Ønsker bedre og enklere EU-regelverk velkommen

Av næring- og fiskeriråd Lars Erik Nordgaard og studentpraktikant Jorid Holstad Nordmelan

Norge, Island og Liechtenstein har overlevert kommentarer til EU-kommisjonens forslag til tiltak for bedre regulering. De tre landene ønsker tiltakene velkomne.

Kommisjonens 1. visepresident Frans Timmermans under hans framleggelse av Better Regulation-agendaen 19. mai i år. Foto: European Union 2015

EU-kommisjonen har lenge arbeidet med det som populært går under betegnelsen bedre regulering, blant annet for å sikre at nye regler blir grundig forberedt og ikke medfører unødvendige byrder for borgere og næringsliv, før de blir fremlagt for Rådet for den europeiske union og Europaparlamentet. I mai 2015 presenterte EU-kommisjonen en omfattende pakke med konkrete tiltak til ytterligere styrking av arbeidet med bedre regulering, som tar for seg både hvordan EU-institusjonene jobber seg i mellom og hvordan nye lover vil utformes og gjennomføres (Better Regulation Agenda). Det overordnede målet er å sikre at politikken er kunnskapsbasert, at nye tiltak kun innføres når det er nødvendig og at disse har ønsket effekt etter implementering. 

- Nærhetsprinsippet må følges

EØS/EFTA-landene Island, Liecthenstein og Norge støtter Better Regulation-agendaen, og leverte 28. september kommentarer til prosessen. Landene mener at tiltakene er et steg i riktig retning mot modernisering og forenkling av regelverket for både næringslivet og borgere. De understreker samtidig at agendaen ikke må føre til lavere standarder for forbrukere, miljø og arbeidstakere. EØS/EFTA-landene trekker i den anledning frem behovet for at nærhetsprinsippet blir fulgt i utviklingen av ny lovgivning, det vil si at EU-nivået kun skal gripe inn dersom saker ikke kan løses på statlig eller regionalt nivå.

«Nye tiltak bør besluttes så nært innbyggerne som mulig. Dette prinsippet bør også sees i sammenheng med at standardene ikke må senkes» heter det i brevet. EØS/EFTA-landene ønsker også å være med på å bidra til utformingen av ny politikk, og verdsetter derfor at EU-Kommisjonen gir uttrykk for å ville forbedre prosedyrene med å involvere berørte parter og deres tilbakemeldinger under alle stadier av lovgivningsprosessen.

Større åpenhet

En viktig del av Better Regulation-agendaen er større åpenhet i lovgivningsprosessen, både i form av systematisk bruk av høringer og konsekvensutredninger, men også gjennom et nyetablert, uavhengig regelråd som skal kontrollere at nye lover og regler er godt nok utredet. Norge jobber for tiden med å etablere et slikt regelråd selv, og Island har lignende planer.

Det er vesentlig for EØS/EFTA-landene at alle nye lovforslag er basert på oppdatert kunnskap, og at det alltid legges en kostnad-nytte-analyse til bunn før forslag til ny lovgivning foreslås. De tre landene gir derfor ros til EU-kommisjonen for å ha foreslått dette.

De tre landene trekker frem at de har gode erfaringer med overgang til elektronisk saksbehandling i forholdet mellom stat og borgere, det minsker byråkrati og er mer praktisk både for arbeidstagere og forbrukere. Spesielt trekker de frem det norske systemet med elektronisk resept som et eksempel til etterfølgelse. EØS/EFTA-landene er derfor fornøyde med at EU-kommisjonen prioriterer dette.