Øystein Bø holdt åpningsinnlegg på NSMs sikkerhetskonferanse

Statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet holdt onsdag 16. mars åpningsinnlegget på NSMs sikkerhetskonferanse.

*Sjekkes mot fremføring*

Kjære alle sammen!

Det er en glede å få være med og åpne NSMs sikkerhetskonferanse 2016. Sikkerhet er et område som får stadig større betydning. Vi behøver ikke å gå lenger enn til deltakerlisten for denne konferansen for å få det bekreftet. Vi er totalt 800 samlet her på Oslo kongressenter i dag, med fokus på nettopp sikkerhet.

Kompetanse om de sikkerhetsutfordringene vi står overfor, og om sårbarhetene i samfunnet er viktig. Sammen kan vi som er her disse to dagene påvirke utviklingen mot et tryggere og sikrere samfunn. Jeg vil gjerne rette en takk til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet for at dere hvert år drar i gang dette viktige arrangementet.

Hverdagen vår blir stadig preget av mer usikkerhet. Den stabiliteten og tryggheten vi er blitt vant til over mange år, kan vi ikke lenger ta for gitt.

Vi står overfor flere utviklingstrekk som gir grunn til bekymring. Dette handler, blant annet, om en mer uforutsigbar russisk sikkerhets- og forsvarspolitikk, med demonstrert evne og vilje til å bruke et bredt spekter av virkemidler.

Det handler om et ustabilt Nord-Afrika og Midtøsten og  fremvekst av terrorgrupper som ISIL, med ambisjoner om også å ramme våre verdier. Og, det handler om at vi nå står midt i den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig.

Mennesker på flukt fra krig og konflikt er ikke en sikkerhetstrussel, men medmennesker som trenger hjelp og et trygt sted å være. Det er det viktig å holde fast ved.

Men, hvis vi ikke klarer å håndtere dette sammen på en bærekraftig måte, kan krisen føre til ytterligere fragmentering og polarisering i Europa. De nye konfliktlinjene og trusselbildene som trer frem, kommer i tillegg til de tradisjonelle utfordringene, og vi må også kunne takle hybrid krigføring, cyberangrep, terrorisme og fremvekst av ekstremisme.

Utbredelsen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir nye muligheter for digitale etterretningsoperasjoner. Dette ser vi stadig eksempler på. Fremmede stater, grupper og aktører søker kunnskap om politiske, økonomiske, teknologiske eller militære forhold i Norge.  Målsettingen med slike operasjoner er å få tilgang til sensitiv informasjon, å påvirke politiske, økonomiske og forvaltningsmessige beslutninger, og å undersøke muligheter for å kunne sabotere kritisk infrastruktur. 

NSM, PST og Etterretningstjenesten har alle påpekt at trusler i det digitale rom er blant de største sikkerhetsutfordringene norske myndigheter og virksomheter står overfor.

Dette kan true verdier av nasjonal betydning. Vi har sett at russiske aktører er aktive mot norske myndigheters og virksomheters datanettverk. Dette støttes av mer tradisjonelle former for etterretning. Også kinesiske aktører er aktive og retter i særlig grad etterretningsfremstøt mot norsk industri.

Trusselbildet mot vestlige interesser har over flere år forverret seg som følge av blant annet konfliktene i Syria og Irak. Flere av landene i Midtøsten og Afrika er blitt arena for trening og planlegging av terrorangrep mot vestlige interesser. Planlagte og gjennomførte terrorangrep i Europa har økt de siste årene. Vi har sett flere tragiske eksempler på hva dette innebærer. Etterretningstjenesten vurderer at flere terrorgrupper anser Norge som et legitimt, men ikke et prioritert, mål for angrep.

Global kommunikasjon endres med stor hastighet. De elektroniske signalene har i stor grad flyttet seg fra luften, via radio og satellitt, til sjø- og landbaserte fiberoptiske kabler.

Det er Etterretningstjenestens oppgave å bidra til å sikre norske nasjonale interesser ved å kartlegge og motvirke ytre trusler. Da må de kunne avdekke og forebygge trusler i den elektroniske kommunikasjonen fra fremmede aktører, og om ytre forhold.

Det er viktig å understreke at spørsmålet om det skal tilrettelegges for at Etterretningstjenesten eventuelt skal få tilgang til denne tele- og datatrafikken, ikke er et spørsmål om endring i rammene for hva slags informasjon tjenesten kan innhente.

Det handler om hvorvidt de skal kunne ha tilgang til den samme informasjonen som i dag, der den faktisk finnes. De allerede fastsatte rammene vil gjelde som før. Det gjelder også forbudet mot fordekt innhenting mot norske personer.

Dette reiser likevel flere prinsipielle spørsmål knyttet til blant annet ivaretakelsen av personvern og den personlige frihet i det digitale rom.

Forsvarsdepartementet har derfor nedsatt et utvalg som skal vurdere og utrede slike sentrale problemstillinger. Formålet med utvalget er å få en uavhengig ekspertvurdering, særlig av viktige personvernmessige og menneskerettslige rammer ved en slik type tilgang til digital informasjon. Det er avgjørende å finne en balanse mellom de viktige spørsmålene knyttet til retten til vern av privatlivet, og behovet for informasjon om trusler mot Norge.

Utvalget skal levere sin utredning til oss før sommeren. Den vil være åpen og offentlig. Vi ønsker på den måten å bidra til en informert og bred offentlig debatt om disse viktige spørsmålene.

 

Den sikkerhetspolitiske utviklingen gjør at risikoen for sikkerhetstruende hendelser mot Norge er reell. Vi må gjøre det vi kan for å være best mulig forberedt.

Arbeidet med forebyggende sikkerhet gis derfor høy prioritet av regjeringen. NSM påpeker i Risiko 2016 at svakheter i forankringen og styringen av sikkerhetsarbeidet, og for lav forståelse for viktigheten av denne oppgaven, utgjør en stor sårbarhet.

Vi må bruke ressurser på å forstå sårbarhetene i samfunnet og virksomhetene.

Vi må i fellesskap, blant annet, bygge opp generell kunnskap om IKT-sikkerhet. Denne kompetansen må finnes på alle nivåer i en organisasjon. Men, det er særlig viktig at lederne har kunnskap om og forståelse for betydningen av sikkerhetsarbeid. Lederne er avgjørende for å kunne bygge en sikkerhetskultur som kan møte morgendagens sikkerhetsutfordringer.

Blant de andre viktige temaene konferansen tar opp er arbeidet med personellsikkerhet. Det er av stor betydning, ikke bare for ansatte i Forsvaret og i offentlig sektor, men for nasjonen som helhet. Sikkerhetsklarerte personer med tilgang til skjermingsverdig informasjon kan forledes eller presses til å opptre i strid med norske sikkerhetsinteresser.

Dette kan ha et stort skadepotensial for Norge. Hvem som skal gis tilgang til hvilken informasjon, og hvilke hensyn som må tas i denne vurderingen, er spørsmål som vil bli berørt i løpet av konferansen.

 

Manglende sikkerhet relateres ofte til teknologiske forhold ved bruk av IKT-systemer. Dette er viktig, men vi må se bredere og tenke mer helthetlig. Utro tjenere og manglende sikkerhetskompetanse er også skyld i alvorlige sikkerhetsbrudd, kanskje noen av de mest alvorlige. I tillegg til teknologiske forhold, er altså de menneskelige og organisatoriske aspektene helt avgjørende.

Jeg mener vi må fokusere på særlig tre forhold. For det første må kompetansen om forebyggende sikkerhetsarbeid økes, for det andre må hver og en av oss få en høyere risikobevissthet, og for det tredje må virksomhetene forbedre sin sikkerhetskultur.

Regjeringen tar dette på alvor. Vi har svart på de økende utfordringene gjennom å iverksette tiltak både på sivil og militær side. NSM har en viktig rolle som sektorovergripende fagmyndighet innen forebyggende -sikkerhet, og vi har prioritert å styrke NSM betydelig.

La meg før jeg gir meg komme inn på sikkerhetslovgivningen. Dagens sikkerhetslov er i hovedsak en statssikkerhetslov, som fokuserer på rikets selvstendighet og sikkerhet. Virkelighetsbildet har endret seg betydelig siden loven trådte i kraft i 2001. I dag er det risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor, bredere og mer sammensatt, enn for 15 år siden. Det er behov for å få på plass et oppdatert og moderne sikkerhetslovverk i Norge.

Det er derfor, som dere er kjent med, oppnevnt et Sikkerhetsutvalg, som arbeider med å utrede et nytt lovgrunnlag for forebyggende nasjonal sikkerhet. Mandatet er bredt, nettopp fordi vi ser behov for nytenking på dette området. Sikkerhetsutvalget skal avgi en rapport i form av en NOU i løpet av høsten dette året. Jeg ser frem til utvalgets vurderinger og anbefalinger, og til å få et godt grunnlag for å sikre et helhetlig, robust og fremtidsrettet forebyggende regelverk, som tar høyde for teknologisk utvikling, demografiske endringer og endret sikkerhetsbilde.

 

Kjære venner,

Jeg innledet med å si at vi må samarbeide om å løse sikkerhetsutfordringene. Det er ikke bare NSM eller departementene som kan bidra til økt sikkerhet.

Det gjelder hele samfunnet, den enkelte sektor, den enkelte virksomhet, den enkelte ansatte og ikke minst dere som er her i dag. Dere som er ledere og saksbehandlere fra både offentlig og privat sektor.

Dere har en sentral oppgave, gjennom å være pådrivere og gjennom systematisk arbeid for å bedre sikkerhetskulturen og kompetansen i virksomhetene. Dette reduserer sårbarheter. Målet er at dette arbeidet skal bidra til færre sikkerhetstruende hendelser enn i dag. NSMs sikkerhetskonferanse er et viktig element i det arbeidet.

Bruk derfor tiden her på konferansen godt!

Jeg ønsker dere alle en inspirerende og lærerik konferanse, med godt faglig påfyll.

Takk for oppmerksomheten!

 

Les mer om konferansen hos NSM: https://www.nsm.stat.no/kurs-og-arrangement/sikkerhetskonferansen-2016/