene og hovedorganisasjonene diskuterer aktuelle spørsmål på arbeidslivsområdet.

Storbritannia har vedtatt å tre ut av EU og utmeldingsprosessen vil iverksettes fra britisk side innen utgangen av mars 2017.

Britisk uttreden av EU vil få stor betydning, både for landet selv, for EU og for Norge. Men på hvilken måte og hvor omfattende konsekvensene vil bli er det for tidlig å si noe eksakt om.

Det vi vet er at EU mister et stort medlemsland, og et medlemsland som har satt sitt tydelige preg på EUs utvikling i snart 45 år. Britene har vært særlig opptatt av EU som et frihandelsprosjekt. De har vært mindre begeistret for den politiske integrasjonen som Tyskland og andre toneangivende land på kontinentet har ønsket.

Hvorvidt brexit vil bety mer politisk integrasjon i EU er uklart. Men vi ser allerede nå at EU er i ferd med å ta initiativer til tettere samarbeid på områder der britene hittil har kunnet sette ned foten. Ett viktig eksempel er utenriks- og sikkerhetspolitikken der ikke minst land som Tyskland og Frankrike ønsker en sterkere rolle for EU.

Om britiske posisjoner

Statsminister Theresa May har presisert at Storbritannia ikke lenger vil være medlem av det indre marked fordi det ikke er forenlig med den politiske målsettingen om å begrense arbeidsinnvandringen fra EU. Storbritannia ønsker heller ikke å være underlagt EU-domstolens myndighet. Isteden ønsker Storbritannia å forhandle frem en handelsavtale som gir best mulig adgang til EUs indre marked.

Fra norsk side er målet å fremforhandle en dyptgripende og omfattende form for bilateral handelsavtale med britene, innenfor EØS/Efta-fellesskapet eller alene, som gir et best mulig handelspolitisk samarbeid.

Samtidig er det svært viktig at EØS-avtalen og øvrige avtaler Norge har med EU, ivaretas. Storbritannia er en stor handelspartner samtidig som EU27 er et enda større marked for norske varer og tjenester enn Storbritannia. Norge er tjent med at forholdet til begge parter er best mulig, og at EU og Storbritannia kommer frem til en bærekraftig avtale.

Om det bilaterale forholdet til Storbritannia

Når det gjelder det bilaterale forholdet til Storbritannia, er det viktig å ha en ryddig tilnærming. Storbritannia kan ikke inngå egne handelsavtaler så lenge de er medlem av EU. Vårt handelspolitiske forhold til Storbritannia er regulert gjennom EØS-avtalen inntil britisk uttreden av EU og EØS. Det er de rettslige og politiske realitetene vi forholder oss til.

Vi står klare til å diskutere vårt fremtidige samarbeid med britene så snart forholdene ligger til rette for det. Britene deler denne oppfatningen. Vi er også enig om at denne dialogen må skje i nær kontakt med EU, da vi ikke kan ha egne separate løsninger i spørsmål knyttet til det indre marked.

Om prosessen fremover og de ulike fasene i forhandlingene

Hvor står vi så i dag? Forhandlingene om uttreden av EU starter når Storbritannia har utløst artikkel 50 i EU-traktaten. Statsminister Theresa May har sagt at det vil skje innen slutten av mars.

Når Storbritannia har utløst artikkel 50, har partene en frist på to år til å forhandle en utmeldingsavtale. Denne fristen kan forlenges dersom partene er enige. Det krever i så fall enstemmighet fra de gjenværende 27 EU-landene. Avtalen skal så vedtas av de 27 EU-landene med kvalifisert flertall, etter samtykke fra Europaparlamentet med alminnelig flertall. Dersom det ikke er enighet om en avtale etter to år eller en forlengelse av fristen, opphører Storbritannias medlemskap i EU automatisk. Utmeldingsavtalen omfatter kun betingelsene for utmelding og eventuelle overgangsordninger.

En ny avtale med EU vil forhandles etter egne prosedyrer og det er her ingen tidsfrister. Denne avtalen skal godkjennes av de 27 gjenværende EU-landene ved enstemmighet etter samtykke fra Europaparlamentet. Terskelen for å bli enig er derfor høyere enn for utmeldingsavtalen som kun krever kvalifisert flertall blant medlemslandene.

Storbritannia trer forutsetningsvis også ut av EØS når de trer ut av EU. Når Storbritannia slutter å være EU-medlem, vil landet ikke lenger være en del av det geografiske virkeområdet til EØS-avtalen, jfr. EØS-avtalen artikkel 126. Uten Efta-medlemskap vil landet heller ikke ta del i det institusjonelle rammeverket i Efta-pilaren. I henhold til EØS-avtalens artikkel 127 må land som ønsker å trekke seg fra avtalen gi minst tolv måneders skriftlig varsel om dette. EØS-avtalen inneholder ikke bestemmelser om at det skal forhandles om en utmeldingsavtale, men de andre avtalepartene skal, straks etter varslet om at en avtalepart akter å trekke seg fra avtalen, sammenkalle en diplomatisk konferanse for å vurdere de endringer det måtte være nødvendig å gjøre i EØS-avtalen.

I utmeldingsforhandlingene ventes britenes økonomiske forpliktelser overfor EU, grensespørsmål og EU-borgernes opparbeidede rettigheter å være særlig prioritert fra EUs side. Det er om lag 1,3 million briter i andre EU-land og vel tre millioner EU-borgere i Storbritannia. Hvilke rettigheter disse skal ha i fremtiden vil også få stor betydning for Efta/EØS-borgeres rettigheter i Storbritannia og britiske borgeres rettigheter i EØS/Efta-landene.

Om lag 20.000 norske borgere bor i Storbritannia (2015), mens omlag 14.500 personer fra Storbritannia er bosatt i Norge. Når Storbritannia går ut av EU og EØS, vil EØS-reglene for trygdekoordinering, retten til helsebehandling, retten til å ta utdanning og retten til etablering i EØS-området ikke lenger gjelde for Storbritannia.

Storbritannia vil heller ikke lenger være omfattet av EØS-reglene for gjensidig godkjenning en rekke regulerte yrker som for blant annet leger og sykepleiere. Det vil kunne ha konsekvenser for nordmenn som tar utdanning i Storbritannia, og for rekrutteringen av personell med britisk utdannelse i Norge, særlig i helsevesenet.

Det er derfor svært viktig at Norge har en tett dialog med EU27 og Storbritannia når dette spørsmålet diskuteres slik at de løsninger som fremforhandles også tjener våre interesser. Norge ønsker muligheten til å bli inkludert i felles løsninger, både permanente og overgangsordninger, mellom EU og Storbritannia, på områder som berører det EØS og det indre marked.

Vi har for øvrig møtt åpne dører for vårt ønske om en tett dialog, både i Storbritannia, EUs øvrige medlemsland og EUs institusjoner.

Et fortsatt velfungerende EØS-samarbeid er også i EUs interesse, noe som var det klare budskapet fra EUs forhandlingsleder Michel Barnier da han var i Oslo tidligere i år.

Om EØS-avtalens betydning

Jeg vil gjerne komme med noen betraktninger om hvorfor EØS-avtalen er så viktig for Norge. Ikke minst nå som flere her hjemme har tatt til orde for å trekke Norge ut av EØS i etterkant av den britiske folkeavstemningen.

I likhet med de som vant folkeavstemningen i Storbritannia ønsker man å erstatte EØS-avtalen med en frihandelsavtale med EU. Tanken er at en slik frihandelsavtale skal kunne sikre markedsadgang, samtidig som man tar tilbake nasjonal kontroll over beslutninger.

Dette argumentet mener jeg baserer seg på en utdatert forestilling om markedsadgang som et spørsmål om tollsatser for handel med varer. EUs indre marked og EØS-samarbeidet handler om langt mer enn det.

I tillegg til tollfrihet, er det indre marked er basert på felles regler, ikke bare for handel med varer, men også for tjenester, bevegelse av kapital og personer. EØS-avtalen gir norske bedrifter full adgang til EUs indre marked nettopp ved at vi følger det samme regelverket som EU-landene.

Den britiske debatten om brexit har tydelig illustrert dilemmaet med å være utenfor EU og EØS dersom man ønsker å ha full tilgang til det indre marked.

Full deltakelse i det indre marked forutsetter at man aksepterer de fire friheter og et uavhengig tvisteløsningssystem, slik vi har i EØS med Esa og Efta-domstolen.

De sveitsiske sektoravtalene (over 120 i alt) omfatter kun i begrenset grad handel med tjenester. For å utvide adgangen på tjenesteområdet har EU satt som krav at Sveits ikke innfører restriksjoner på arbeidsinnvandring fra EU-land og at det etableres et uavhengig tvisteløsningssystem som i EØS.

Som jeg allerede har vært inne på handler EØS-avtalen også om mye mer enn markedsadgang for næringslivet. Den dreier seg også stor grad om rettigheter og muligheter for alle oss andre.

En hel generasjon nordmenn er vokst opp med muligheten til å ta utdanning, arbeide og etablere seg fritt i hele EØS-området med rett til trygdeytelser og helsebehandling. Denne muligheten, som for norsk ungdom er blitt en selvfølge, står britisk ungdom i fare for å miste når Storbritannia forlater EU. Tilsvarende for norsk ungdom og ungdom fra de andre 29 EØS-landene i Storbritannia.

Avslutning

EØS-avtalen er den mest omfattende internasjonale avtale som Norge har inngått. Den er også blitt stående som et nasjonalt politisk kompromiss mellom tilhengere og motstandere av norsk medlemskap i EU.

Den er ikke perfekt, blant annet fordi den gir begrenset innflytelse. Men den sikrer markedsadgang og forutsigbarhet for norske bedrifter, den gir oss vekst og arbeidsplasser, og den gir oss alle noen grunnleggende rettigheter og muligheter i Europa, som vi nok ofte tar for gitt.

Takk for meg!