I Aftenposten 28. oktober skriver Norsk Folkehjelp, Redd Barna og Røde Kors om forslagene fra utvalget som har vurdert det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland. Innspill fra organisasjoner som kjenner konsekvensene av krig for sivile, er viktige.

I neste års statsbudsjett er det foreslått å bruke over 600 milliarder kroner av avkastningen av fondet, mer enn hver fjerde krone av statens utgifter. Alle som er opptatt av å trygge det norske velferdssamfunnet, bør også være opptatt av å trygge pensjonsfondet.

Mer krig og konflikt setter fondet på nye prøver. Selskapenes verdikjeder er mer sammensatte, og mange leverer produkter som er avgjørende for sivile formål, men som også brukes i våpensystemer. Skillet mellom militært og sivilt blir mindre tydelig, ikke minst for de store teknologiselskapene. Konsentrasjonen i aksjemarkedene har også økt. De ti største selskapene i verden utgjør mer enn 20 prosent av fondets samlede aksjeverdier.

Når verden endrer seg, er det ikke gitt at det som har fungert, også vil fungere fremover. Israels krigføring i Gaza viser at enkelte situasjoner krever skjerpet aktsomhet og raskere reaksjoner. Russlands angrepskrig mot Ukraina minner oss om behovet for en sterk vestlig forsvarsindustri. Dessverre er Natos kjernefysiske avskrekking viktigere som følge av Russlands atomtrusler og Kinas atomopprustning.

Norge er en del av denne avskrekkingsstrategien, men pensjonsfondet kan ikke investere i de selskapene som gjør strategien troverdig. Det er et paradoks, og det må debatteres.

Utredningen er sendt på høring, og vi oppfordrer alle interesserte til å sende høringssvar. Slik legger vi til rette for en bred debatt. Regjeringen vil trekke sine konklusjoner når både utredningen og høringsinnspillene er vurdert nøye.

Det er god tradisjon for at viktige veivalg i forvaltningen av fondet bygger på grundige faglige vurderinger og bred politisk forankring. Det er slik vi best trygger fondet.