Omsetning av jordbruksvarer i EU fram mot 2030

Rapport fra landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel.

  • Basert på dagens prognoser i EU vil det ikke bli store endringer i produksjonen av meierivarer, kjøtt og plantebaserte produkter i EU fra 2020 til 2030. Kjøttforbruket er prognosert til å være på om lag 67 kg pr person (på detaljistnivå) i 2030. Forbruket av storfekjøtt er imidlertid forventet å bli redusert med 9 prosent.
  • EUs strategier fra jord til bord (Farm2Fork), biodiversitetsstrategien og EUs nye landbrukspolitikk, vil imidlertid kunne medføre betydelige endringer i produksjonen og forbruket av matvarer i EU.
  • Det amerikanske landbruksdepartementet har beregnet at EUs jordbruksproduksjon, som en konsekvens av strategiene fra jord til bord og biodiversitetsstrategien, kan bli redusert med 7 – 12 prosent fram mot 2030. Videre vil verdens matvarepriser kunne øke.
  • Endrede kostholdsråd i EU-landene, og forbrukernes holdninger til kjøtt og planteprodukter, vil også påvirke inntaket av jordbruksvarer i EU framover.
  • Det må derfor forventes at forbruket av kjøtt blir lavere og inntaket av planteprodukter i EU blir noe høyere i 2030 enn hva dagens prognoser tilsier.   

Dette er hovedpunktene i rapporten som er skrevet av landbruksråden ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel, Magnar Sundfør. 

1. Innledning

I denne rapporten beskrives produksjonen og forbruket av de viktigste jordbruksvarene i EU fram mot 2030. Beskrivelsen innledningsvis baserer seg på prognoser utarbeidet av Kommisjonen i desember 2020 ("EU Agricultural Outlook, 2020 – 2030"). Her er det lagt til grunn at omsetningen av jordbruksvarer må bli mer bærekraftig, men det er i liten grad tatt hensyn til forsterkede miljø- og klimamål i fremtidig landbrukspolitikk.

EUs nye landbrukspolitikk er nå til drøfting mellom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet. Det portugisiske formannskapet håper på enighet i løpet av våren. Den nye landbrukspolitikken vil bli iverksatt fra 1. januar 2023.

Rapporten beskriver de nye miljø- og klimamålene som kan bli en del av den nye landbrukspolitikken til EU. Videre beskrives målsettinger i strategien fra jord til bord («Farm to Fork»), og forbrukernes mulige preferanser for fremtidig kosthold. Til slutt oppsummeres, bl.a. basert på rapporter fra det amerikanske landbruksdepartementet,  hvilke konsekvenser endringene kan ha for produksjon, forbruk og omsetning av jordbruksvarer i EU for de neste 10 år.

2. Utvikling i produksjon og forbruk av jordbruksvarer i EU fram mot 2030

Prognosene fram mot 2030 er basert på EU27, med andre ord EU uten Storbritannia. Det er lagt til grunn at EU i dag består av 447 millioner innbyggere. EU forventer en vekst i befolkningen på 0,1 prosent i 2021 og 2022, mens det vil være en årlig reduksjon på 0,1 prosent fra 2023 til 2030. EU vil derfor, ut fra prognosen, bestå av 444 millioner innbyggere i 2030. EU har lagt til grunn en vekst i BNP på 4,2 prosent i 2021, 2,9 prosent i 2022 og 1,3 prosent årlig fra 2023 til 2029, og videre 1,2 prosent i 2030.

Forbrukerne globalt er i økende grad opptatt av bærekraft når det gjelder matinntak. I en spørreundersøkelse utarbeidet av «Euromonitor International» i 2019 sier 21 prosent av de globale forbrukerne at de ønsker å redusere inntaket av kjøtt. Dette betyr likevel ikke at kjøtt velges bort, da kjøtt for mange er en svært viktig del av matkulturen. Ifølge Global Data ("Opportunities in the Meat Sector", 2019) og Euromonitor International forventes kjøttforbruket globalt å stige årlig med 1-2 prosent fram mot 2023, og trolig også videre. På grunn av økt befolkningsvekst gjelder dette spesielt i Asia og Afrika. I Europa og EU er det imidlertid forventet en dreining i inntaket av jordbruksvarer i retning mer plantebaserte produkter. Endringer innenfor de viktigste sektorene redegjøres det for nedenfor.

Meierivarer

EUs melkeproduksjon er prognosert til 162 millioner tonn i 2030. Dette tilsier en årlig vekst på 0,6 prosent. Melkemengden per ku er beregnet til 7400 kg i 2020. Økt produktivitet i en del medlemsland tilsier at en forventer en melkeytelse på 8300 kg i 2030.

Det forventes at EU også i 2030 vil være verdens største eksportør av meierivarer og ha en andel på 28 prosent av verdens eksportmarked. Utviklingen for noen enkeltprodukter går fram av figur 1.

Figur 1. Forbruk av utvalgte meieriprodukter i 2030 i kg pr innbygger (over x-linjen) og endringer i perioden 2010 – 2030.

Figur 1. Forbruk av utvalgte meieriprodukter i 2030 i kg pr innbygger (over x-linjen) og endringer i perioden 2010 – 2030.
Kilde: EU Agricultural Outlook, 2020, Agriculture and Rural Development, European Commission.

Figuren viser at det forventes et forbruk av drikkemelk i EU på 48,4 kg pr innbygger i 2030. Sammenlignet med Norge er dette svært lavt. Over tidsperioden 2010 – 2030 forventes en reduksjon i inntaket på vel 8 prosent i EU. På grunn av økt inntak av krem, andre ferske meierivarer ("other FDP"), ost og smør, og at EU er en stor eksportør av meierivarer, vil likevel produksjonen som nevnt gå opp.

Kjøttvarer

Det forventes at bærekraftig jordbruksproduksjon vil bli mer vektlagt i EU i 2030, sammenlignet med i dag. Dyrevelferdsregler vil også spille en rolle. Den samlede eksporten av levende dyr vil derfor bli redusert med 30 prosent i 2030. Antall storfe og svin vil bli redusert i EU, mens antall dyr i fjørfesektoren vil øke på grunn av økt innenlandsk konsum og eksport. Det forventes, basert på dagens politikk, at kjøttproduksjonen i EU vil bli redusert med samlet sett 2,3 prosent i 2030 sammenlignet med i dag.

Kjøttforbruket i EU pr person vil bli redusert fra 68,7 kg kjøtt (beregnet på detaljistnivå) til 67,6 kg kjøtt i 2030.  Dette tilsier en reduksjon på ca. 1,5 prosent over 10 år. I denne prognosen har en imidlertid, som redegjort for innledningsvis, ikke tatt hensyn til nye tiltak som kan komme i den nye landbrukspolitikken fra 2023 eller fra jord til bord-strategien.  Den detaljerte utviklingen for svin, fjørfe, storfe og sau går fram av figur 2. Det er spesielt verdt å merke seg at forbruket av storfekjøtt, også med dagens politikk, forventes å bli redusert med om lag 9 prosent i perioden 2020 – 2030.

Figur 2. Forbruk av kjøtt på detaljistnivå pr innbygger i EU i perioden 2000 – 2030.

Figur 2. Forbruk av kjøtt på detaljistnivå pr innbygger i EU i perioden 2000 – 2030..jpg
Kilde: EU Agricultural Outlook, 2020, Agriculture and Rural Development, European Commission.

Plantebaserte produkter

Som en konsekvens av at EUs nåværende prognoser tilsier noe redusert inntak av kjøtt i EU, må en forvente at forbrukerne spiser noe mer plantebaserte produkter. En svak befolkningsutvikling, økt oppmerksomhet på behovet for å redusere overvekt, og at en skal redusere kastingen av mat, tilsier likevel at det ikke vil bli store endringer i forbruket av plantebaserte produkter i EU. EUs kornproduksjon vil være omtrent på dagens nivå i 2030. Dette tilsier en produksjon på 50 millioner hektar, og en produksjon på om lag 280 millioner tonn korn.

På grunn av økt fokus på et sunnere kosthold, forventes det at inntaket av sukker vil bli redusert med om lag 0,4 prosent årlig fra 2020 til 2030 (4 prosent over tidsperioden).   

For spesialiserte produksjoner som epler, appelsiner og tomater, forventes det en økning i forbruket fram mot 2030. Forbruket av ferske epler vil øke til 16 kg per person, mens forbruket av pressede epler til produksjon av eplekonsentrat vil bli noe redusert. Figur 3 viser forbruket av epler i noen enkeltland i EU. Som en ser av figuren varierer forbruket fra  et nivå i dag på 23 kg i Frankrike (28 kg i 2030) til 7 – 9 kg i Polen og kun 3 – 4 kg i Ungarn. At forbruket er så lavt i disse to siste landene skyldes trolig at de har en betydelig produksjon av epler i egne hager.

Figur 3. Forbruket av epler i millioner tonn og kg pr innbygger.

Figur 3. Forbruket av epler i millioner tonn og kg pr innbygger.

For appelsiner forventes et svakt økende forbruk. Det forventes også at ferskpressede appelsinjuicer vil øke, mens forbruket av appelsinkonsentrat vil bli redusert fram mot 2030.

For tomater forventer det et stabilt forbruk fram mot 2030, men en økning i forbruk av små tomater og spesielle typer, mens forbruket av større runde tomater vil bli redusert. Forbruket av tomater i medlemslandene er også veldig varierende. I 2030 forventes et forbruk på 45 kg pr person i Hellas og 30 kg pr person i Spania. Tilsvarende i Portugal og Nederland er kun 7-8 kg pr person. Årsaker til dette er at tomat er hovedingrediensen knyttet til salater i Hellas og Spania, mens en i Nederland spiser lunsj uten salat, og at en velger en større bredde av grønnsaker i salaten.

Figur 4. Forbruket av tomater i millioner tonn og kg pr innbygger.

Figur 4. Forbruket av tomater i millioner tonn og kg pr innbygger.

3. Økt berekraftig jordbruksproduksjon

I EU «grønne giv» som ble lagt fram av Kommisjonen i desember 2019, ble det foreslått et ambisiøst veikart for å fremme et bærekraftig og klimanøytralt samfunn, samtidig som det skal skapes grønn økonomisk vekst i EU. Som en konsekvens av den grønne given og forslag i den nye landbrukspolitikken til EU, har EU vedtatt at 40 prosent av midlene over EUs landbruksbudsjett skal ha klimaeffekt i perioden 2021 – 2027. I planen «Den grønne giv» meddelte også Kommisjonen at de ville utarbeide en strategi fra jord til bord, som de ønsket å legge fram våren 2020.

I mai 2020 ble strategien fra jord til bord presentert. Målsettingen er å redusere miljø- og klimaavtrykket i EUs matvareomsetning, øke konkurransekraften og sikre matsikkerhet basert på klimatiltak og økt biologisk mangfold.

Landbruket i EU står for ca. 11 prosent av EUs totale utslipp av klimagasser. Klimagassutslippene har gått ned med 22 prosent siden 1990, men det er behov for ytterligere reduksjon fram mot 2030.

EU anslår at 20 prosent av alle dødsfall skyldes usunn mat. Et sunt og bærekraftig kosthold skal derfor fremmes. Dette betyr et høyere inntak av et plantebasert kosthold. Samtidig foreslår Kommisjonen ingen tiltak for at forbrukerne skal spise mindre kjøtt, og spesielt rødt kjøtt. Slike tiltak har vært vurdert av Kommisjonen, men medlemsland med mye grasproduksjon har fått gjennomslag for at en må produsere drøvtyggerfôr for å opprettholde grasproduksjonen i distriktene.

I strategien fra jord til bord foreslås det imidlertid en rekke tiltak som vil påvirke forbruket fram mot 2030. Dette vil bety at forbruket av mat trolig blir noe annerledes i 2030 enn det forbruket det ble redegjort for i kapittel 2. En del sentrale målsettinger i strategien fra jord til bord vil det bli redegjort for nedenfor.

3.1 Omlegging til økologisk jordbruksproduksjon

Av EUs totale jordbruksareal på om lag 165 millioner hektar, drives 7,5 prosent i dag økologisk. I Kommisjonens prognoser fram mot 2030 anslås det at nivået vil øke til 10 prosent dersom en ikke iverksetter ekstra tiltak. Nivået er også svært forskjellig i de enkelte medlemslandene. Av figur 5 går det fram at andelen økologisk areal varierer fra 1,6 prosent i Irland til 25,3 prosent i Østerrike.

Figur 5. Andeler av jordbruksarealet i EU som drives økologisk i EU27 i 2018.

Figur 5. Andeler av jordbruksarealet i EU som drives økologisk i EU27 i 2018.

I strategien fra jord til bord er målsettingen at 25 prosent av EUs jordbruksareal skal drives økologisk i 2030. For å få dette til må Kommisjonen og medlemsland iverksette virkemidler for å stimulere produksjonen i denne retningen. I det nye miljøprogrammet som blir en viktig del av den nye landbrukspolitikken fra 2023 – 2027, vil tiltak for økt økologisk jordbruksproduksjon bli prioritert. Dersom en skal lykkes med en kraftig økning i økologisk produksjon må forbrukerne være villige til å kjøpe produktene og betale en høyere pris for disse produktene sammenlignet med konvensjonelle produkter.  

3.2 Redusert bruk av gjødsel, plantevernmidler og antibiotika

EUs overforbruk av nitrogen er økende, og var på 8,2 millioner tonn i 2015. Dersom en klarer å redusere overforbruket med 50 prosent ,mener EU at en kan nå målsettingen om en reduksjon i bruk av gjødsel med 20 prosent fram mot 2030.

Forbruket av pesticider har vært rimelig stabilt i perioden 2011 – 2018, men med tendenser til økning. Det vil derfor være krevende å oppnå en reduksjon på 50 prosent i 2030 fra dagens nivå.

Bruken av antibiotika til dyr har gått kraftig ned i EU. Det kan derfor være mulig å få en reduksjon på 50 prosent fram til 2030.

4. Kostholdsråd i EU - landene

EU har lite detaljerte felles råd knyttet til hva forbrukerne i EU skal spise. En har formuleringer om at en skal spise mere plantebaserte produkter og mindre kjøtt, men ikke spesifikke mål knyttet til gram pr uke.

Enkelte medlemsland i EU har imidlertid egne kostholdsråd. I Danmark fastsatte landbruks- og matministeren i januar et kostholdsråd på 350 gram kjøtt pr uke fra firbente dyr. Spesielt foreslås det at forbruket av kjøtt fra storfe og sau/lam reduseres.

Danmark har i dag et høyere kjøttforbruk pr person enn i Norge. Det er heller ikke iverksatt sterke tiltak for å redusere kjøttforbruket. Som en konsekvens av de nye kostholdsrådene bestemte danske myndigheter at statlige kantiner skulle ha to kjøttfrie dager i uken. Fagforeningene protesterte imidlertid mot dette. Tiltaket er derfor gjort om til en frivillig ordning.

Tyskland har retningslinjer for kosthold og ernæring. Det anbefales bl.a. å spise variert, 5 enheter frukt og grønnsaker pr dag og mindre sukker og salt. For animalske produkter anbefales det at en spiser meierivarer, og spesielt yoghurt og ost daglig. Dersom en spiser kjøtt bør en ikke spise mer enn 300  - 600 gram pr uke. 300 gram er anbefalingen for mennesker med et lavt kaloribehov og 600 gram for mennesker med et høyt kaloribehov.

I de sørlige land i EU er det ikke så konkrete råd om kosthold som i de nord-europeiske land. Det er tilrådninger om mindre inntak av fett, sukker og salt, men ikke detaljerte bestemmelser om kjøttinntak pr person. Det tilrås imidlertid at forbrukerne har et «Middelhavs-kosthold», dvs. mye frukt, grønnsaker, kornprodukter, nøtter og sunne planteoljer og mindre inntak av kjøtt, egg og meierivarer.

I en del land er det også økning i antall vegetarianere og veganere. I en rapport fra det amerikanske landbruksdepartement (USDA) fra januar 2020 sies det at Tyskland er det ledende landet i Europa når det gjelder vegetariansk og vegant kosthold. 11 prosent av de tyske forbrukerne er i disse to gruppene og antallet er økende. I rapporten sies det også at 70 prosent av den tyske befolkning ønsker et større utvalg av vegetariske produkter i butikkene. 63 prosent av tyskerne sier også at de prøver å redusere sitt inntak av kjøtt.

Den yngre delen av befolkningen i EU er også betydelig mer opptatt av å spise mer plantebaserte produkter og mindre kjøtt enn den eldre generasjon. Det må derfor forventes at forbruket av kjøtt pr person i EU kommer til å bli redusert over tid.

5. Konsekvenser for EUs jordbruksproduksjon

Forbrukerne i EU har allerede svakt redusert inntaket av kjøtt og økt inntaket av plantebaserte produkter. Basert på målsettingene i strategien fra jord til bord, biodiversitetsstrategien, den nye landbrukspolitikken til EU og forbrukernes mulige endrede valg, må en regne med at denne utviklingen kommer til å fortsette.  

Det amerikanske landbruksdepartementet i USA har i en rapport fra november 2020 («Economic and Food Security Impacts of Agricultural Input Reduction Under the European Union Green Deal’s Farm to Fork and Biodiversity Strategies») beregnet effektene for produksjon, priser og handel av EUs målsettinger om reduksjoner i bruk av areal, plantevernmidler, gjødsel og antibiotika. Etter deres vurdering vil effektene være forskjellige avhengig av om EUs nye målsettinger kun implementeres i EU, noen likesinnede land i tillegg til EU eller i hele verden, men EUs produksjon av jordbruksvarer vil kunne bli redusert med 7 -12 prosent fram mot 2030 og redusere deres konkurransekraft både i EU og på eksportmarkedet. Verdens matvarepriser vil også kunne øke med 9 prosent dersom de nye målsettingene iverksettes i EU.  Ifølge det amerikanske landbruksdepartementet vil antall sultende mennesker i verden også øke på grunn av økte globale matvarepriser.

Kommisjonen har ikke utarbeidet noen konsekvensanalyse knyttet til produksjon, forbruk og priser av strategiene fra jord til bord og biodiversitetsstrategien. Jordbruksorganisasjonen COPA – COGEGA i EU er kritisk til dette, og mener at EU ikke kan iverksette målsettingene i strategien fra jord til jord før dette er gjort. De er misfornøyd med at de må lese i amerikanske rapporter om mulige konsekvenser av nye strategier i EU.

EU er i dag verdens største eksportør av jordbruksvarer. Ambisjonene til EU er trolig også at en skal fortsette å være en stor eksportør av bærekraftige jordbruksprodukter, inkludert kjøtt fram mot 2030.

Som forklart innledningsvis er det forventet at verdens etterspørsel etter kjøtt vil øke. EU er i dag svært konkurransedyktige på produksjon av svinekjøtt og fjørfe. Innenfor spesielt disse to kjøttslagene må en derfor regne med at EU vil ha en målsetting om å opprettholde eller øke sin markedsandel. En betingelse for dette er imidlertid at EU klarer å eksportere mere kostbare produkter til en kjøpekraftig forbruker. En reduksjon i kjøttforbruket pr person i EU trenger derfor nødvendigvis ikke medføre like stor reduksjon i produksjonen av kjøtt i EU.

Angående kjøttforbruket i EU må det forventes at dette blir lavere enn de prognoser som Kommisjonen la til grunn i desember 2020 basert på dagens politikk. En større reduksjon i kjøttforbruket enn 1,5 prosent over 10 år i EU er derfor klart å forvente fram mot 2030. Dette tilsier at forbruket av kjøtt på detaljistnivå vil bli (vesentlig) mindre enn 67,6 kg pr person i 2030. Plantebaserte produkter og spesielt grønnsaker og frukt vil trolig også øke i forbruk utover de prognoser som ble skissert innledningsvis.

Skrevet av: landbruksråd Magnar Sundfør

Landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel.
Landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel. Foto: Norges delegasjon til EU