Norge tar sentrale lederoppgaver i FNs sikkerhetsråd

Som medlem av FNs sikkerhetsråd skal Norge lede de to sanksjonskomiteene for Nord-Korea og for Isil og Al-Qaida, og arbeidsgruppen for barn og væpnet konflikt. Norge vil også ha et særlig ansvar for å følge opp situasjonen i Afghanistan og den humanitære situasjonen i Syria, og vil være pådriver for å styrke sammenhengen mellom klimaendringer og sikkerhet.

- Dette er utfordrende og arbeidskrevende oppgaver som vi er forberedt på å ta. Det at Norge får ansvaret for noen av Sikkerhetsrådets tyngste lederverv er en tillitserklæring. Gjennom å ta disse oppgavene vil vi fremme både norske prioriteringer og bidra i saker som er viktige for internasjonal fred og sikkerhet, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

I en verden preget av pandemi, klimaendringer, økende fattigdom, enorme humanitære behov, mennesker på flukt og kompliserte konfliktsituasjoner er det viktig at FNs sikkerhetsråd lykkes med å bidra til økt internasjonal stabilitet. Sikkerhetsrådet har en rekke underliggende organer, blant annet 14 sanksjonskomiteer og syv arbeidsgrupper. Det er lang tradisjon for at disse ledes av de valgte medlemmene. Norge vil være medlem av samtlige.

Både Nord-Koreas utvikling av atomvåpen og ballistiske missiler og Isil og Al-Qaida utgjør alvorlige trusler mot internasjonal fred og sikkerhet. Sikkerhetsrådet har over flere år bygd opp et svært omfattende sanksjonsregime for å hindre utvikling av masseødeleggelsesvåpen i Nord-Korea.

- Sanksjoner er et av de mest konkrete og kraftige virkemidlene Sikkerhetsrådet har. Som leder av sanksjonskomiteen for Nord-Korea vil Norge arbeide for effektiv gjennomføring og oppfølging av sanksjonene og vil samtidig legge vekt på respekt for folkeretten, de humanitære prinsippene og menneskerettighetene. Det er viktig å unngå utilsiktede konsekvenser for sivilbefolkningen, sier utenriksministeren.

- Sanksjoner mot Isil og Al Qaida er nødvendige for å bekjempe internasjonal terrorisme. Å hindre finansiering av terrorisme er avgjørende for å lykkes. For at disse sanksjonene skal være legitime og effektive, er det viktig at rettssikkerheten til de som listeføres under sanksjonsregimet blir ivaretatt, sier utenriksministeren.

Beskyttelse av sivile, inkludert barn, er en av Regjeringens hovedprioriteringer de to årene Norge sitter i Sikkerhetsrådet. Barn er spesielt utsatt for overgrep i væpnede konflikter.

- Jeg er glad for muligheten til å lede den viktige arbeidsgruppen for barn og væpnet konflikt. Ledervervet gir god mulighet for å bidra til økt ansvarliggjøring på dette området, sier Eriksen Søreide.

Norge vil ha et ansvar for å følge opp situasjonen i Afghanistan og den humanitære situasjonen i Syria. I dette arbeidet vil Norge som såkalt pennefører ha ansvar blant annet for å ta initiativ til og lede forhandlinger om resolusjoner og andre vedtak i Sikkerhetsrådet.

- Vi har god kjennskap til partene i konfliktene i Afghanistan og Syria, og har gode forutsetninger for å være en konstruktiv aktør som kan bidra til felles løsninger. Det er viktig å styrke Sikkerhetsrådets evne til fredsdiplomati og konfliktforebygging og koble dette til behandlingen av land- og konfliktsituasjoner. Begge land har store humanitære behov som Sikkerhetsrådet må bidra til å møte. Noen av landsituasjonene på Sikkerhetsrådets dagsorden er preget av en komplisert og til dels polarisert dynamikk. Det gjør at vi har realistiske ambisjoner, sier utenriksministeren.

Medlemmer av Sikkerhetsrådet har nylig opprettet en ekspertgruppe for blant annet å styrke forståelsen for sammenhengen mellom klimaendringer og sikkerhetsutfordringer i landsituasjonene som behandles. Norge vil ha et delt lederansvar i denne gruppen.  

- Vi ser dessverre at klimaendringene i stadig større grad fører til økt ustabilitet og forsterker konflikter. Norge vil bidra til å styrke Sikkerhetsrådets arbeid med dette, blant annet gjennom systematisk bruk av vitenskapelige fakta, sier utenriksminister Eriksen Søreide.