Pandemien har gjort arbeidsmarkedet tøft for nyutdannede

Informasjon om koronasituasjonen endrer seg raskt og kan derfor være utdatert. 

Sjekk temasiden Koronasituasjonen for siste nytt fra regjeringen, eller Helsenorge.no for oversikt over råd og regler om koronaviruset.

Flere nyutdannede sliter med å få seg jobb, flere jobber ufrivillig deltid og flere mener de er overkvalifisert til den jobben de har fått. Pandemiåret 2020 har hatt konsekvenser også for nyutdannede.

Det aller viktigste fremover er å få fart på Norge igjen. Vi skal ta tilbake arbeidsplassene våre som har vært nedstengt, vi skal skape nye jobber i privat sektor og vi skal inkludere flere i arbeidslivet. Det er jobb nummer en, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H). 

Tallene kommer frem i en spørreundersøkelse som ble gjennomført av NIFU. De spurte er personer som fullførte en master- eller bachelorgrad våren 2020. Undersøkelsen ser på nyutdannedes situasjon på arbeidsmarkedet, deres vurdering av fremtidsutsikter og om de er i gang med videre studier. Rapporten gir et øyeblikksbilde og fanger opp situasjonen slik den var i november 2020.

Undersøkelsen viser blant annet:

  • Ledigheten blant nyutdannede med mastergrad økte fra 6,8 prosent i 2019 til 8,5 prosent i 2020.
  • Nyutdannede med mastergrad som arbeider ufrivillig deltid har økt fra 8 prosent i 2019 til 9,6 prosent i 2020.
  • Andelen masterkandidater som oppgir at de er svært overutdannet for jobben, har økt fra 5,5 prosent i 2019 til 7,7 prosent i 2020.
  • Det er en markant økning i andelen som sier at de har valgt videre studier på grunn av at det er vanskelig å finne relevant jobb. For mastere er det en økning fra 17,9 prosent til 26,3 prosent som oppgir dette, mens for bachelorkandidatene i naturvitenskapelige og teknologiske fag er økningen fra 5,4 prosent til 12,6 prosent.
  • Godt over en tredel av respondentene er enig i påstanden om at koronapandemien har svekket deres karriereutsikter.

– Jeg fryktet at ledighetstallene ville se enda verre ut i en tid hvor vi har hatt de mest inngripende tiltakene i samfunnet i fredstid. Næringer har vært nedstengt og på et tidspunkt hadde vi rundt 400 000 ledige og permitterte. Da er det ikke nyansettelser som står på toppen av prioriteringslisten. Men jeg sier meg ikke fornøyd før vi har fått ledigheten kraftig ned. Derfor blir det viktigste fremover å få fart på Norge og skape nye arbeidsplasser, sier Asheim.

Ledigheten rammer ulikt

Humanistiske og estiske fag og samfunnsvitenskapelig fag er mest rammet av den økte arbeidsledigheten, mens natur- og realfag og økonomisk administrative fag er mest rammet av økning i ufrivillig deltidsarbeid. Arbeidsledigheten blant masterkandidatene i natur- og realfag var høsten 2020 godt over nivået for både finanskrisen og oljekrisen.

Blant de fagene som har relativt lav ledighet under krisen finner vi nyutdannede mastere innenfor helse- og sosialfag, lærerutdanning og pedagogiske fag.

Det er også store geografiske forskjeller i hvor hardt arbeidslivet har blitt rammet. Oslo og Viken har blitt mest påvirket, mens Nordland og Troms og Finnmark har merket minst til koronasituasjonen.

Undersøkelsen viser at:

  • Økningen i ledighet har vært klart størst for nyutdannede mastere fra humanistiske og estetiske fag og samfunnsfag, som begge har hatt økningen i ledigheten på 5-6 prosentpoeng til 15 prosent og 11,8 prosent.
  • Fortsatt høy ledighet blant nyutdannede i natur- og realfag. Blant nyutdannede mastere i 2020 er natur- og realfag med en ledighet på 15,3 prosent, det fagfeltet som sammen med humanistiske og estetiske fag har høyest ledighet.
  • Nyutdannede innen natur- og realfag har hatt vedvarende utfordringer i overgangen til arbeidsmarkedet i lang tid. Det samme har innvandrere. Disse utfordringene eksisterer fortsatt, men har ikke blitt forverret av pandemien.

Regjeringens tiltak

  • For å begrense skadevirkningene av koronapandemien for norsk økonomi er det satt inn svært omfattende økonomiske tiltak. I 2020-budsjettet ble det til sammen bevilget 131 mrd. kroner til økonomiske tiltak i møte med pandemien. For 2021 er det bevilget og foreslått 73 mrd. kroner. I tillegg kommer utsettelse av skatteinnbetalinger, låne- og garantiordninger, osv.
  • Blant de viktigste økonomiske tiltakene rettet mot ledige og permitterte er:
    • 1 milliard til arbeidsledige og permitterte (siste krisepakke): Dette skal gå til flere tiltaksplasser, styrking av ungdomsinnsatsen, ekstra kompetansetiltak og opprusting av NAV.
    • 284,5 millioner kroner til kompetansetiltak. Pakken inkluderer 200 millioner kroner til bedriftsintern opplæring i regi av fylkeskommunene, 34,5 millioner kroner til bedre samhandling mellom NAV på regionalt nivå og utdanningssektoren i fylkene, og 50 millioner kroner til bransjeprogram.
    • 140 millioner kroner til styrking av ungdomsinnsatsen. Ungdomspakken inkluderer blant annet tilskudd til bedrifter som tar inn ungdom på sommerjobb, styrket oppfølging av unge på opplæringstiltak, og økt satsing på individuell oppfølging av unge med psykiske lidelser (IPS-ung).
    • Regjeringen vil gjøre det enklere å kombinere dagpenger og utdanning. Regjeringen foreslår nye regler som gjør det langt enklere for arbeidsledige og permitterte å kombinere dagpenger med opplæring og utdanning. Spesielt enkelt blir det å bruke tiden på dagpenger til å ta grunn- og videregående opplæring og fagskole. Regelverket er noe mer begrenset for universitets- og høyskoleutdanning.
    • 139 millioner til utdanning: Koronapandemien har særlig rammet de med lav eller ingen formell kompetanse og de nyutdannede, unge uten jobberfaring, og ledige og permitterte. Pengene skal gå til at flere kan ta utdanning ved siden av for eksempel jobbsøking.
    • Lønnsstøtte på opptil 25 000 kroner per permittert som tas tilbake i arbeid fram til ut juni.
    • I RNB 2021 gikk regjeringen inn for å øke støtten til fleksible og desentraliserte utdanninger med 45,7 mill. kroner. Fleksible utdanningstilbud kan være desentraliserte, nettbaserte, deltidsorganiserte eller samlingsbaserte. Det betyr at man ikke trenger å studere på fulltid eller være på campus for å få tilgang til utdanningene.
  • Blant de viktigste økonomiske tiltakene rettet mot næringslivet er:
    • Totalt er om lag 9,5 mrd. kroner blitt utbetalt gjennom den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet. Hittil i 2021 er det utbetalt over 3 milliarder kroner til om lag 10.000 bedrifter over hele landet. Over 81 prosent av disse har mellom 1 og 49 ansatte. Ordningen er forlenget ut juni 2021.
    • 750 millioner kroner til virksomheter i kommuner som er særlig hardt rammet av smitteverntiltak. Dette kommer på toppen av tildelingen på 1 mrd. kroner i februar under den kommunale kompensasjonsordningen. Regjeringen har også varslet en ytterligere økning på 500 mill. kroner til ordningen.
    • Regjeringen har bevilget ytterligere 1 milliard kroner til omstillingsordingen for event- og reiselivsnæringen. Fra før er ordningen utvidet med en bevilgning på 350 millioner kroner, i tillegg til 250 millioner kroner som ble bevilget i juni 2020.
    • Økt innovasjonstilskudd under Innovasjon Norge: I tillegg har regjeringen bevilget ytterligere 500 millioner kroner til innovasjonstilskudd for små og mellomstore bedrifter i vekst. Dette kommer i tillegg til 2,1 milliarder kroner som ble bevilget til innovasjonstilskudd i 2020.
  •