Historisk arkiv

Vil videreføre samarbeidet med viktige kunnskapsnasjoner

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Høyere utdannings- og forskningssamarbeidet Norge har hatt med Brasil, India, Kina, Russland, Japan og Sør-Afrika har gitt gode resultater. Nå vil regjeringen videreføre Panorama-strategien for perioden 2021-2027.

– Mange av de utfordringene vi står overfor på både kort og lang sikt løser vi ikke alene. Koronakrisen eller klimakrisen kjenner ingen landegrenser, og da kan heller ikke løsningene gjøre det. Derfor er det viktig at Norge og norske universiteter og høyskoler fortsetter å knytte tette båndtil sentrale samarbeidsland, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Målet er å styrke Norges kunnskapssamarbeid, konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av høy kvalitet.

Panoramastrategien har ført til mer og bedre samarbeid
Evalueringsrapporten som ble lagt frem i mars viser at antallet nye samarbeidsprosjekter med Panorama-land med økte med 52 prosent i perioden 2012 til 2018. Av alle samarbeidslandene, er det inngått flest avtaler med Kina.

– Vi får ikke løst de store verdensproblemene uten at de store nasjonene som f.eks. Kina er med på løsningene. Derfor er de et prioritert land for kunnskapssamarbeid, sier Asheim.

Evalueringen viser at vi også har lykkes godt med å realisere målet om å koble forskning og utdanning.

– At norske studenter kan ta studieopphold utenlands der de får muligheten til å jobbe tett på et forskningsprosjekt, har vært svært vellykket. I tillegg til at kvaliteten på utdanningen blir bedre, får studentene også mulighet til å opparbeide seg et internasjonalt nettverk, sier Asheim.

Kunnskapsdepartementet ber om innspill til ny strategiperiode
Panorama-strategien slår fast at samarbeidet skal bygge opp under følgende overordnede prioriteringer:

  • Godt samspill mellom høyere utdanningssamarbeid og forskningssamarbeid
  • Gode koblinger til arbeids- og næringsliv/innovasjon
  • God studentmobilitet, med særlig vekt på gjensidig utveksling som inngår i et bredere faglig/institusjonelt samarbeid
  • Godt samspill mellom bilateralt og multilateralt samarbeid, med særlig vekt på EUs rammeprogrammer for hhv. utdanning og forskning

Disse prioriteringene vil fortsatt gjelde i neste periode, men Asheim ønsker å høre med universitets- og høyskolesektoren om det bør foretas noen oppdateringer og justeringer i strategiens innretning.

– Jeg har en klar oppfatning av at blant annet at FNs bærekraftsmål må fremheves og gjenspeiles i den nye strategien, og jeg ser frem til å få gode innspill fra universitetene, høyskolene og studentene, sier Asheim.

Det kan også bli aktuelt å innlemme flere land i samarbeidet, men det vil først bli vurdert etter at sektoren har gitt sine innspill og anbefalinger.